Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Oslo»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke (Osloven tjïelte på sørsamisk, Oslo suohkan på lulesamisk og Oslo suohkan eller Oslo gielda på nordsamisk)[1] i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog, Aftenbladet 21. september 1864.
Maren Elisabeth Bang f. Poulsen (født 1797 i Vinger, død 3. juli 1884 i Kristiania) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som Hanna Winsnes, er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger.   Les mer …

Smørform, Norsk Folkemuseum NF.1917-0277. Lagd i 1828 på ukjent sted, og brukt i Stor-Elvdal i Hedmark. Innskrift J J D I 1828 K.S.T.
Foto: Digitaltmuseum.no/Norsk folkemuseum
NEG S2 Smørform er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Smørform. Utsendar var Rigmor Frimannslund og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Forside/ tittelblad.Hyttebok for Vidsyn. «R -» nederst i venstre hjørne, er tegnerens signatur/ initial.
NEG 148 Hytter og hytteliv er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1987 med tittel Hytter og hytteliv. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Denne spørjelista er del av ein serie spørrjelister som opptek temaet ferie og fritid. Dei andre i serien er NEG 143 Fest i lokalmiljøet, NEG 149 Ferier, NEG 150A Lystbåter (kortversjon), NEG 150B Lystbåter, NEG 150C Fritidens båtliv og NEG 153 Vårt forhold til naturen.   Les mer …

Kristiania Visergutkontor i Pilestredet (til høyre i bildet).
Foto: Narve Skarpmoen

Kristiania Visergutkontor (KVK) er et flyttebyrå som ble etablert i Kristiania 11. april 1894 av Fredrikke Tønder-Olsen. Som bedriftsleder valgte Tønder-Olsen å bare ansette kvinner i administrasjonen. Firmaet skal ha vært det første i sitt slag i Norden og ble under Tønder-Olsens ledelse det største bud- og flyttefirmaet i hovedstaden.

Bakgrunn

Virksomheten startet opp i Grensen 19 med fem skolegutter som skulle gå ærend. Administrasjonen besto av bestyrer Tønder-Olsen og en kontordame. For å få blest om det nyetablerte kontoret, tok bestyreren med seg viserguttene til byens avisredaksjoner, noe som skal ha gitt god presse.[2] En omtale er blant annet å finne i Landsbladet.[3]

Viserguttkontoret vokste raskt og ble utvidet til også å omfatte transport og flytting. Allerede i 1897 fikk de sin første filial i Hegdehaugsveien 25. De to kontorene hadde nå til sammen 12 hester. Etter hvert kom det også filialer i Niels Juels gate 40, Waldemar Thranes gate 10, Bogstadveien 52 – senere flyttet til Valkyriegata 21, Munkedamsveien 100, Karl Johans gate 1, Munkegata 2 og Thorvald Meyers gate 54. Kontorene i Waldemar Thranes gate, Niels Juels gate og Valkyriegata var også filialer for statens rikstelefon og telegraf. I 1914 var 32 damer ansatt for å betjene telefonene.   Les mer …

Higen fotografert en gråværsdag. Foto:Pål Felix Fossum (2021).
Higen er et norsk kunstverk av syrefast stål som står på Helsfyr bussterminal i Oslo. Kunstverket ble avduket 15. februar 1978, og Albert Nordengen var tilstede.Kunstverket er laget av den norske grafikeren og billedhuggeren Thor Sandborg (f. 1942)Skulpturen veier 3 tonn og måler 1500 x 350 x 200 cm og står i rundkjøringen ved inngangen til kollektivterminalen fra motorveien.   Les mer …

Smestad transformatorstasjon i Oslo ble bygget 1922/1928 for å motta og fordele kraft fra Rjukan og Nore I.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Smestad transformatorstasjon ligger i Noreveien 24-26 på Montebello i bydel Ullern i Oslo, like bak Radiumhospitalet.

Den ble satt i drift i 1922 for å ta imot strøm fra Vemork kraftverk ved Rjukan (overføringsstrekning 144 kilometer). I 1928 ble anlegget utvidet til også å ta i mot strøm fra kraftverket Nore I i Numedal (overføringsstrekning 110 kilometer).

Arkitekter for anlegget var Carl Berner og Jørgen Berner i arkitektfirmaet Berner & Berner. Bygningene er i nyklassisistisk stil. Anlegget fremstår i dag i stor grad slik det gjorde i 1928, selv om det har kommet noen tilbygg i ettertid.

I Husebybakken 28, ved siden av Noreveien 24-26, lå hovedkvarteret til Statnett fram til 2013, da det flyttet til Nydalen allé 33.   Les mer …
 
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest
  1. Regjeringen: Kommunene Oslo og Steinkjer får samiske navn, og Lyngen får samisk og kvensk navn. 29.08.2025. Besøkt 01.12.2025.
  2. K.V.K. 50 år: s. 8
  3. Landsbladet (Oslo) 1894.04.14. Digital versjonNettbiblioteket.