 Kokebokforfatteren Hanna Winsnes (født 23. august 1789 i Drammen, død 19. oktober 1872 på Vang på Hedmarken), døpenavn Hanna Olava Strøm, var forfatter. Hun skrev Lærebog i de forskellige grene af husholdningen og regnes som sentral for profesjonaliseringa av husmoryrket. Mindre kjent er det at hun også er Norges første kvinnelige krimforfatter.
Livet som prestefrue medførte en del flytting etter hvert som han fikk nye prestekall. De to stedene de var lengst var i Tanum prestegjeld ved Larvik fra 1830 til 1845 og Vang på Hedmarken fra 1845 til hennes død.
Hun hadde ikke fått noen formell utdannelse, og hadde et stort ønske om å få lest mer. Men med den store barneflokken og med de forpliktelser som følger med å være prestefrue var det ikke alltid lett å få tida til å strekke til. Allikevel klarte hun altså å sette i gang med et forfatterskap som romma både skjønn- og faglitteratur. Les mer …
 Mesnafossen på Lillehammer. Postkort utgitt av Johan Støkken. Johan Støkken (født 24. desember 1886 i Ås, død 10. mars 1972) var bokhandler i Lillehammer og Hamar.
Under andre verdenskrig kom han tidlig med i motstandsarbeid, og særlig bidro han innen illegal presse. Sammen med Helge Imerslund redigerte Støkken Hamars første illegale avis «som hadde noenlunde fast opplag og en regelmessig distribusjon», kalt Norge. Han trykte seinere andre illegale aviser samt løpesedler, illegale paroler og Kirkens Grunn. I mai 1943 ble han og sønnen arrestert og sendt til Berg interneringsleir for å ha «stilt ei bok om Mussolini på den ene siden og Hitlers 'Min Kamp' på den andre, og midt imellom disse Ingeborg Gudes 'Dyra tenker sitt'». Han satt på Berg i akkurat et halvt år, men etter et år i frihet ble han i november 1944 arrestert for andre gang. Johan Støkken ble overført fra Hamar til Grini fangeleir i desember, og satt der resten av krigen. Les mer …
 Postkort fra «Margit», elev ca. 1902: "Jeg liker mig meget bra paa Skolen har været lidt syg i det sidste". ble oppretta i 1867 under navnet Hamar Seminar. Skolen skulle utdanne lærere i Hamar bispedømme, som hadde blitt gjenoppretta i 1864. Sammen med blant annet katedralskolen og Sagatun folkehøgskole gjorde lærerseminaret Hamar til en betydelig skoleby på slutten av 1800-tallet. Med unntak av perioden 1937-1945, da undervisninga var lagt til Elverum, har skolen hatt sammenhengende virksomhet fra 1867 til i dag (2011). Lærerskolen på Hamar har sia 1994 vært en del av Høgskolen i Hedmark og har adressa Holsetgata 31. Les mer …
Erik Bern (født 24. oktober 1920, død 22. juli 1944) var motstandsmann tilknyttet Special Intelligence Service (SIS) og XU under andre verdenskrig.
Han var sønn av lektor Erik Bern og hustru Margeth Alise Bern, og vokste opp på Hamar. Han tok engelsk-artium ved Hamar katedralskole i 1939, så realfagsartium i 1941, og deretter verkstedpraksis og radiokurs. Bern hadde ønsker om å studere svakstrømsteknikk ved Norges Tekniske Høyskole, og var derfor læring på et radioverksted.
Da krigen brøt ut knyttet han seg til motstandsbevegelsen, og i 1942 rømte han til Sverige og så videre til England. Han ble der tatt opp i SIS, og ble utdannet som radiotelegrafist. Han ble flere ganger sluppet ut i fallskjerm over Norge på hemmelig oppdrag for SIS, i samarbeid med XU. Han ble sluppet ved Vangsåsen ved Hamar i 1943. Les mer …
 Hovedbygningen på Norsk Jernbanemuseum. Foto: Mahlum (2008) Norsk Jernbanemuseum er Norges nasjonale jernbanemuseum, og ble etablert allerede i 1896. Museet holder til på Hamar og skal dokumentere og formidle den norske jernbanevirksomhetens utvikling, og bidra til økt kunnskap om jernbanens historie.
Norsk Jernbanemuseum har en meget variert gjenstandssamling, som spesielt omfatter rullende materiell. Bare en liten del av samlingen er vist i de faste utstillingene. Fotosamlingen ved museet består av et stort antall bilder fra ca. 1860 til i dag. Samlingen dokumenterer jernbanens anlegg og drift i Norge. Bildene er tatt av en rekke fotografer, både profesjonelle, jernbanens ansatte og privatpersoner. Les mer …
 Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra.  Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen. Foto: Jensens (2008). er en vanlig betegnelse på middelalderens Hamar. Kaupangen lå hovedsakelig på Domkirkeodden, som igjen ligger i området Storhamar.
Det er usikkert når byen ble anlagt, men arkeologiske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for kristningen av Norge, mot slutten av vikingtiden. Det eldste funnet er et myntfunn fra Helgelandsmoen på Ringerike. Der ble det funnet to mynter fra omkring 1050, og den ene er merket med Haralds rex, og den andre med Olafr á Hamarkaupangr. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den. Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet Olav Myntmesters gate.I 1152 ble Hamar bispesete i forbindelse med kardinal Nicholas Breakspears besøk i Norge, noe som nok gjenspeiler at kaupangen hadde vokst i betydning de foregående hundre åra. Første biskop av Hamar ble Arnald, men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også Hamar katedralskole opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette etterhvert et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann. Les mer … | 
