Hafsal er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, i dag Hamar kommune. Både i matrikkelen 1886 og matrikkelutkastet av 1950 var Hafsal oppført med kun ett bruk, bruksnummer 1. I 2019 er det sju bruksnummer på fradelte boligtomter. Garden har ca. 881 mål dyrka jord og 304 mål skog, noe som gjør Hafsal til en av de største landbrukseiendommene i Vang. Dagens Hafsal innbefatter også de tidligere gardene Åltomten, Vestre Tomten og Kjelsrud. Etter Lars Larsen (1721–1769) sin brukstid har Hafsal gått i arv fra generasjon til generasjon i uavbrutt linje. I de tre siste ledd har to brødre eid og drevet garden i fellesskap. Les mer …
Johan Scharffenberg fotografert i 1959. Foto: Atelier Rude/Oslo Museum
Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965 i Oslo) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant Hedevard Scharffenberg (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen Herman Scharffenberg (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester Johannes Wilhelm Christian Dietrichson (1815-1883). Scharffenberg forble ugift.
Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer. Les mer …
Grønnegata 70. Bygningen var opprinnelig Hamars brannstasjon, men er nå (2012) tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten». Foto: Mahlum (2008) Grønnegata er en gate i Hamar sentrum, som går fra skysstasjonen til Hakabekkvegen. Gata er oppkalt etter «Den grønne gade» som lå i den gamle Hamarkaupangen, og som nevnes i Hamarkrøniken:
Den samme fornembde Grönne gade begyndtis paa det
thorg ved biskobpsgaardens abelhauffue, som laa midt for
Hammers gaardtz port, der nest vdenfaare vaar bispens homble-
gaard. Dette stræde det strechte sig langt omkring Kors-
kierchen, oc til Österlöchen, siden fra Österlöchen och langt
omkring Grönbechken. Les mer …
Ruinene av Bispeborgen på Hamar, der krøniken ble nedtegna. Foto: Cato Enger / Riksantikvaren (1967) Hamarkrøniken er et av de eldste norske byhistoriske skrifter og er blitt tillagt stor historisk betydning, selv om mange sider ved opphavet til teksten er omgitt av usikkerhet og faglig uenighet. Forfatteren er ukjent, men hører antakelig hjemme i det geistlige miljøet assosiert med domkapitlet i byen. Skriftet er beskjedent i omfang, men forteller over få sider om mange aspekter ved Hamars historie, om byens næringsliv, bymessige bebyggelse, kirker, gårder og gateløp, som forfatteren befolker med et yrende liv av handelsfolk, handverkere, fiskere og prelater. Krøniken legger særlig vekt på 1300-tallet – som beskrives som en lokal gullalder – og reformasjonstida – som males fram som en forfallsperiode. Skriftets verdi som beretning om historiske forhold er på grunn av disse kildemessige karaktertrekkene omstridt. Teksten framstår litterært sett som en panegyrikk i tråd med klassisk retorisk tradisjon, «preget av nostalgiske følelser for en svunnen tid.» Dateringen av krøniken er også usikker og har vært omdiskutert, men mye taler for at den ble skrevet omkring midten av 1500-tallet. Tittelen er etter alt å dømme sekundær, og betegnelsen «krønike» har kommet til seinere. Originalmanuskriptet er tapt, og teksten foreligger bare i en rekke avskrifter. I norsk lokalhistorisk historiografi er Hamarkrøniken likevel betraktet som et pionerverk. Jørn Sandnes skriver for eksempel: Les mer …
|