Forside:Hamar kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Hamar kommune
0403 Hamar komm.png
Hamar kommune (norrønt hamarr, 'berghammer', skogfinsk Hammari, og blant romanifolket (taterne) blir byen kalt Dankrus-fåron som betyr Hammer-byen[1], er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser til Løten kommune i øst, Stange kommune i sør, Åmot kommune i nord, og Ringsaker kommune i vest. Administrasjonssentrum i kommunen er Hamar by. Navnet kommer av norrønt hamarr, som betyr «fjellknatt» eller «berghammer», og som først ble brukt om middelalderbyen Hamar, kjent som Hamarkaupangen. Kommunevåpenet viser en svart orrfugl i toppen av et grønt furutre, og ble laget til byens femtiårsjubileum i 1899. Ifølge Hamarkrøniken fra ca. 1550 hadde våpenet til middelalderbyen det samme motivet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Arnalds gate på Hamar er oppkalt etter stedets første biskop.
Foto: Aslak Kittelsen (2012)

Arnald eller Arnaldr var den første biskopen av Hamar.

Arnald kom fra England, og var ordensbroder. Han ble i 1124 via til biskop av Grønland av erkebiskop Asser av Lund. I 1126 ankom han Grønland, og begynte der byggingen av domkirken i Garðar. I 1150 ble han kalt fra Grønland til Norge for å bli biskop på Hamar. Dette skjedde etter befaling fra pave Eugenius III. Bispevielsen fant sted i 1152, men bispedømmet kunne ikke formelt opprettes før kardinal Nicolas Brakespear besøkte Norge i 1153/1154.   Les mer …

Kristian Finborud fotografert av Bakland.
Kristian Fredriksen Finborud (født 27. mai 1854 i Vang på Hedmarken, død 23. juni 1908) var prest og ordfører i Berg kommune.   Les mer …

Eva Jørgensen, senere gift Kløvstad, i uniform og med pistol i beltet på oppstilling med Milorg-jegere på Hamar i mai 1945.
Foto: Ukjent

Eva Kløvstad f. Eva Antonie Jørgensen (født 10. juli 1921 i Vang på Hedmarken, død 8. juni 2014Hamar) var sentral i motstandsarbeidet på Hamar under andre verdenskrig. Hun vokste opp på Hjellum på Vang. Da krigen brøt ut i april 1940, var Eva Jørgensen gymnaselev på Hamar. Hun var med i Røde Kors, og begynte etter krigsutbruddet også å sy uniformer. Hun var forlova med Tor Kløvstad, og skjønte etter en tid at han var involvert i illegalt arbeid. I den første tida fortsatte hun sin skolegang, først med examen artium i 1941, så husmorskole samme år og handelsskole i 1942. I 1943 fikk hun jobb som stenograf og bokholder ved Samferdselskontoret på Hamar. Der begynte hun med motstandsarbeid, først ved å underslå bensinmerker som ble overlatt til motstandsfolk som var involvert i flyktningtrafikken til Sverige.

Høsten 1944 ble hun kontakta av advokat Christian Juell Sandberg, som var distriktssjef i Milorgdistrikt 25. Han hadde sett at hun var til å stole på, og ba henne om å være sekretær for den illegale virksomheten. De to møttes hver dag på posthuset, der de skulle hente post til hvert sitt kontor og dermed ikke vakte mistanke.

Den 5. desember 1944 ble Sandberg skutt av Gestapo på åpen gate da han flykta fra en razzia. Eva Jørgensen hadde nettopp truffet ham, og måtte gå i dekning. Hun dro til ei venninne, og holdt seg der i to-tre uker. Nå fungerte sikkerhetssystemet i Milorg mot henne, for hennes eneste kontakt var Sandberg. Først etter et par-tre uker fikk hun tak i nestkommanderens i Milorg D-25. Det viste seg at heller ikke han hadde kontakt med Sentralledelsen. Dermed ble det vanskelig å få i gang arbeidet igjen. Eva Jørgensen ble helt sentral i arbeidet med å bygge opp distriktsorganisasjonen igjen, for Sandberg hadde betrodd henne en rekke hemmeligheter.   Les mer …

Oluf Kolsrud.
Foto: Teologisk fakultet, UiO
(Nils) Oluf Kolsrud (fødd 7. juli 1885 i Østre Toten, død 17. juni 1945 i Oslo) var teolog, kyrkjehistorikar, kjeldeskriftutgjevar og lokalhistorikar. Han var professor i kyrkjehistorie ved Universitetet i Oslo. Truleg er han best kjend for si sentrale rolle innan kjeldeskriftutgjevinga i fyrste halvparten av 1900-talet, mellom anna som hovuddrivkraft bak skipinga av Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt, som han også var fyrste styraren for. Kolsrud gjorde også ein betydeleg innsats for lokalhistoria særleg i Hedmark og Oppland, både som granskar, forfattar og organisator. Oluf Kolsruds gateHamar er oppattkalla etter han.   Les mer …

Biskop Halvor Folkestad.
Halvor Folkestad (1807-89), også kjent som Halvor Olsen Folkestad, var teolog. Han var født i Bø i Telemark, som sønn av sersjant og gårdbruker Ole Halvorsen Folkestad (1778–1864) og Asberg Augundsdatter (1785–1866). Folkestad ble cand.theol. i 1836. Etter å ha vært lærer på Karmøy, ble han i 1841 utnevnt til sogneprest i Mo i Telemark. Fra 1849 var Folkestad i 10 år sogneprest i Kviteseid og inspektør for lærerseminaret der. I 1859 etterfulgte han Magnus Brostrup Landstad som sogneprest i Fredrikshald, nå Halden. Folkestad var biskop i det nyopprettede Hamar bispedømme 186487. Fra 1873 til 1887 var han også overhoffpredikant, etter å ha holdt talen ved kroningen av kong Oscar II og dronning Sophie i Trondheim 1873.   Les mer …

Katti Anker Møller
Katti Anker Møller (født 23. oktober 1868, død 20. august 1945) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på Sagatun utenfor Hamar, som datter av folkehøgskolegründeren Herman Anker. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården Thorsø i Torsnes som fra 1964 er en del av Fredrikstad kommune, da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier Kai Møller.

Hun var datter av folkehøgskolebestyrer Herman Anker (1839–1896) og Marie Elisabeth Bojsen (1842–1892).

Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og uekte barn. Sammen med svogeren Johan Castberg arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i De Castbergske barnelover av 1915. Møller var også med i Norske Kvinners Nasjonalråd.

I Oslo ble Foreningen for Hjemløse Mødre og Spædbarn stiftet i 1907.[2] Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller var en av initiativtakerne. Foreningens formål var å gi et tilbud til nybakte, enslige mødre, slik at de kunne forsørge egne barn. I 1918 fikk institusjonen navnet Aline spedbarnshjem, denne eksisterer fortsatt (2018). Det opprinnelige formål som mødrehjem var å gjøre kvinnene til forsørgere. Men mange av barna ble adoptert bort.

En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Hamar kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. HamarWikipedia på bokmål og riksmål
  2. Egde, Sidsel: Alines historie. 1907-1992. Oslo, 1993. Digital versjonNettbiblioteket