Forside:Oslomarka

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslomarka
Katnosa i Nordmarka
Oslomarka er betegnelsen på skogområdene som omgir Oslo. En del av disse områdene ligger utenfor Oslos grenser, fordelt på hele fem fylker og atten kommuner. Områdene som ligger innenfor Oslos grenser faller utenfor de vanlige bydelene, og administreres som en egen enhet, Marka. Totalt er Marka på omkring 1700 km², hvorav 300 er innafor Oslo kommunes grenser.

Marka deles inn i flere områder, som hver har sitt særpreg. Det er flere oppfatninger av hvilke områder som normalt bør regnes til Oslomarka, men en vanlig inndeling er:

 
Smakebiter fra artikler
Ljansbrukets branntårn på Grønliåsen ca 1930 (ukjent fotograf)

Grønliåsen i Nordre Follo kommune og Oslo kommune strekker seg fra NebbejordetHauketo sørover mot Ødegården øst for Sofiemyr. Åspartiet er avgrenset av Kongeveien i vest og bebyggelsen på Bjørndal i øst, og regnes som en del av Sørmarka.

Kommunegrensen går tvers over åsen fra Tårnåsen senter, og det høyeste punktet er 227 m.o.h. Frem til begynnelsen av 1960-tallet sto det et branntårn her, ca 300 m syd for det høyeste punktet. Et nytt utsiktstårn ble reist på dugnad i 2018/2019.   Les mer …

Lillomarka med Steinbruvannet i midten av bildet, sett mot vest fra Røverkollen. Det grå området er Huken pukkverk, Alnsjøen til venstre og Breisjøen til høyre bak pukkverket.
(2014)
Lillomarka er kjent under mange navn. Før andre verdenskrig kaltes området gjerne Grefsenmarka. Nittedølinger sier gjerne Nittedalsmarka, andre foretrekker Ammerudskogen eller Grorudmarka. Eivind Heide siterer i boka Lillomarka. Nittedalsmarka. en Fritz Semb Thorstvedt i Skiforeningen som i 1931 skriver at På det terrenget som i vest og nord er begrenset av Nordbanen, i øst og nord av Nittedalen, i syd av Grefsenkollen og Grorud, finnes meg bekjent intet fellesnavn. Blant folk som ferdes der, vil imidlertid et navn som Lillomarka virke kjent, og sannsynligvis være et navn som hurtig vil kunne vinne hevd blant Oslos friluftsmennesker. Dette er det navnet som har blitt hengende fast. Lillomarka har en variert og interessant historie, kanskje særlig på grunn av gruvedriften: Her lå de Gothalfske kobbergruver, med flere gruveganger inn i fjellet sør for Alnsjøen. Frederik von Gabel fikk rettighetene i 1704, men allerede i 1750-åra var det over. Seinere ble det blant annet drevet gruvevirksomhet i det som nå heter Huken pukk- og asfaltverk (eid av Oslo kommune, nedlagt 2019). Det fransk-belgiske selskapet Compagnie Miniére de Grorud hentet ut kopperkis der mellom 1880 og 1899.   Les mer …

Dagens Tryvannstårn i Oslo er fra 1962, og det fjerde i rekken av tårn på Tryvannshøgda i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)

Tryvannstårnet er et radio- og fjernsynstårn fra 1962Tryvannshøgda i Oslo, 529 meter over havet. Tårnet er 118 meter høyt og er tegnet av Peter Andreas Munch Mellbye (1918-2005). Etter at at FM-nettet ble slukket i september 2017 er ikke tårnet lenger i bruk for kringkastingsformål. Det fungerte tidligere også som signaltårn for luftfart og meteorologisk stasjon. Tårnet ble drevet av Norkring som er et heleid selskap i Telenorkonsernet. Det ble utført overvåking og kontroll av hele det norske kringkastingsnettet fra bunnen av tårnet.

Dagens Tryvannstårn er det fjerde i rekken av tårn på Tryvannshøgda. Første Tryvannstårn ble bygget i 1867 etter initiativ av Thomas Johannessen Heftye og sto til 1883, andre tårn sto 1883-1924, og tredje tårn 1934-1962. De tre første tårnene var alle bygget i tre, og kun ment som utkikkstårn.

60 meter opp i tårnet er det et innebygget publikumsgalleri. I klart vær skal man kunne se så langt som til Sverige, Gaustatoppen, Mjøsa og Moss. Publikumsgalleriet var drevet av Skiforeningen, men har vært stengt siden 2005 på grunn av brannforskriftene. Den analoge senderen i Tryvannstårnet ble avviklet i 2008.   Les mer …

Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995.
Foto: Fjellanger Widerøe/Oslo byarkiv
Frognerseteren er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra Holmenkollbakken. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt Norges første hytte. Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av den kjente arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.   Les mer …

Skolslitern sett fra Urselva.
Foto: Siri Iversen
(2022)
Skoslitern er en driftsvei i Bærum kommune, nord for Ramsåsen i Vestmarka. Veien er fra rundt 1880. Skoslitern er et imponerende tørrmurarbeid og er kjørbar med hest. Veistykket bærer navnet med rette enten det er hestesko eller mannestøvel det er snakk om.   Les mer …

Ruinene av plassen Askelia ligger ved foten av Ramsås (Bærum).
Foto: Siri Iversen
(2022)
Askelia i Vestmarka i Bærum er en tidligere plass under gården Øvre Ringi. Bygningene lå sørvest på Jordbrufeltet tett opp under Ramsås. Her bodde fra 1875 svensken Erik Gustav Hansen med sin kone Marie og hennes søster Marta. Noe skarpt samlivsmessig skille mellom kona og hennes søster var det visstnok ikke, etter hva hans kone en gang sa! I 1910 ble huset solgt til nedrivning og flyttet til Levrejordet under Kolsås. I dag er det en del av en privatbolig. Grunnmuren etter to hus i Askelia er fortsatt godt synlig.   Les mer …


 
 
Kategorier for Oslomarka
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest