 Utsikt over Christiania havn 1800. betjente den største importhavna på Østlandet på 1700-tallet. Christiania hadde vært et handelssentrum helt siden vikingtiden, men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet England fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren James Collett som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret. Les mer …
 F.A. Wessel-Berg, 1890. Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket Frederik August Wessel-Berg (fødd i Sem i Tønsberg 27. juni 1809, død på Kongsvinger 8. november 1895) var jurist og embetsmann. Namnet er mest kjent frå Wessel-Bergs reskriptsamling, ei fem bands utgåve av kongelege befalingar og føresegner frå einevaldstida 1660-1813.
I åra 1840–1845 gjennomførte Wessel-Berg eit storarbeid med utgjevinga av kongelege befalingar og føresegner («Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve») frå einevaldstida 1660–1813. Dette vart gjort ved sida av full stilling i departementet i tillegg til det han sjølv kallar «andre heterogene Sysler». Det resulterte da også i at han vart overarbeidd og fekk eit mentalt samanbrot, slik vi vel å tolke formuleringa hans i forordet til siste bandet: «en Nervesvækkelse og derpaa følgende heftig Nervefeber». I det same forordet uttrykkjer han takksemd til faren, den røynde juristen og ivrige pioner innan den nasjonsbyggande historieskrivinga, J. Chr. Berg: Farens «ualmindelige Hukommelse, samt grundige og klare Oversigt over Materien, i Forbindelse med hans rige Skat af Notater og Samlinger herhen hørende, har baade været mig til stor Lettelse ved mit Arbeide og derhos tjent til at give samme en større Fuldkommenhed». I 1847 gav han ut registerbandet til reskriptsamlinga. Han skriv der i forordet at registeret «for en stor Deel» er utarbeidd av kand.jur. Hjalmar Gjertz.
Les mer …
 Portrettintervju: «Hun gir svar på tiltale - Elin Frøyset». Faksmilie fra Moss avis, 31. mai 1975. (født 27. januar 1921, død 16. juli 2004 i Moss) var lektor, folklorist og folkeminnesamler. Holter Frøyset søkte i 1950 om stipend fra Norsk Folkeminnesamling for å drive videre innsamling av folkeminner i Østfold. I søknadsbrevet av 24. januar skriver hun at hun ønsker å «(…) motbevise at Østfold skulle være særlig fattig på gamle tradisjoner». Stipend ble tildelt, og Holter Frøyset brukte sommeren samme år på innsamling i Eidsberg, Hærland og Trømborg. Rapporten hennes til NFS fra oktober 1950 viser at folketroen fremdeles hadde fotfeste blant folk i Østfold på denne tiden. Les mer …
 Bildet som ble trykt i Aftenposten i anledning 50-årsdagen hennes. Foto: Ukjent/Aftenposten Naema Obelin (født 20. juni 1904, død 2. august 1976) var et tidlig medlem av speiderbevegelsen, og mangeårig ansatt i Narvesen. Hun ble født i Kragerø som datter av hotellbestyrerinne Ida Obelin. Mora var finsk, og det er sannsynligvis der Naemas uvanlige fornavn kom fra.
Naema Obelins barndom ble tilbrakt i Fredrikstad og Kristiania. Naemas mor drev Missionshotellet i Fredrikstad. Huset var i to etasjer og hadde også kafe. Om vi skal dømme etter besetninga i folketellinga fra 1910, må det ha vært et yrende liv, og et spennende sted å vokse opp. Foruten Naema og Ida, var det ni ansatte ved hotellet. Vi må gå ut fra at endel av disse jobba ved restaurantens kafe, som også ble benytta av de som ikke selv bodde der. I folketellinga 1910 var det 13 gjester ved hotellet. Blant disse var noen tydelig fastboende, mens andre var på gjennomreise. En svensk underholdningstrupp som hadde måttet fordele seg mellom missjonshotellet og hotellet i nabobygningen, tyder på at begge hotella var fullbooka denne dagen. Les mer …
 Klingenberg avmerket på et kart fra 1860, med den ennå ubebygde Grünings have som nabo mot øst. Dagens Stortingsgata er avmerket med det daværende navnet Drammensveien. , opprinnelig Klinchenberg er et område mellom dagens bygninger Nationaltheatret og rådhuset i Oslo og ga navn til Klingenberggata som også gikk i området og ble navnsatt i 1852, samt til den senere Klingenberg kino fra 1938. Navnet kommer fra en høyde som lå mellom dagens Høyres Hus og Fridtjof Nansens plass, og som også ble kalt Piperviksberget.
Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i 1689. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra 1724 da en ung jente som skulle føre en ku hjem til Pipervika fra Bymarken hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der. Les mer … | 
