Brandval kirke
Brandval kirke | |
---|---|
![]() | |
Brandval kirke. Foto: Oskar Aanmoen (2025).
| |
Sted: | Brandval i Kongsvinger kommune |
Byggeår: | 1651 |
Endringer: | Restaurert |
Kirkegård: | Brandval kirkegård |
Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
Bispedømme: | Hamar bispedømme |
Prosti: | Solør, Vinger og Odal prosti |
Prestegjeld: | Brandval prestegjeld |
Fellesråd: | Kongsvinger kirkelige fellesråd |
Sokn: | Brandval sokn |
Materiale: | Tømmer |
Sitteplasser: | 330 |
Brandval kirke har navn Guds Aasyns kirke og er en nygotisk korskirke fra 1651 bygd i tre. Den ligger på østsida av Glomma på Brandval i Kongsvinger kommune.
Kirken var i sin tid i Grue prestegjeld. I 1863 ble Brandval sogn utskilt til eget prestegjeld, som utgjorde den nordlige del av Kongsvinger og i tillegg omfattet Roverud kirke og Lundersæter kirke.
Brandval kirke er en av Glåmdals eldste kirker og har gjennomgått betydelige endringer siden oppføringen i 1651. Kirken har en unik konstruksjon med krysshvelv av tre og har vært et viktig historisk og kulturelt samlingspunkt i regionen. Gjennom århundrene har den gjennomgått flere omfattende renoveringer, men mange av de gamle elementene har blitt bevart og gjeninnsatt, noe som gjør kirken til et verdifullt historisk monument i norsk kirkearkitektur.
Historie
Brandval kirke har en rik og lang historie som strekker seg tilbake til midten av 1600-tallet. I et kongebrev signert av kong Fredrik III den 29. august 1648, ble det gitt tillatelse til å bygge en ny kirke for å erstatte de to små og forfalne annekskirkene Fyrilunda og Berga. Den nye kirken ble reist på Brandvold gård og fikk navnet Brandval annekskirke. Den ble ferdigstilt og tatt i bruk i 1651.
Byggmester Erich Olsen ledet arbeidet med kirken, som opprinnelig var en tømmerkirke med tjærebredt utvendig treverk og takspon. Innvendig var veggene panelt, og kirken var sannsynligvis uten maling. Kirkerommet var preget av trehvite utskjæringer på altertavlen og prekestolen. Et imponerende tårn med fire mindre tårn i hjørnene sto sentralt på kirken.
Sokneprest Lars i Grue forskutterte hele byggesummen på 1477 riksdaler og 10 skilling, et beløp som kongen senere tilbakebetalte i avdrag over en periode på 50 år.
Etter Den store nordiske krig (1700–1721) var statskassen tom, og kong Fredrik IV solgte kirkene for å skaffe inntekter. I 1723 ble Brandval og Grue kirker solgt til Colbjørn Olsen Stemsrud og kaptein Adolph Carl Helm for 805 riksdaler. Senere samme år solgte de kirkene videre til gårdbrukerne i Grue og Brandval.
Brandval kirke huser Norges første minnesmerke over falne soldater fra den siste krigen. Bautasteinen ble avduket 12. oktober 1940 og har en inskripsjon fra Henrik Wergeland. Avdukingen ble en stor begivenhet, med gudstjeneste, korsang og over 1000 fremmøtte.
Arkitektur
Brandval kirke er en korskirke med korte korsarmer. Hovedskipet har krysshvelv av tre, mens sideskipene har tønnehvelv. Denne konstruksjonen er unik i Norge, ettersom Brandval kirke er den eneste bevarte kirken fra 1600-tallet med krysshvelv av tre. I tillegg er kirken et tidlig eksempel på innvendig bordkledning i en tømmerkirke.
I 1839 gjennomgikk kirken en større renovering. Det gamle tårnet, som var i dårlig forfatning, ble erstattet med et enklere, lavere tårn. Taket ble lagt om med teglstein, og kirken ble panelt og malt utvendig. Innvendig ble gulvet fornyet, og det ble bygget gallerier. I 1844 ble det første orgelet anskaffet.
Den største ombyggingen fant sted i 1876–77. Under ledelse av byggmester Ole Bergqvist ble det reist et nytt stort tårn og våpenhus i vestgavlen, samt sakristi i østgavlen. Ny panel ble satt opp utvendig, og mye av det gamle inventaret, inkludert altertavlen, prekestolen og kirkestolen til Helm, ble fjernet og lagret. En ny altertavle malt av Christen Brun ble satt inn.
Inventar
Den originale altertavlen, skåret av Lauritz Lauritzen i 1651 og malt av Thomas Blix i 1728, ble fjernet i 1877 men gjeninnsatt i 1966–67. Tavlen viser Kristi korsfestelse nederst, Kristi oppstandelse og himmelfart i midten, og den seirende Herre øverst.
Prekestolen, også skåret av Lauritz Lauritzen og malt av Thomas Blix, ble fjernet i 1877, men senere satt tilbake på plass i 1966–67.
Døpefonten i kirken er en kombinasjon av en sekskantet overdel fra 1651 og en eldre kleberstensdøpefont fra perioden 1175–1250, som dermed er kirkens eldste inventar.
Kilder
- Brandval menighetsråd (2001). Brandval kirke 350 år : glimt fra kirkens historie : Brandval menighet de siste 25 år.
- Brandval kirke, Artemisia.no
- Kongsvinger kirkelige fellesråd
Koordinater: 60.31548° N 12.01379° Ø