Braatengården (Kongsvinger)
| Braatengården | |
|---|---|
| |
| Braatengården sommeren 2024. Foto: Oskar Aanmoen
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1902-1903 |
| Første eier: | Amund Braaten |
| Arkitekt: | Frederik Schüssler |
| Byggmester: | Frederik Schüssler |
| Materiale: | Panelt tømmerhus med svalehaleskjøter. |
| Teknikk: | Sveitserstil med elementer i nygotisk panelstil. |
| Formål: | Bolig. |
| Adresse: | Eiler Baanruds veg 6 (Tidligere Fengselsveien 2) |
| Postnummer: | 2212 |
| Sted: | Kongsvinger |
| By: | Kongsvinger |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet |
| Gnr.: | 73 |
| Bnr: | 163 |
Braatengården er en villa i Midtbyen bydel i Kongsvinger. Huset ble reist i 1903 som bolig for skogbestyrer Amund Braaten og hans familie. Huset, som er reist i sveitserstil med elementer av nygotisk panelstil, er tegnet av Frederik Schüssler. Huset ligger i Eiler Baanruds veg som består av tre monumentale villaer i sveitserstil samt teglbygningen til gamle Kongsvinger fengsel fra 1863.
Tidlig historie
Skogbestyrer Amund Braaten (1849-1919), fra Sør-Odal, var en formuende mann og en av Kongsvinger bys rikeste i sin samtid. Da han og familien kom til Nordre Sæter gård i Kongsvinger i 1892 bodde han og familien i gårdens drengestue. Opp igjennom 1890-tallet bygget Braaten opp sin formue ytterliggere og ønsket antakelig en mer staslig bolig for seg og sin familie. Valget falt til slutt på Midtbyen, Kongsvingers splitter nye bydel som skulle binde sammen Øvrebyen og Stasjonsbyen.
Det er motstride informasjon om når Braatengården så dagens lys, noen sier 1903, noen 1904. Årsaken til at noen hevder 1904 er fordi de offentlige registrene stadfester at Amund Braaten fikk grunnbrevet på tomten 23. april 1904. Dette til tross så stod bygningen ferdig året før i 1903. I Riksarkivet i Oslo ligger den første branntaksten over eiendommen. Den er datert 17. oktober i 1903 og stadfester: «Aar 1903 den 17 Oktober afholdtes efter Begjæring af A. Braaten en Brandtakstforretning over hans nyopførte Gaard Matr. 2 ved Fængselsveien i Kongsvinger».
Vi kan da fastslå med sikkerhet av bygget stod ferdig senest tidlig høst i 1903, noe som tilsier at byggingen må ha startet ikke noe senere enn i 1902. Hvorfor ikke Braaten fikk grunnbrevet før april 1904 vites ikke, men det må selvsagt ha vært en avtale mellom han og tidligere grunneier om dette. Vi kan dessuten se at den 11. mars 1903 annonserer Braaten etter en «flink og tro pike» til tjeneste i sin nye villa. Også i 1905, 1909 og 1914 rykker Amund inn en annonse etter tjenestepike i de lokale avisene.
Det er for øvrig også ulike meninger om huset ligger i Midtbyen eller i Øvrebyen. Kongsvinger er jo en by med mange og små bydeler som kan skape uenighet om hvor de faktiske bydelsgrensene går. De fleste nyere lokalhistoriske publikasjoner samt grensene stadfestet av Øvrebyens egen velforening stadfester grensene på en slik måte at hele Eiler Baanruds veg ligger godt innenfor Midtbyens grenser.
Opprinnelige adresse til Braatengården i 1903 var Fengselsveien 2.
Arkitekt og arkitektur
Alle bolighusene i Eiler Baanruds veg er tydelige sveitserhus, men de er ikke rene sveitserhus. Sveitserstilen oppstod i Nord-Europa allerede på 1840-tallet og var inspirert av byggestilen i Alpene. Utskjæringer og konstruksjon ble så tilpasset Nordeuropeisk smak og var den dominerende arkitekturformen i Norge fra mot 1890-tallet. Parallelt med sveitserstilen finner vi også klare innslag av stilarten nygotisk panelstil i Braatengården sin fasade.
Braatengårdens utskjæringer er meget omfattende, i hvert fall til sammenligning med sine naboer. Midtgavlens nedsenk i andre etasje og bruk av flere spissbuer er typisk nygotisk panelstil, og veldig utypisk ren sveitserstil. Sidegavlenes sirkelornamentikk er derimot et ekstremt utbredt innslag i Kongsvingers sveitserhus. Selv om mange av Kongsvingers sveitserhus nå er revet finner vi denne sirkelornamentikken tydelig på blant annet Kongsvinger stasjon.
Det å finne ut hvem som var arkitekten bak Braatengården har vært en utfordring. Bygget inneholder elementer som ble brukt hyppig av den tyske byggmesteren Johan Heinrich Günther Schüssler. Han virket i Kongsvinger i mange år og var en stor bruker av sirkelornamentikk i sidegavlene på sine bygg. Derimot døde Schüssler i 1898, fem år før Braatengården stod ferdig. Både arkitektur-historiker Geir Tandberg Steigan og kunsthistoriker Jens Christian Eldal har nevnt Braatengården i sine artikler og bøker om norsk sveitserstil men fastslo heller ingen klar arkitekt bak huset.
Nasjonalmuseets avdeling for arkitektur besitter en stor andel arkivmateriale etter norske arkitekter. Blant kildene finnes en regnskapsbok fra Carl Frederik Schüssler, Günther Schüssler sin sønn. I boken som er datert 1901 står det skrevet kort og godt «Revidering av tegninger over Braatens gaard i Kongsvinger, fakturert 85 kroner.» Så mest sannsynlig er det Carl Frederik Schüssler som er arkitekten og byggmesteren bak Braatengården. Verdien av 85 kroner i 2022 tilsvarer 6.800 kroner. Dette var da bare en revidering, de fulle tegningene kostet nok adskillig mer. Arkivet etter Schüssler er veldig mangefult, så Braatengården nevnes kun denne ene gangen.
Carl Frederik Schüssler ble født i 1858 og var den eneste av sin fars 15 barn som fulgte samme yrkeskarriere som sin far. Gjennom sitt liv brukte han som regel kun navnet Frederik. Han fikk sin utdannelse i farens fødeland, Tyskland. Selv om han aldri ble like kjent som sin far er det den gjengse oppfatning at han bidro i mindre eller større grad i de fleste av sin fars byggeprosjekter etter 1880. Frederik bodde selv i Kongsvinger mesteparten av sitt liv, mellom 1887-1898 og igjen fra 1899-1903 bodde han i Brugata i Midtbyen. I 1898 emigrerte han til USA, men han trivdes ikke og returnerte til Norge allerede året etter. Av hans mest kjente arbeider finner vi Vålerenga kirke i Oslo. Frederik Schüssler døde i en alder av 71 år i 1929 og i hans nekrolog står det bekreftende at han oppførte en rekke private villaer i Kongsvinger, Solør og Odalen. Han skal også ha fungert som byggmester for flere villaer på Hamar.
Branntaksten fra 1903
Branntaksten fra 1903, som ligger i Riksarkivet, stadfester først husets mål. Deretter får vi vite at taket var dekket originalt med skifer og at kjelleren inneholdt blant annet ett bryggerrom. Første etasje var inndelt i kun fire værelser, de var alle malt og i tre av værelsene var det gipsrosetter i taket. I andre etasje var det fem værelser og to kleskott. Andre etasje hadde også innlagt bad. Bygget hadde i 1903 to piper, 24 vinduer, ti doble og 20 enkle dører, en steinovn og ni kakkelovner, en komfyr og varmeapparat til varmtvannsledning.
Det å ha opplegg for varmt vann i 1903 var også meget sjeldent og kostbart, spesielt i distriktene. Bygget ble i 1903 taksert til 26.500 kr. Braatengården hadde også et todelt uthus i bakgården. Her var det hønsehus, stall, utedo og redskapsboder, den ble taksert til 3.010 kroner.
At Braatengården ble bygget både med innlagt vann og strøm i 1903 var virkelig topp moderne. Dette gjør Braatengården til Kongsvingers aller eldste hus som ble bygget med tanke på å ha innlagt strøm. Årsaken til dette var fordi elektrisitetsverket på Lier ble bygget i samme periode, det stod ferdig i 1904 og skulle forsyne byen med strøm. Braatengårdens eier Amund Braaten var skogsbestyrer blant annet over skogen til Lier gård og hadde eierinteresser i elektrisitetsverket.
Eiere
Etter Amund Braatens død i 1919 overtok enken Thora eierskapet i Braatengården. Thora var hjemmeværende husfrue og allerede sterkt engasjert i Kongsvinger husflidsforening. Hun fortsatte å bo i leiligheten i husets først etasje med en tjenestepike etter mannens død. Sønnen Terje Braaten bodde i andre etasje med sin familie. På 1930-tallet ble leiligheten i andre etasje pusset opp og leid ut på det åpne markedet. Thora Braaten stod da som ansvarlig for dette og leide ut andre etasje for 125 kr måneden. Sønnen Terje Braaten og hans familie flyttet da inn i første etasje sammen med Thora som begynte å bli hjelpetrengende. Thora Braaten døde på lille julaften i 1944, hun ble 87 år gammel, og bodde i Braatengården til det siste.
Etter Thora sin død i 1944 overtok sønnen Terje eierskapet i Braatengården etter at han kjøpte ut sine søsken. Terje var som sin far også skogbestyrer. Terje Braaten solgte huset i 1953 og med det gikk det ut av Braaten-familiens eie etter 50 år.
Da Terje Braaten solgte huset i 1953 var dette til Odd og Alfhilde Kristin Widnes. Odd Widnes drev et firma som utførte gravearbeider i byen og omegn. Odd og Alfhild solgte Braatengården etter kun tre års eierskap til Kiær & Co i 1956 og flyttet til Oslo. Kort tid etter at Braatengården ble en firma-eiendommen ble Kiær & Co kjøpt opp av Borregaard-konsernet. De neste årene bodde det mange mennesker i Braatengården, da eiendommen fungerte både som direktørbolig, bestyrerbolig og arbeidsleiligheter.
Borregaard-konsernet solgte huset i 1979 til familien Wetterhus som eide bygget frem til 2001. Oversykepleier Johanne Wetterhus var engasjert i Kongsvinger Høyre en årrekke og hadde flere perioder i kommunestyret. Hun var fra 1995-96 Kongsvingers ordfører og ble med det Kongsvingers første valgte kvinnelige ordfører. Vidar Borge, som kjøpte huset i 2001 fra Wetterhus, solgte i 2022 huset til historiker Oskar Aanmoen.
Kilder
- Aanmoen, Oskar. (2024). Historien om Amund Braaten og Braatengården i Kongsvinger. Privat trykk.
- Riksarkivet: Norges Brannkasse: Branntaksprotokoller: Hedmark: Kongsvinger: Eiler Baanruds veg. RA/S-1549/e/Ed/L/006.
- Riksarkivet: A/S Lier, Varald og Bogen. Landbruksdepartementet 1933-1936. RA/S-1252/F/Fd/Fda/L0019/0018.
- Riksarkivet: And. H. Kiær & Co. 430. Region Øst, 1 distrikt. RA/S-5362/F/Fc/L0010/000a.
- Eldal, Jens Christian. (1998). Historisme i tre: "sveitserstil", byggeskikks-romantikk og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet. Oslo: Universitetet i Oslo.
- Steigan, Geir. (2000). Kongsvinger - Eiler Baanruds vei 6. Oslo: Artemisia.
- Brynn, Olaf. (1929). Kongsvinger: En historisk oversikt 1682-1854-1929. Kongsvinger: Solør-Odal Historielag.