Isak Kobro (ukjent fotograf).
(født 29. oktober 1867 i
Bergen, død 9. desember 1953) var lege og sanitetsoffiser. I perioden 1927-32 var han sjef for
Hærens sanitet. Kobro var også redaktør for verket
Norges leger i nærmere 50 år. Isak Kobro tok
examen artium i 1885 og ble
cand.med. i 1893. Som nyutdanna ble han kommunelege i
Samnanger, men rundt 1899 flytta han og familien til Kristiania, der han starta legepraksis.
Les mer …
Lara Rashid.
Foto: Astrid Waller/Aschehoug forlag
(2021.)
(født 11. september 1994) er en norsk-kurdisk journalist, forfatter og tidligere
Ap-politiker. Hun har vært praktikant ved den norske ambassaden i Sarajevo og den irakiske ambassaden i Oslo. Rashid har også vært politisk rådgiver for
AUF. 10. mars 2021 ble hun ansatt som journalist i
VG. 16. september 2021 kom hennes selvbiografiske bok
Hold meg til jeg sovner - et liv i skyggene av 22. juli ut på
Aschehoug forlag.
Les mer …
Rekkehusene i Jomfruhagen ligger i det som tidligere var Simensbråtlinjens trasé.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2025)
var et 1,3 kilometer langt sidespor til
Ekebergbanen som åpnet
30. september 1931 og gikk tvers over
Ekebergsletta til
Simensbråten, en samlet reisestrekning på 5,3 km fra
Jernbanetorget i
Oslo, 146,7 meter over havet.
De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. På endeholdeplassen Simensbråten var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt kraftig stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.
Allerede i 1918 sendte Ekebergbanen inn en søknad om konsesjon for en kabelbane tilsvarende Fløibanen i Bergen fra Konows gate i Gamlebyen opp Ekebergskråningen, rundt 200 meter, og denne fikk støtte av herredstyret i Aker. Sporveiskomiteen for Kristiania og Aker var imidlertid negativ, og ville heller ha en forstadsbane, og trodde ikke at en kabelbane ville kunne dekke behovet for gods- og persontrafikk for den planlagte bebyggelsen i området. Formannsskapet i Kristiania kommune vedtok ikke mindre enn at det skulle bygges både en forstadsbane og en kabelbane.
En felles komite med representanter fra de to involverte kommunene og fra Ekebergbanen kom fram til i en felles innstilling at det i så fall burde bli bygget en forstadsbane først, og deretter eventuelt en kabelbane. På dette grunnlaget gikk kommunene inn i forhandlinger med Ekebergbanen, som imidlertid var skeptisk, både fordi de ikke trodde den ville bli lønnsom, og hadde heller ikke midler til utbyggingen å investere. I en felles avtale mellom de tre parter fra 1922, ble en enige om at de to kommunene hvor disse garanterte for eventuelle underskudd både i bygging og drift.
Les mer …
