Ånmoen
| Ånmoen | |
|---|---|
| Alt. navn: | Aanmoen, Arnemo |
| Rydda: | En gang på 1200-tallet. |
| Sted: | Hof i Åsnes, Innlandet. |
| Sokn: | Hof sokn |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Åsnes kommune |
| Gnr.: | 193 |
Ånmoen (også kjent som Aanmoen) er en gård i Hof sogn i dagens Åsnes kommune i Innlandet fylke.
Navnet Ånmoen/Aanmoen antas å stamme fra sen vikingtid da plassen som gården ligger på ble ryddet for første gang. Grunnen til at man ikke finner noen særlige skriftlige beretninger om navnet før 1500-tallet er at gården lå øde under og etter Svartedauden, da underlagt Mo og senere Østmo.
Den kjente navnforskeren O. Rygh omtalte gårdsnavnet i sine verker over norske gårdsnavn på 1800-tallet, hans teori er at Aanmoen er satt sammen av de to ordene "Aan" og "Moen". Aan er en forkortet muntlig form av Åne, som igjen er den norrøne versjonen av dagens mannsnavn Arne. Moen derimot er betegnelsen for å beskrive et sted, da helst en meget svak åsside.
Kort fortalt, Aanmoen sin dirkete definisjon er "moen til Arn"e eller "Arne sin mo". Dette styrker igjen en eventuell teori om at den aller første gårdbrukeren het Arne (Åne).
I dag skriver slekten navnet sitt med to A-er, mens selve gårdens navn skriver med Å. Dette skyldes at når Norge var underlagt Danmark ble både gård og slekt skrevet på dansk, da med to A-er. Dette forandret seg ved unionsoppløsningen i 1905 da en sterk fornorskingsprosess begynte. Dette førte til at alle gårder, enten slekten ville det eller ei som før skrev sitt gårdsnavn med to A-er gikk over til Å.
Likevel har da slektens medlemmer fra denne tiden konsekvent fortsatt å skrive navnet med to A-er. Slik kan man si at gårdens navn er originalt, mens slekten fortsatt bruker den danske skriftmåten av navnet.
Historie
Gården Ånmoen ble utskilt som egen fullgård i 1661. Da fra Gården Østmo Mellem som igjen var utskilt som fullgård i 1627. Østmo Mellom var igjen skilt ut fra Østmo, en gård skilt ut av gården Mo i vikingtiden.
Tidlig historie
Østmo var et av de største brukene i hele Solør allerede under middelalderen. Østmo var så stor at det fantes to bruk på gården alt før Svartedauden. Disse to gårdene er kjent som Nordre og Søndre Østmo. Med tiden vokste det fram også bygninger og bosetninger mellom Nordre og Søndre Østmo. Dette område ble derfor kjent som Mellom eller Mellem-Østmo, et navn som også er brukt er Melgarden.
En av gårdene som vokste seg frem i område ved Mellom-Østmo var det som ble gården Ånmoen.
Gården Aanmoen vokste frem allerede i tidlig middelalder. I Hof bygdebok er det skrevet at gården var i flere hundre år en ødegård og det er mye sannsynlig at gårdens befolkning omkom under Svartedauden ettersom gården omtales som ødegård. Likevel, det var i tidlig middelalder at gårdens navn vokste frem.
Åne som var gårdens første bruker bodde nok på gården senest på det tidlige 1300 tallet antakelig på 1200-tallet.
Ånmoen er oppført som underlagt Nordre-Østmo i 1561 og under Søndre-Østmo i 1623. Mellom-Østmo vokste frem som selvstendig bruk tidlig på 1600-tallet og gården ble da underlagt Mellom-Østmo i 1627. Mellom Østmo bestod opprinnelig av gården Aanmoen og gården Melgardstunet. Senere inngikk også gården Mikkelsrud, som også er kjent som Stampen, under Mellom-Østmo.
Den første brukeren vi kjenner navnet på var Erik Knutsen, han brukte gården i perioden 1627-1650.
Gården hadde under Erik Knutsen egen mølle, noe som ikke var så vanlig på denne tiden. Denne kverne skal ha ligget ved Skogfoss, det som i dag omtales som Dånåsen. Av dyr holdt gården 1 hest og totalt 15 kuer i 1667. Året 1667 hadde man måtte bruke 14 tønner såkorn for å så avlingene. Dette tilsier at gården hadde et relativt stort område med dyrkbar mark.
I matrikkelen fra 1723 står det at gården hadde en god jordart, men jorda tok lett skade hvis Glomma gikk over sine bredder. Gården ble beskrevet liggende i solsida og var lett å drive. Gården hadde ingen seter i 1723, den kom til senere. Det ble holdt 2 hester, 12 kuer, 9 sauer og 8 geiter, noe som er betydelig mere enn i 1667. Det er oppført at gården dyrket mest havre, men også bygg og blandkorn.
Nyere historie
Gården ble delt opp i to selvstendige bruk i 1815. Østre-Ånmoen og Vestre Ånmoen ble overdratt til forhenværende eier sine to eldste sønner og antallet beboere på gården vokste utover første halvdel av 1800-tallet. Gården ble igjen oppdelt. Vestre-Aanmoen ble i 1856 delt til igjen to bruk, mens Østre-Aanmoen ble også delt i to i år 1856. Ved utgangen av 1856 var det fire selvstendige gårdsbruk på Aanmoen, med totalt 27 beboere. De to brukene på vestre-Aanmoen ble henholdsvis forent til ett bruk i 1894. Hele denne perioden gikk gården aldri ut av familien.
Noteringer fra diverse folketellinger opplyser at omkring 1865 til 1900 bestod hovedinntekten av potet, men mindre avlinger med både bygg, havre og blandkorn ble dyrket. På de totalt 4 Aanmoen-gårdene som ble opplyst om av folketellinga fra 1865 viser det seg at det ble holdt svin, får, hester og storkveg på gårdene også.
På 1900-tallet bestod Ånmoen av tre bruk. Disse brukene gikk på 1900-tallet ut av den familien som kjøpte det på midten av 1700-tallet. Vestre-Ånmoen gikk ut av familiens eie i 1902, da den ble oppkjøpt av medlemmer fra Helstad-slekten. Østre-Ånmoen bruk 3, gikk ut av familien ved oppkjøp av Kordal-slekten i 1921. Østre-Ånmoen bruk 4 forble i familiens eie fram til 1977. Det er etterkommerne av beboerne på bruk fire som fortsatt har Aanmoen-navnet som slektsnavn.
Skogdriften
Skogsdrift har alltid vært en viktig inntektskilde for gårdene som ligger langs Glomma, også på Aanmoen. På 1700-tallet var skogen kun brukt som beitemark til gårdenes geiter og storfe, man felte også trær til egen bruk, som å bygge bygninger, lage utstyr og som fyringsved. Opp gjennom 1800-tallet fikk bøndene større tilgang på utstyr som gjorde arbeidet på gården lettere, på den måten hadde man tid og anledning til å skaffe gården en ekstra inntektskilde.
Aanmoen gjorde som de fleste andre gårdene, de fløtet tømmer nedover Glomma. Norsk tømmer hadde alltid vært en ettertraktet vare og ga gode inntekter til bøndene. Aanmoen-gårdene hadde også store skogsområder som var underlagt gårdene og hele Østberget samt nesten all skog rundt Hukusjøen var eid av slekten Aanmoen. Det var ikke før slutten av 1800-tallet at tømmerfløterne ble kartlagt av staten.
Andre verdenskrig
Gården Ånmoen var også en av holdeplassene på en mye brukt flyktningrute for nordmenn under andre verdenskrig. Den omtalte flyktningruta "Spikern" gikk fra Oslo via Eidsvoll og inn i Nord-Odal, hvor Aanmoen var en av holdeplassene på vei inn i Sverige. Det er blant annet skildret at første gang Aanmoen var i bruk for flyktninger var i 1941, da tre russiske krigsfanger ble hjulpet inn i Sverige via Ånmoen.
Eiere
Eiere av Ånmoen udelt
| År | Navn | Notat |
|---|---|---|
| 1627-1650 | Erik Knutsen | Fra Arneberg-slekten. |
| 1650-1682 | Alf Eriksen | Sønn av forrige eier. |
| 1682-1721 | Knut Alfsen | Sønn av forrige eier. |
| 1721-1727 | Eggert Minch | Leide gården av Arneberg-slekten. |
| 1727-1743 | Peder Jonsen | Kjøpte gården fra Arneberg-slekten. |
| 1743-1747 | Halvor Olsen | Kjøpte gården av forrige eier. |
| 1747-1756 | Erik Gundersen | Kjøpte gården av forrige eier. |
| 1756-1757 | Halvor Olsen | Samme Halvor som eide gården 1747-56 kjøpte gården tilbake. |
| 1757-1766 | Einar Larsen Uggerud | Kjøpte gården av forrige eier. |
| 1766-1792. | Ole Pedersen Sørgården Lundeby | Kjøpte gården av forrige eier, regnes som stamfaren til slekten som tok navnet Aanmoen. |
| 1792-1815 | Peder Olsen Ånmoen | Arvet gården av sin far, delte gården i 1815 til Østre og Vestre Ånmoen og ga hver del til sine to eldste sønner. |
Eiere av Østre Ånmoen
| År | Navn | Notat |
|---|---|---|
| 1815-1856 | Ole Pedersen Aanmoen | Fikk Østre Ånmoen av sin far i 1815. |
Eiere av Vestre Ånmoen
| Bruk | År | Navn | Notat |
|---|---|---|---|
| Udelt | 1815-1853 | Amund Pedersen Aanmoen | Fikk Østre Ånmoen av sin far i 1815, gården delt til bruk 1 og bruk 2 ved Amunds død i 1853. |
| Bruk 1 | Christian Amundsen Aanmoen | 1853-1887 | Arvet halve Vestre Ånmoen av sin far, overdro så gården til sin svigersønn. |
| Bruk 1 | Emil Kristiansen Einarsrud. | 1887-1894 | Solgte gården til Peder Aanmoen som eide fra før Vestre Ånmoen bruk 2. |
| Bruk 2 | Peder Amundsen Aanmoen | 1853-1885. | Fikk Østre Ånmoen av sin far i 1815, gården delt til bruk 1 og bruk 2 ved Amunds død i 1853. |
| Bruk 2 | Amund Pedersen Aanmoen | 1885 | Skrev gården over samme år på sin sønn. |
| Forent | Peder Aanmoen | 1885/1894-1902. | Fikk bruk 2 av sin far i 1885 og kjøpte bruk 1 i 1894, forente så Vestre Ånmoen til en gård. |
| Forent | Peter Amundsen Helstad | 1902-1927 | Kjøpte gården av sin onkel Peder Aanmoen. |
Slekten
Utdypende artikkel: Arnveig Melbye
Slekten Aanmoen nedstammer fra Lundeby-slekten som igjen stammer fra Våler kommune i Solør. Slekten Aanmoen ble til da Ole Pedersen Sørgården Lundeby kjøpte gården Ånmoen i 1766, og ga den i gave til sin sønn. Det er Ole P. Sørgården Lundebys eneste sønn, Peder Olsen, som er den første brukeren på gården Ånmoen. Med dette legger han grunnlaget for den fremtidige bruken av Aanmoen som slektsnavn.
Slekten etter Peder Olsen Aanmoen styrer fra 1766 gården Aanmoen helt frem til siste bruk (bruk 4) overdras til Helstad-slekten i 1977. Utover 1700- og 1800-tallet har slekten mange navnbærere, men de fleste sidegrenene flettes senere inn i andre Solør-slekter med årene.
Flere deler av familien har utvandret, både til USA på 1880-tallet og Canada på 1920-tallet. Etterslekten etter de utvandrede bærer ikke slektsnavnet i dag.
Samtlige av slektens navnbærer i dag er etterkommere av Martin Aanmoen (1880-1959) og hans hustru Ola Aanmoen, født Rølla (1891-1961).
Martin Aanmoen ble født på Aanmoen bruk 4 den 27. desember 1880 og døde 28. juni 1959. Martin vokste opp på Aanmoen gården bruk 4, sammen med sine seks andre søsken. Martin giftet seg med Olga Rølla, fra gården Rølla som ikke ligger langt fra Aanmoen-gården. Olga og Martin bodde en lengre periode på bruk 4 hvor Martin hjalp sin far med gårdsarbeidet og fungerte også som selvstendig skogsarbeider.
I 1918, 38 år gammel kjøpte Martin sin egen gård, Hundbuberget i Grue kommune. Her stiftet han sin egen familie og fikk ni barn, seks gutter og tre jenter, de som i dag heter Aanmoen er alle etterkommere av Martin sine barn. Gården Hundbuberget er fortsatt i familiens eie.
Per 2025 har slekten 27 navnebærere.
Kjente navnbærere:
- Tomas Aanmoen: Partner i advokatfirmaet Schjødt.
- Ellen Aanmoen: Leder av Skandinavisk endodontiforening mellom 1994 og 1996.
Husmannsplasser
- Foseid: Bruksnummer 8. Bebodd senest i 1856. Forlatt omkring 1909.
- Utgård: Bruksnummer 9. Var husmannsplass under Ånmoen frem til den ble skilt ut som egen gård i 1871.
- Kirkemokvern: Bruksnummer 10. Lå på gårdens grense mot Kirkemo. Var i bruk på 1840-tallet. Også kjent under navnet Kvernbakken.
- Dunderholsteppa: Bruksnummer 11. Ukjent når tatt i bruk, solgt i 1931.
- Klokkarstua: Bruksnummer 12. Hovedhuset var den gamle klokker-bygningen flyttet fra Nordre Østmo. Var i bruk på 1850-tallet, solgt til Nordre Østmo sent 1850-tallet.
- Vestmo: Bruksnummer 13. I bruk fra 1870-tallet en gang, forlatt i 1918.
- Helstadberget: Bruksnummer 14. Kjøpt fra gården Helstad i 1876. Solgt i 1903 tilbake til Helstad.
- Rønåsberget: Bruksnummer 17. I bruk fra senest 1789, solgt i 1850.
- Bjørkåsteppa: Peder Aanmoen kjøpte plassen i 1916 og la den under Vestre Ånmoen, han solgte den i 1918.
- Moe: Eid av Vestre Ånmoen fra 1910 til 1950.
- Bentstua Dånåsen: Solgt ut som egen eiendom i 1877.
- Korsmo: Solgt ut som egen eiendom i 1918.
Fradelte bruk
Delt fra Vestre Ånmoen:
- Bnr. 14 – Viken, i 1903
- Bnr. 20 – Østmofeltet, i 1930
- Bnr. 29 – Sunde, i 1948
Delt fra Østre Ånmoen bruk 3:
- Bnr. 22 – Østmofeltet, i 1930
- Bnr. 30 – Sunde, i 1948
Delt fra Østre-Ånmoen bruk 4:
- Bnr. 23 – Østmofeltet, i 1930
- Bnr. 28 – Sunde, i 1948.
Ånmoteppa
Ånmoteppa var Ånmoens sæter fra senest 1750 og frem til 1832 da den ble omgjort til en husmannsplass.
Plassen ble lagt øde omkring år 1900.
Kilder og litteratur
- Aanmoen, Oskar (2013). Aanmoen 1346-2013 (på norsk) (1. Utgave utg.). Lørenskog: Privat trykt. ISBN 978-82-303-2399-1.
- Aanmoen, Oskar (2014). Gården Ånmoen og dens slekt fra 1766 til moderne tid. Genealogen. ISSN 0807-2191. (1), s 29-32.
- Aanmoen, Oskar (2014). Solørætten Aanmoen og dens slekt fra 1766 til moderne tid. Slækt & slekt. ISSN 0804-063x. (1), s 5-10.
- Aanmoen, Oskar (2015). Det Hofske skiløperkompani 1640-1826. Solør-Odal tidsskrift nr. 3/2015, side 4-18. Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. Publisert av Anno museum.
- Aanmoen, Oskar (2016). Slektsforbindelsen mellom familien på Aanmoen og Aasness. Slækt & Slekt, nr. 1/2016, side 4 til 8. Solør Slektshistorielag. ISSN 0804-063x.
- Aanmoen, Oskar. (2017). Aanmoen-slektens innenriksforflytninger før 1930. Slækt & Slekt nr. 2/2017, side 4-8. Solør Slektshistorielag. ISSN 0804-063x.
- Aanmoen, Oskar. (2018). Slekten Aanmoen 100 år på Hundbuberget gård. Slækt og Slekt nr. 2/2018. Side 6-9. Solør Slektshistorielag. ISSN 0804-063x.
- Aanmoen, Oskar. (2021). Amund Amundsen Aanmoen og hans reise til den nye verden. Sopelimen, nr. 2/2021. s. 18-26.