 Helga Snarud. Bildet er trolig tatt på 1930-tallet. (født Winningstad i 1884, død 20. januar 1949) ble utdannet ved Statens kunst- og industriskole i Oslo. Hun skal også ha undervist der en periode. Hun kom til Furnes i 1921 da hun giftet seg med major Mikkel Snarud på Snarud gård. Helga Snarud var ei dyktig og engasjert dame. I 1929 ga hun ut et broderihefte med mønsterark i samarbeid med Den Norske Husflidsforening. Heftet kalte hun Hvitsøm fra Hedmark. Mønstrene var kopier fra mønster hun fant på overlaken og putevar som hun samlet inn fra gårder i Furnes og Vang Hun hadde en nevø Johan Stafsberg som reiste rundt på motorsykkel og hentet sengetøyet for henne. Det er dokumentert at dette sengetøyet stammer fra midten av 1800-tallet og noe enda eldre. Hun tegnet mønstrene av og tilpasset dem til tekstiler som passet bedre til den tids bruk, duker gardiner, løpere og puter. Les mer …
 Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall. Foto: ukjent (født 19. november 1871 i Vang på Hedmarken, død 24. september 1916 i Gjøvik) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i Horten og Lillehammer. Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av Tranbergrennet, i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912.
I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets ( Oppland skikrets). Les mer …
 Gullow Kvalstad. Foto: Hentet fra Studentene fra 1926 (1951). (født 25. april 1907 i Fræna, død 8. juni 1976) var utdannet teolog, men hadde hele sitt virke som skolemann. Etter å ha arbeidet i Dovre, Lunner, Tune, Åsnes og Meløy, var han fra 1945 til 1970 bestyrer (rektor) for Eckboskolen (Grimerud kostskole), en skole for gutter i Stange. Kvalstad tok examen artium i 1926 og begynte deretter å studere teologi. 1928-1929 hadde han et studieopphold i Frankrike. Han ble cand. theol. i 1932 og tok samme år praktisk-teologisk eksamen. Eckbo valgte ikke en geistlig karrierevei, men ble i stedet skolemann. Les mer …
 Hovinsholm i 1885. Foto: Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet. Hovinsholm er en gard (gnr. 535/1) på Helgøya på Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Det er en storgard med fortid som adelig setegard, og omfatter 2012 dekar. Av dette er 1110 dekar dyrket mark, mens 778 dekar er skog. Hovinsholm var i middelalderen og på 1500-tallet nært knyttet til sentrale hendelser i rikshistorien, noe som toppet seg i 1523 da biskop Hans Mule sendte sine menn til Hedemarken for å brenne garden. På 1600-tallet var Hovinsholm eid av kansler Jens Bjelke, den største godseieren i Norge på denne tida, og ble i hans slekt til 1723. Senere var garden eid av slekta Hoel fra Hol, blant annet var offiseren og stortingsmannen Jacob Hoel gardbruker på Hovinsholm fra 1800. Hovedbygningen på garden er en trefløyet bygning i én etasje fra 1937. I dag (2021) er det kafé med landlivsbutikk (skafferi) på Hovinsholm.
Hovinsholm het opprinnelig Hofvin, som kan oversettes med «tempelenga», og henger sammen med at det lå et hov her i hedensk tid. Etterleddet –holm ble føyd til på 1600-tallet, for at navnet skulle høres ut som en dansk herregard. Les mer …
 Bilde av medlemmene i Ivar Lykkes regjering 1926. Wefring er nr. to fra venstre (sittende). Foto: Borgen. (født 11. oktober 1867, død 28. september 1938) var lege, embetsmann og politiker ( FV), født i Øvre Eiker i Buskerud som sønn av prost Mads Iver Wefring (1819–1894) og husmor Hilda Caroline Theodora Grimelund (1839–1918). Han var gift med Johanne Christine ("Kitty"), født Meyer (1874-1930). Blant barna var legen Mads Ivar Wefring (1896-1963), ingeniøren Peter Meyer Wefring (1899–1962), maleren Gunnar Wefring (1900-1981) og legen Hilda Wefring (1906-1990).Wefring ble cand.med. i 1892. Hans første post som lege var ved Trondhjem sykehus i 1893. Deretter var han kommunelege i Løten 1893–1907, og direktør ved Sanderud sykehus 1907–1917. Fra 1919 til 1927 var han overlege for Statens sinnssykevesen. Wefring var sjef for Medisinaldirektoratet 1927–1930, og direktør for Rikshospitalet 1930–37. Han var president i Den norske lægeforening 1914—16. Les mer … | 
.jpeg)
