Forside:Kongsvinger kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes Om Kongsvinger kommune Kongsvinger kommune er en kommune i Innlandet fylke og grenser mot kommunene Eidskog, Sør-Odal og Grue, samt til Eda, Arvika og Torsby i Värmlands län. Kommunen ble opprettet ved Kgl. res. den 15. april 1854 og utskilt fra Vinger kommune som kjøpstad året etter. I 1876 ble en del av Vinger kommune med 206 innbyggere lagt til Kongsvinger kommune, og i 1964 ble Vinger, Brandval og Kongsvinger kommune slått sammen til en kommune. Senere har kommunen fått overført en del av Grue kommune, og overført en del til Eidskog kommune. Kommunen regnes med til Glåmdalen. Tradisjonelt var det bare Vinger og Austmarka sokn som ble regna med til dette distriktet, men kommunen i sin helhet deltar i regionssamarbeid i Glåmdalen, og Kongsvinger er regionssenter.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler På det som senere har blitt kalt Retterstedet ved Kambo i Moss kommune, endte Brede Nord sitt liv. Ranet han ble dømt for, skjedde like i nærheten. Foto: Chris Nyborg (2008) Brede Arnesen Nord (født i 1787 i Brandval, død 28. august 1817 på Kambo) var en høker og tidligere soldat som i 1815 ranet en postslede. Han ble to år senere henrettet for forbrytelsen. Brede Arnesen Nord ble født på husmannsplassen Pinn i Brandval som sønn av husmann Arne Nielsen Pind og Berthe Olsdatter Pind. Området ligger nå Kongsvinger kommune, men lå den gang i Grue prestegjeld.Plassen lå under gården Søndre Nord, hvilket er grunnen til at han kalte seg Nord.   Les mer … Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog, Aftenbladet 21. september 1864. Maren Elisabeth Bang f. Poulsen (født 1797 i Vinger, død 3. juli 1884 i Kristiania) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som Hanna Winsnes, er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger.   Les mer … Jonas Lie i 1904. Foto: Gustav Borgen Jonas Lauritz Idemil Lie (født 6. november 1833 i Hokksund, død 5. juli 1908 i Sandvika) var dikter og forfatter. Han var en av «de fire store» forfatterne på Gyldendal Norsk Forlag, og regnes som svært sentral for utviklinga av romansjangeren i Norden.   Les mer … Portrett av Christen Scmidt Christen Schmidt (født 22. februar 1727 i Vinger, død 6. oktober 1804 i Christiania) var superintendent av Christiania fra 1773 til sin død. Han ble student i 1745 og tok teologisk embetseksamen i 1748. Han hadde først en tid som huslærer i Norge. Han virket som skipsprest fra 1752, og var i den forbindelse blant annet på Trankebar. Fra 1759 var han sokneprest i Nebbelunde på Lolland. I 1769 ble han utnevnt til sokneprest i Asmindrød på Sjælland og samtidig slottsprest på det kongelige slott Fredensborg. Dette plasserte ham midt i begivenhetenes sentrum under Johann Friedrich Struensee tid som de facto statsleder. Schmidt deltok aktivt i sammensvergelsen som førte til at Struensee og Brandt ble avsatt i januar 1772 og henretta april samme år. Som belønning for sin rolle i hendelsene ble Schmidt utnevnt til dansk hoffprest. Han ble så utnevnt til superintendent (biskop) i Christiania i 1773, et embete han innehadde til sin død. I sin tid som superintendent ble han kjent som en «tuktemester». Han krevde orden i rekkene, og nedsatte en rekke ganger prosteretter mot prestene i stiftet. Han var, i motsetning til sin sønn Frederik Schmidt, teologisk konservativ. Mens sønnen ble kjent som en fremtredende representant for opplysningsteologien, er faren blitt karakterisert som en «senfødt representant for ortodoksien» (Valkner), med front både mot opplysningsteologene og mot pietismen. Men både biskopen og sønnen ble kjent som motstandere av herrnhutisme og haugianismen. (Hans Nielsen Hauge virka som predikant i perioden 1796 til 1804, det vil si i Schmidts siste åtte år som superintendent.)   Les mer … Den tidligere Vingers Sparebank i Kongsvinger. Banken har sia 1988 vært en del av Sparebanken Hedmark. Foto: Cato Edvardsen (2009) Vingers Sparebank, også skrevet Vinger Sparebank, ble oppretta 1. mai 1851 med kapital fra bygdemagasinmidler. Initiativtaker var postmester Ole Johansen Tommelstad. Banken var eid av kommunene Kongsvinger, Vinger og Eidskog. Hovedkontoret lå i Kongsvinger, sentrum i bankdistriktet, men det ble i 1907 oppretta et avdelingskontor på Skotterud. I 1988 ble banken sammen med Østerdalen Sparebank innfusjonert i Sparebanken Hedmark   Les mer … Andreas Samuel Krebs er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Minnestøtte reist på stedet for slaget ved Matrand over Krebs hundre år etter. Foto: Ole Skarbø/Nasjonalbiblioteket (19145-1920) Andreas Samuel Krebs (født 10. mars 1767 i Galmsbull på Jylland, død 28. mars 1818 i Christiania) var offiser i den norske hæren. Han ble kjent som «helten fra Matrand» etter å ha ledet de norske styrkene til seier i slaget ved Matrand under krigen mot Sverige i 1814. Under krigen mot Sverige 1808–1809 var Krebs major. Han deltok i kampene ved Høland, slaget ved Rødenes og slaget ved Enningdalen i 1808, og utmerket seg i disse trefningene. I 1810 ble han oberstløytnant, og samtidig ble han utnevnt til kommandant på Kongsvinger festning. Han ble så i 1816 oberst og adjutant hos Karl II. I 1818, kort tid før hans død, ble han sjef for Akershusiske ridende jegerkorps. Krebs' grav er bevart på Krist kirkegård i Oslo. Monumentet har et portrett av Krebs utført av Brynjulf Bergslien. Navnet på gravminnet er skrevet Samuel Andreas, altså omvendt av det som er vanlig i litteraturen.   Les mer …		Se også Bibliografi: Kongsvinger kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kongsvinger kommune Kongsvinger kommune Austmarka ingen underkategorier Avisklipp fra Hedemarkens Amtstidende ingen underkategorier Brandval ingen underkategorier Finnskogen Norsk Skogfinsk Museum Avisklipp fra Indlandsposten ingen underkategorier Avisklipp fra Kongsvinger Arbeiderblad ingen underkategorier Kongsvinger festning ingen underkategorier Skotterud ingen underkategorier Vinger ingen underkategorier Avisklipp fra Glåmdalen ingen underkategorier   Andre artikler Brandval Finnskog Bosetningen på Brandval Finnskog Gresslia (Kongsvinger gnr. 129/17) Ormbakken (Brandval Finnskog) Overåsberget (Kongsvinger gnr. 116/105) Paulstorpet (Brandval Finnskog) Sletmoen søndre (Kongsvinger gnr. 149/6) Tjernsli (Kongsvinger gnr. 149/54) Bilitt (Kongsvinger gnr. 146/12) Pennaholtet (Kongsvinger gnr. 145/5) Græsberget vestre (Kongsvinger gnr. 145/1) Ormberget (Kongsvinger gnr. 146/5) Bratberget søndre (Brandval vestside) Greja (Brandval vestside) Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 91/11) Piparud (Brandval vestside) Kongsbråten (Brandval vestside) Gjermundsrud (Kongsvinger gnr. 81/2) Mellom (Kongsvinger gnr. 75/27) Gruvbråten (Brandval vestside) Ramsøyberget (Brandval vestside) Hellerud vestre (Kongsvinger gnr. 74/9) Damtjernslia under Nor nordre Fjøserteppa under Fjøser store Rødenga (under Berger) Piperbråten Søndre Lia under Lystad (Kongsvinger gnr. 132) Brenna (øvre) (Kongsvinger bnr. 128/10) Brattåsen under Hokkåsen (Kongsvinger gnr. 140) Høgdateppa (Kongsvinger gnr. 140/2)