Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Oslo»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke (Osloven tjïelte på sørsamisk, Oslo suohkan på lulesamisk og Oslo suohkan eller Oslo gielda på nordsamisk)[1] i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Turnere fra Ynglingeforeningen, Kristiania.
Foto: Fra boka boken "Kristiania kristelige forening av unge mænd (Ynglingeforeningen)" av og utgitt av KFUM (Kristiania, 1919)
NEG 225 Mosjon og idrett er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2008 med tittel 225 Mosjon og idrett. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Utendørs pinsegudstjeneste på Bygdetunet Brår i Tønsberg, 2009.
Foto: Per Bjerkø
(2009)
NEG 219 Kirkens ritualer i årets løp er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Kirkens ritualer i årets løp. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred i samband med eit dokumentasjonsprosjekt på Norsk Folkemuseum finansiert av Norsk kulturråd.   Les mer …

Stabbur og jordkjellar på Teigen i Klæbu.
Foto: Astrid Grendstad
(2014)
NEG 91 Vern mot frost er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1962 med tittel Vern mot frost. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Skuohpá (barkskrape, skavjarn) — brukt til skaving av seljebark.
Foto: Olve Utne
(2012.)
NEG 7 Skav er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1947 med tittel Skav. Utsendarar var Rigmor Frimannslund, Andreas Ropeid. Det vart i 1947 sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 7t Skav. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 7 Skav.   Les mer …

Tannlege Einar Steenbuch annonserte i Østerdølen 22. juli 1904.
NEG 140 Pasienten og tannlegen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1983 med tittel Pasienten og tannlegen. Utsendar var Sigrid Smith. Denne spørjelista er sendt ut i saman med NEG 139 Tenner og tannbehandling frå same året, og har samanheng med NEG 114 Tenner og tannverk frå 1967.   Les mer …

Klingenberg avmerket på et kart fra 1860, med den ennå ubebygde Grünings have som nabo mot øst. Dagens Stortingsgata er avmerket med det daværende navnet Drammensveien.
Klingenberg, opprinnelig Klinchenberg er et område mellom dagens bygninger Nationaltheatret og rådhuset i Oslo og ga navn til Klingenberggata som også gikk i området og ble navnsatt i 1852, samt til den senere Klingenberg kino fra 1938. Navnet kommer fra en høyde som lå mellom dagens Høyres Hus og Fridtjof Nansens plass, og som også ble kalt Piperviksberget. Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i 1689. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra 1724 da en ung jente som skulle føre en ku hjem til Pipervika fra Bymarken hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.   Les mer …
 
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest