Finnskogrunden er en historisk vandrerute som går i området rundt innsjøen Møkeren i Kongsvinger kommune. Runden er på cirka 60 kilometer og følger hovedsakelig sti, noe grusvei og en liten del asfaltert vei. Naturlig start- og sluttpunkt for ruta er Austmarka sentrum, men runden kan gås fra en rekke startpunkter, eller bitvis. Ruta som beskrevet her går fra Austmarka med klokka. Ruta er tilrettelagt og merket av DNT Finnskogen og Omegn.
Fra Austmarka bygdetun følges merkingen langs fylkesveien og over elva. Ved veistumpen «Svingen» tar ruta av mot vest. Stien kommer etter hvert inn på Austmarkaleden og denne følges videre nordover. Videre følges sti og kjerrevei nordover i furuskog og litt myrlende til Toppenso og Opset og nordover til overnattingshytta Høgmo, som er Fagernes utmarkslags hytte. Videre følges skogsbilvei til Øvre Masterud passeres og E16 krysses. Turen går videre over nye furumoer innunder Sæterberget. Avstikker opp til toppen er verdt klatringen: « Dronningens utsikt» er ett av de aller beste utsiktspunktene på hele Finnskogen og verdt en avstikker. Merkingen tar deg videre over Tobakberget og så nedpå skogsbilveg ved Mengen. Snart krysses fylkesveien og man begynner på stigningen mot Oppkjølberget, som også byr på flott utsikt. Les mer …
 Et tog i retning Stockholm mellom Nerdrum og Fetsund på Kongsvingerbanen. Foto: Leif-Harald Ruud (2023)  Kongsvinger stasjon i 2007. Foto: Trond Strandsberg ble åpnet 3. oktober 1862, og den strakte seg fra Lillestrøm til Kongsvinger. Den ble forlenget til Magnor og knyttet til det svenske jernbanenettet i 1865, og banestrekningen fram til riksgrensa fikk navnet Grensebanen. Denne hadde fra 1918 den 14 km lange sidelinjen Vestmarkalinjen som gikk fra Skotterud stasjon og hadde primært godstrafikk, men også begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.
Lengden fra Lillestrøm til grensa er 121,7 km. I 1951 ble Kongsvingerbanen elektrifisert.
Stortinget vedtok i 1857 å bygge banen, og den ble kostnadsberegnet til 7,4 millioner kroner. Kongsvingerbanen er Norges første jernbanestrekning som ble bygd med statlig aksjemajoritet. Staten sto for 88,4 % av aksjene, private for 4 % og kommuner, amtskommuner og sparebanker for 7.8 %.
Arkitekter for flere av stasjonsbygningene fram til Kongsvinger var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, fra Kongsvinger til riksgrensa Georg Andreas Bull. Bygningene som ble bygget i sveitserstil, er i dag fredet. Omkring stasjonsbygningene vokste det opp større og mindre trafikknutepunkt og stasjonsbyer. Les mer …
 Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler. Foto: Ukjent (ca. 1930) Sætersundet (gnr. 54/6) er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Søndre Sæter i tidligere Vinger kommune.
Plassen har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted siden behovet for overfart over Glomma mellom Sæter og Søndre Rustad var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær Kongsvinger 4 km lenger sør. Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien. Les mer …
 Portrett av Christen Scmidt (født 22. februar 1727 i Vinger, død 6. oktober 1804 i Christiania) var superintendent av Christiania fra 1773 til sin død.
Han ble student i 1745 og tok teologisk embetseksamen i 1748. Han hadde først en tid som huslærer i Norge. Han virket som skipsprest fra 1752, og var i den forbindelse blant annet på Trankebar. Fra 1759 var han sokneprest i Nebbelunde på Lolland. I 1769 ble han utnevnt til sokneprest i Asmindrød på Sjælland og samtidig slottsprest på det kongelige slott Fredensborg. Dette plasserte ham midt i begivenhetenes sentrum under Johann Friedrich Struensee tid som de facto statsleder. Schmidt deltok aktivt i sammensvergelsen som førte til at Struensee og Brandt ble avsatt i januar 1772 og henretta april samme år. Som belønning for sin rolle i hendelsene ble Schmidt utnevnt til dansk hoffprest. Han ble så utnevnt til superintendent (biskop) i Christiania i 1773, et embete han innehadde til sin død.
I sin tid som superintendent ble han kjent som en «tuktemester». Han krevde orden i rekkene, og nedsatte en rekke ganger prosteretter mot prestene i stiftet. Han var, i motsetning til sin sønn Frederik Schmidt, teologisk konservativ. Mens sønnen ble kjent som en fremtredende representant for opplysningsteologien, er faren blitt karakterisert som en «senfødt representant for ortodoksien» (Valkner), med front både mot opplysningsteologene og mot pietismen. Men både biskopen og sønnen ble kjent som motstandere av herrnhutisme og haugianismen. ( Hans Nielsen Hauge virka som predikant i perioden 1796 til 1804, det vil si i Schmidts siste åtte år som superintendent.) Les mer …
 Martinius Foseid (1852-1922) var en av de største landhandlerne i Lillestrøm. Han satt i kommunestyret i flere perioder der han representerte Venstre. Foto: Akershusbasen. (1852-1922) var fra Brandval i Solør. Han kom til Lillestrøm i 1883, og etablerte samme år en landhandel som etter kort tid ble en av stedets største forretninger. Vareutvalget ble etter hvert utvidet, og landhandelen fikk navnet Martinius Foseid. Kolonial, manufaktur, kraftfor og gjødning. Handelshuset ble kalt Foseidgården, og bygningens hjørne mellom Storgata og Voldgata ble kalt Foseidhjørnet.
I 1890 giftet han seg med Karen Marie Olsdatter Sørum (f. 1868). Hennes far, Ole Sørum, som eide og drev gården Vestre Sørum, eide også store grunneiendommer i Lillestrøm. Martinius Foseid fikk leid og kjøpt flere tomter av svigerfaren der han satte opp bygninger til ulike formål.
Foseid var ordfører i Lillestrøm bygningskommune i ni år. Dessuten var han medlem i Skedsmo herredsstyre og formann i skolestyret. Som forretningsmann hadde han flere tillitsverv. Blant annet var han formann i Lillestrøm handelsstands forening og medlem av direksjonen i Kjøpmannsbanken i Kristiania.
Foseidhjørnet var i flere tiår et møtested der menn møttes på ettermiddagstid, særlig i helgene, og uformelt diskuterte tidsaktuelle spørsmål. Noen ganger ble tvister oppgjort, og det hendte at slagsmål forekom etter heftige diskusjoner. Les mer …
| Vingers Sparebank
|
|
| Den tidligere Vingers Sparebank i Kongsvinger. Foto: Cato Edvardsen(2009)
|
| Bygningsdata
|
| Byggeår:
|
1910
|
| Arkitekt:
|
Carl Michalsen
|
| Byggmester:
|
O. Christoffersen
|
| Materiale:
|
Mur.
|
| Teknikk:
|
Ny-Louis Size med detaljer i jugendstil.
|
| Formål:
|
Bank.
|
| Endringer:
|
Tilbygg i samme stil, ferdig i 1981.
|
| Adresse:
|
Glommengata 15 & Gågata 31.
|
| Postnummer:
|
2211
|
| Sted:
|
Kongsvinger
|
| By:
|
Kongsvinger
|
| Kommune:
|
Kongsvinger
|
| Fylke:
|
Innlandet
|
| Gnr.:
|
72
|
| Bnr:
|
42
|
Vingers Sparebank, også skrevet Vinger Sparebank, ble oppretta 1. mai 1851 med kapital fra bygdemagasinmidler. Initiativtaker var postmester Ole Johansen Tommelstad. Banken var eid av kommunene Kongsvinger, Vinger og Eidskog. Hovedkontoret lå i Kongsvinger, sentrum i bankdistriktet, men det ble i 1907 oppretta et avdelingskontor på Skotterud. I 1988 ble banken sammen med Østerdalen Sparebank innfusjonert i Sparebanken Hedmark</onlyinclude>.
 Hedemarkens Amtidende 5. mai 1909. Historie
Opprettelsen i 1851
Vinger sparebank ble opprettet i 1851, etter initiativ fra postmester Ole Johansen Tommelstad, mannen som skaffet Kongsvinger bystatus og arbeidet utrettelig gjennom 30 år for å bedre for forholdene i hele vårt distrikt. Tommelstad mente at banken var sårt tiltrengt Kongsvinger, som tross alt hadde et innbyggertall på 472 personer, i tillegg til rundt 50 gårder som omkranset byen.
Vinger sparebank, som de fleste andre norske banker, ble bygget på en videreføring av de lokale kornmagasinene. Som eide og lånte ut korn, på samme måte som bankene gjorde senere med penger. Vinger sparebanks aller første egenkapital var da resultatet av at man solgte unna Vinger kornmagasin, som da bestod av 800 tønner med såkorn.
De første åra hadde banken tilhold i skolestua i Vinger leir. Men det ble behov for større lokaler som kunne brukes uavhengig av andre, og derfor leide banken fra ca. 1863 seg inn i Ny-Storgata 5, som kasserer Carl Henriksen eide. Bygården har siden blitt omtalt som Bankgården og Grundsethgården. Både dette og det første banklokalet lå på vestsida av Glomma, men etter at Kongsvingerbanen ble anlagt på øtstsida, flytta Kongsvingers sentrum gradvis over elva.
Hovedkontoret i Glommengata
I 1903 kjøpte banken ei tomt like ved stasjonen i Glommengata. Tanken var både å skaffe banken ei mer sentral plassering, i ei tid da jernbanen var det raskeste transportmidlet, og samtidig gi de ansatte bedre arbeidsforhold enn i den gamle, trange banken. Samtidig ble det tenkt stort i en mer billedlig forstand, for Vingers Sparebank var den første i Hedmark som utlyste en arkitektkonkurranse for et nybygg. En hadde tydeligvis også et behov for å gi virksomheten lokaler å være kry av, et bygg som kunne fungere som reklame for banken.
Konkurransen i 1908/1909 ble organisert av den anerkjente arkitekten Henrik Nissen, som sjøl hadde tegna flere bankbygg. Han fikk inn 23 utkast, og av disse var det et forslag fra den danske arkitekten Hans Grønneberg som han likte best. På grunn av kostnadene gikk allikevel direksjonen inn for det nest beste forslaget, Carl Michalsens utkast «Bare Spare».
En bank i vekst
At banken kunne bygge dette monumentet var resultatet av en voldsom økonomisk vekst i Kongsvinger i perioden før 1910. Noe vi i stor grad kan takke byrettighetene, jernbanen og tømmereksporten for. Banken hadde god økonomi. Allerede i 1920 omsatte banken for 104 millioner kroner, det er tilsvarende ca. 2,3 milliarder kroner i dagens verdi. Noen år senere i 1923 kom Norges første store bankkrise, og Vinger sparebank ble hardt rammet, men god økonomistyring og mye penger på bok gjorde sitt til at Vinger sparebank som en av få banker i Norge aldri stod i fare for å gå konkurs.
Bankranet i 1931
Det skulle bli dramatisk i banken den 4. januar 1931. Den da 33 år gamle yrkeskriminelle Johan Wilhelm Johansen Ross prøvde den dagen å rane banken. Han stormet inn i lokalet med trukket kniv, men han møtte på en større gruppe lokale menn som var mye større enn Ross. De klarte å overmanne bankraneren, men Ross var betydelig raskere enn sine motstandere og klarte til slutt å flykte. Han gjennomførte en rekke ran i Solør og Østerdalen før han ble anholdt av politiet på et gårdsbruk i Trøndelag september året etter. Tyven ble dømt både for ran og mord og satt i fengsel til han døde i 1942.
Byggningen
Bankbygget ble oppført i pusset tegl, med en tung første etasje, med to lettere ovenfor. Hjørnene er lett avrundede, og stiluttrykket er preget av franske ny-Louis Size detaljer på jugendstil. Slik sett er stilarten til dette bygget som blandet jugendstil og ny-Louis Size stil unik i Kongsvinger, faktisk det eneste av sitt slag her i byen. Bygningen sto ferdig i 1910, oppført under ledelse av byggmester O. Christoffersen. Det kostet banken totalt 62.500 kroner å reise bygget. Tilbygget i samme stil ble påført i 1981.
Hovedinngangen mot Glommengata fikk derimot et tydelig preg av jugendstil. Bygningen ble i 1979-1981 forlenga, men med et stiluttrykk i pakt med det opprinnelige.
Banken mottok blått skilt av Kongsvinger-Vinger historielag i 2023.
Galleri
Den gamle hovedinngangen mot Glommengata er i jugendstil.
Blått skilt på bankbygget.
Kilder og litteratur
Koordinater: 60.1868423° N 12.0045078° Ø
Les mer … | 
