Forside:Hedmarken

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Hamar • Ringsaker • Løten • Stange

Om Hedmarken
Hedmarken, tidligere også skrevet Hedemarken, er et landskap i Hedmark fylke. Det består av området som tidligere var Hedemarkens fogderi, det vil si kommunene Hamar og Stange samt deler av Løten og Ringsaker. Største by på Hedmarken er Hamar, med 30 921 innbyggere i tettstedet i 2012. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus, og Stange er et tettsted av en viss størrelse. Flatbygdene på Hedmarken er et av landets beste jordbruksområder sammen med Ringsaker og Toten. Andre deler av Hedmarken strkker seg mer i høyden, og inngår i det som kalles Hedmarksvidda.

Historisk sett kan man argumentere for at Redalen i nåværende Gjøvik kommune på vestsida av Mjøsa har hørt til Hedmarken, da det opprinnelig var del av Ringsaker prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 6. januar 1821 ble Redalen overført til Biri prestegjeld.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Grimsrudbygningen, et våningshus fra 1700-tallet, var den første bygningen museet kjøpte inn.
Foto: Commons-brukeren Jensens
(2007)

Domkirkeodden, tidligere Hedmarksmuseet er et museum på DomkirkeoddenHamar. Det består av Storhamarlåven med Bispegården og utstillingslokale, domkirkeruinene med vernebygg, folkemuseet og en urtehage. Det er en del av Anno museum.Tanken om et distriktsmuseum for Opplanda oppstod mot slutten av 1800-tallet, samtidig som man etablerte de første friluftsmuseene. Anders Sandvig, Maihaugens «far», var i kontakt med gruppen som ivret for et slikt museum. Konservatoren ved Eidsvollsbygningen, Albert Lange kom med det første konkrete forslaget, og fikk med seg blant annet pastor Reinert Svendsen som var en kjent lokalhistoriker.

Oplandenes Folkemuseum ble grunnlagt i 1906, og i 1908 åpnet utstillingen med to antikvariske bygninger. Den ble flyttet til Domkirkeodden 19121914, etter at odden hadde blitt kjøpt opp av Oddekomitéen. Opprinnelig dekket museets ansvarsområde store deler av Hedmark og Oppland, men da Glomdalsmuseet og Mjøssamlingene hadde blitt etablert ble Folkemuseets ansvarsområde begrenset til Hamar og Hedmarksbygdene.   Les mer …

Den gamle Framnesbrua i 1986.
Framnesbrua i Ringsaker kommune krysser Furnesfjorden, en arm av Mjøsa, ved Botsenden. Brua forbinder Neshalvøya med Brumunddal-området. Den første Framnesbrua ble påbegynt i 1927 og åpna i 1932, med et spenn på 150 meter, to 21 meter høge tårn og en kjørebredde på 4,5 meter. Brua var en viktig årsak til at Brumunddal ble handels- og servicesentrum for Nes. I 1989 ble det bygd ei ny Framnesbru.   Les mer …

Dystingbo på Vang i Hedmark, der Henriette Schønberg Erken bodde og drev skole.
Foto: Carl Normann
(1920)
Maren Caroline Henriette Schønberg Erken (født 6. november 1866 i Christiania, død 22. oktober 1953Vang i Hedmark) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.   Les mer …

Inger Barths atelier på Hamar; firmaets skilt er synlig i venstre billedkant.
Foto: Ukjent
(før 1908)

Inger Barth (født 21. august 1858, død 1952) var fotograf på Hamar og Lillehammer.

Hun var datter av jeger og forstmester Jacob Böckmann Barth (1822-92) og Adelaide Magdalene Lange, og søster av Charlotte Barth og Adelaide Barth. Hun ble i 1891 gift med kaptein Hans Olaus Døsen. Ble utdannet sammen med Charlotte hos Josephine Grundseth og overtok sammen med henne dennes atelier, da hun sammen med sønnen Christian emigrerte til USA i 1882. Etter at de hadde drevet atelieret i Lillehammer sammen noen år, reiste Inger Barth til Hamar og opprettet atelier der. Dette ble fra 1892, etter at hun hadde giftet seg, en tid bestyrt av søsteren Adelaide. Etter kort tid overtok hun selv igjen inntil Christian Grundseth kom tilbake fra USA, og overtok bestyrelsen. I 1906 overtok han firmaet og drev det til 1951. Etter at han trakk seg tilbake, fortsetter firmaet under navnet Chr. Grundseths Eftf., Grønnegt. 64, Hamar. Inger B. bestyrte også en tid etter at Charlotte hadde giftet seg, fra 1889 dennes forretning på Lillehammer, med Karen Grythe som assistent. Etterhvert overtok frk. Grythe helt og bestyrte atelieret frem til 1935, da Einar Valdø overtok.   Les mer …

Nedre Tømte i Stange bygdebok, 1951.

Tømte (tidligere løpenummer 11) er en matrikkelgard i Stange. Garden oppsto som plass under nabogarden Tokstad (gnr. 7), og gardens historie er også siden nært knyttet til denne nabogarden. Garden hadde adelige eiere fram til 1769, da den ble solgt til sjøleie, og den var delt en stund på 1800-tallet. Mye av sjølve gardsområdet er i dag i stor grad skilt ut til boligstrøk, og Ideal flatbrødfabrikk ligger her.

Navnet «Tømte» var ifølge Oluf Rygh opprinnelig Tymter, flertall av ei sideform av tupt, som betyr «tomt». Gardsnavnet Tømte har gitt navn til gatenavna Tømtesvingen og Nedre Tømte på Ottestad.

1600-tallet var de fleste gardene på Hedmarken ikke sjøleid, og både Tømte og Tokstad hadde adelige, ofte også militære eiere gjennom hele hundreåret. 28. desember 1632 søkte lagmann på Hedmarken Torbern Torbernsen Skaktavl d.y. (1590-1635) om å få makeskifte med noe av kronens gods, og blant de gardene han ønsket å få var Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud).[1] Ifølge Martin Veflingstad er denne plassen Tømte. Torbern Skaktavl eide tre adelige setegarder på Hedmarken, nemlig Nordvi, Ulven og Skapal.   Les mer …

Ole Løken (1860-1924)
Foto: Ukjent
Ole Løken (født 12. februar 1860 i Ringsaker, død 1924) var gardbruker og amatørfotograf. Han var sønn av Hans Olsen Ulven fra Ulven i Ringsaker og Marthe Erichsen. Han drev garden Østre LøkenRing, nord for Moelv, fra 1892, solgte gården i 1919 til Hans Ulven som han var onkel til. Bygde Hasselbakken (gnr/bnr 136-5) i 1919. Løken var gift med Wilhelmine (Mimmi) Ring, som var født i Vang kommune i Hedmark i 1876, som eldste datter av oberstløytnant Paul Ring. Mest kjent i ettertiden er Ole Løken fordi han sammen med Martin G. Halvorsen, Anton Fjelstad og Christian Ulven tok initiativet til å stifte AS Moelven Brug i 1899. Løken var medlem av styret i Moelven Brug i 25 år, fram til sin død i 1924. Han var styrets formann i de siste ti årene.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
Forside:Hedmarken/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Hedmarken
 
Andre artikler
  1. Norske Rigs-Registranter bind VI, side 444-445.