Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Forside:Oslo)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • OSLO • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, også skrevet Kristiania fra 1877/1897) er en by, en kommune og et fylke i Norge, samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000 og ble hovedsete for Norges rikes kansler i 1314. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Tollboden. Denne ble oppført i 1790 etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895, da den ble erstattet med det nåværende bygget

Tollboden og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det på 1700-tallet luktet mye – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer enn andre steder.

Av særlig duftende varer som ankom i gradvis økende mengder var kaffe, krydder eller tobakk. Disse var pakket i sekker og poser, eller kom i bunter, ruller og kasser som lukten lett sivet ut av. Det meste av varene passerte raskt gjennom tollboden og til kjøpmannen. Noe ble likevel liggende i opplag på tollpakkhuset. Passerte man pakkhusets trevegger, kunne man snuse inn lukten av alt som lå der. Det ble i løpet av 1700-tallet i økende grad mulig for Christianias befolkning å snuse inn, og smake, varer som kaffe og ulike sorter krydder. Økt global handel brakte slike varer til Europa, og via steder som København, London og Amsterdam kom de til Christiania. Den økte tilgjengeligheten gjorde at prisene sank og flere gradvis kunne oppleve lukter og smaker fra fjerne steder.

  Les mer …

Nelly Westby Knutsen.
Nelly Westby Knutsen (født Westby Hansen 11. mars 1894 i Kristiania, død 2. februar 1984) var fotograf på Gjøvik i 50 år, fra 1923 til 1973. Fotoatelieret og butikken hennes var en ganske stor familiebedrift som sysselsatte 10-15 personer, og der mange fotografer gikk i lære og tok svennebrev. Nelly Westby Knutsen var en dyktig portrettfotograf med retusjering som spesialitet. Den store samlinga hennes tilhører nå Mjøsmuseet.   Les mer …

Vippetangen i 2008.
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Vippetangen er den sørlige spissen av Akersneset i Oslo, og ligger rett sørøst for Akershus slott og festning. Navnet kommer angivelig fra et vippefyr som stod der. I dag er området mest kjent for terminalen for Danmarksbåtene og øybåtene i Indre Oslofjord.

Slaveriet på Akershus hadde sitt steinhuggeri der, hvor slavene blant annet lagde løvene som står foran Stortingsbygningen. Det var militært område, med rettersted og badehus. Det ble også anlagt sivile badehus der.

Det moderne kaianlegget ble påbegynt i 1899, og det var på Vippetangkaia Haakon VII gikk i land i 1905. Fra samme år var det fiskehavn og fiskehall der, og det kom også anlegg for Amerikabåtene og kornsilo. Frem til 1960-årene var det en egen trikkelinje som fraktet korn til Nedre Foss mølleGrünerløkka.   Les mer …

Klara Haugom
Foto: Mjøsmuseets fotosamling
Klara (Clara) Haugom (født 13. oktober 1860 i Kristiania, død 10. januar 1932) dreiv moteforretning på Gjøvik. I 1901 var Klara Haugom den første kvinna som ble valgt inn i bystyret i mjøsbyen. Haugom, som som sto på Venstres liste, fikk 286 stemmer, nok til å ta det siste av partiets ti mandater. «Fru Uhrmager Mohn» sto også på Venstre-lista, men fikk bare 147 stemmer.   Les mer …

Drillpiker fra Totenlaget opptrer på Norsk Folkemuseum (1953).
Foto: Dagbladet
<onlyinclude>
Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på Norsk Folkemuseum i 1953.
Foto: Dagbladet

<onlyinclude>Totenlaget var ett av innflytterlaga i Oslo, grunnlagt i 1931. Rundt 1930 ble det starta mange bygdelagsforeninger for oslofolk som opprinnelig var fra flatbygdene på Østlandet, og totningene var ei av de store innflyttergruppene. Totenlaget ble seinere medlem av By- og Bygdelagsforbundet. Fra ca. 1960 lå laget nede, men det ble vekka til live att rundt 1975. Laget hadde blant annet drilltropp og barneteatergruppe. Jazzmusikeren Magni Wentzel (1945-) var som seksåring med i teatergruppa; faren Odd Wentzel-Larsen var opprinnelig fra Raufoss i Vestre Toten. Totenlaget deltok også i ei årlig skitevling, der de konkurrerte mot Hadelandslaget og Landingslaget. På 1970-tallet hadde Totenlaget et godt fotballag som lå i toppen av By- og Bygdelagsforbundets fotballserie.<onlyinclude>

Det er dessuten kjent at laget arrangerte hyggekvelder og fester, blant annet på 17. mai, i likhet med mange av de andre bygdelagsforeningene.

17. mai-festen i 1932

På 1930-tallet fikk bygdelagene ganske mye spalteplass i Aftenposten, særlig i den faste avdelingen «By og Bygd i Oslo». Da Totenlaget var ganske nystifta, i 1932, meldte Oslo-avisa at foreningens

Sitat 17. mai-fest blev på alle måter meget vellykket. Ca. 200 medlemmer med bekjente var fremmøtt. Salen var i anledning nasjonaldagen overordentlig pent dekorert i nasjonale farver. Viceformann Sukkestad holdt tale for dagen, hvorefter alle istemte «Ja vi elsker» og et 3x3 hurra blev utbragt for frihetsdagen og fedrelandet. Meyers utmerkede trio spilte til dans og lek, og i pausene underholdt et par medlemmer med skrøner og viser, og festen fortsattes i god 17. mai-stemning utover aftenen. Stret og festkomiteen har all ære av sitt arrangement. Totenlaget har fest lørdag. Sitat

Totenlaget på 1970-tallet

Det ble blåst nytt liv i laget rundt 1975, etter at det ligget nede i rundt femten år. En av drivkreftene den gangen var Jon Farberg, som ble intervjua av Aftenposten. Han fortalte blant annet at det fremste målet for året var å holde seg i toppen av By- og Bygdelagsforbundets fotballserie, og at både fotballspillerne og andre trente fast på Grefsen skole en gang i uka. De arrangerte hyggekvelder, som oftest samla 50-60 personer, og på større arrangement kunne det komme dobbelt så mange. Kvarberg så allikevel litt pessimistisk på framtida til laget, for

Sitat Stammen i laget utgjøres av dem som var aktivt med før laget la ned driften i sin tid, og det er derfor overvekt av eldre medlemmer. Det er veldig god støtte i å ha med disse veteranene, men dessverre synes jeg nok at de helt unge svikter oss i noen grad. Sitat

Medlemstall

  • Ca. 100 (1977)

Kilder og litteratur


Den unge Hjørdis Grøntoft.
Foto: Ukjent/Mjøsmuseet
Hjørdis Grøntoft Raknerud (født Grøntoft 11. juli 1878 i Kristiania, død 13. oktober 1918 i Drammen) var en av Nordens første kvinnelige arkitekter. Hun ble utdanna i Kristiania og hadde seinere studie- og praksisopphold i ulike europeiske land, blant annet i London. Grøntoft Raknerud tegna møbler, innredninger og hus i Gjøvik, Drammen og Malmø, muligens også i Lund. Flere av bygningene hun tegna, står fortsatt.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslo kommune
Aker
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest