Forside:Oslomarka

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • OSLO • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslomarka
Katnosa i Oslomarka
Marka eller Oslomarka er betegnelsen på skogområdene som omgir Oslo. Man regner vanligvis med ti marker: Nordmarka, Østmarka og Lillomarka i tillegg til Vestmarka, Krokskogen, Kjekstadmarka, Bærumsmarka, Sørmarka, Romeriksåsen og Gjelleråsen. En del av disse områdene ligger utenfor Oslos grenser, fordelt på hele fem fylker og atten kommuner. Områdene som ligger innenfor Oslos grenser faller utenfor de vanlige bydelene, og administreres som en egen enhet, Marka. Totalt er Marka på omkring 1700 km², hvorav 300 er innafor Oslo kommunes grenser.

Marka deles inn i flere områder, som hver har sitt særpreg. De vanlige inndelingene er:

 
Smakebiter fra artikler
Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995.
Foto: Fjellanger Widerøe/Oslo byarkiv
Frognerseteren er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra Holmenkollbakken. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt Norges første hytte. Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av den kjente arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.   Les mer …

Margaretakirkens ruin sett fra østveggen. Koret i forgrunnen, deretter skipet med vestveggen i bakgrunnen.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Margaretakirken var ei steinkirke reist omkring 1250 i Maridalen i Oslo. Den var viet til Margareta av Antiokia, som også ga navn til dalen – Maridalen er en sammentrekning av det eldre Margaretadalen. Kirken forfalt fra midten av 1600-tallet av, og bare en ruin er bevart. Etter restaurering framstår den som et tydelig landemerke i Maridalen, med en flott beliggenhet ved Maridalsvannet. Kirkeruinen brukes blant annet som scene for Maridalsspillet.Kirken begynte sakte men sikkert å forfalle allerede etter svartedauden på midten av 1300-tallet. Første gang den nevnes i en skriftlig kilde er Biskop Eysteins jordebok fra omkring 1390, der biskopen beordrer gjenoppbygging av prestegården. Maridalen ble hardt ramma av pesten, og av de atten gårdene som lå i dalen før epidemien var det bare en som var bebodd da den hadde rast fra seg. En egen sognekirke for området var derfor knapt nødvendig inntil befolkninga hadde tatt seg opp igjen. I middelalderen lå kirken under Mariakirken. Gården Kirkeby ligger ved siden av kirken og fungerte som prestegård. Den kan ha blitt rydda før kirken ble bygd, men fikk sitt navn da den ble knytta til kirken. Også gården var eid av Mariakirken.   Les mer …

Dagens Tryvannstårn i Oslo er fra 1962, og det fjerde i rekken av tårn på Tryvannshøgda i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)

Tryvannstårnet er et radio- og fjernsynstårn fra 1962Tryvannshøgda i Oslo, 529 meter over havet. Tårnet er 118 meter høyt og er tegnet av Peter Andreas Munch Mellbye (1918-2005). Etter at at FM-nettet ble slukket i september 2017 er ikke tårnet lenger i bruk for kringkastingsformål. Det fungerte tidligere også som signaltårn for luftfart og meteorologisk stasjon. Tårnet ble drevet av Norkring som er et heleid selskap i Telenorkonsernet. Det ble utført overvåking og kontroll av hele det norske kringkastingsnettet fra bunnen av tårnet.

Dagens Tryvannstårn er det fjerde i rekken av tårn på Tryvannshøgda. Første Tryvannstårn ble bygget i 1867 etter initiativ av Thomas Johannessen Heftye og sto til 1883, andre tårn sto 1883-1924, og tredje tårn 1934-1962. De tre første tårnene var alle bygget i tre, og kun ment som utkikkstårn.

60 meter opp i tårnet er det et innebygget publikumsgalleri. I klart vær skal man kunne se så langt som til Sverige, Gaustatoppen, Mjøsa og Moss. Publikumsgalleriet var drevet av Skiforeningen, men har vært stengt siden 2005 på grunn av brannforskriftene. Den analoge senderen i Tryvannstårnet ble avviklet i 2008.   Les mer …

Lillomarka med Steinbruvannet i midten av bildet, sett mot vest fra Røverkollen. Det grå området er Huken pukkverk, Alnsjøen til venstre og Breisjøen til høyre bak pukkverket.
(2014)
Lillomarka er kjent under mange navn. Før andre verdenskrig kaltes området gjerne Grefsenmarka. Nittedølinger sier gjerne Nittedalsmarka, andre foretrekker Ammerudskogen eller Grorudmarka. Eivind Heide siterer i boka Lillomarka. Nittedalsmarka. en Fritz Semb Thorstvedt i Skiforeningen som i 1931 skriver at På det terrenget som i vest og nord er begrenset av Nordbanen, i øst og nord av Nittedalen, i syd av Grefsenkollen og Grorud, finnes meg bekjent intet fellesnavn. Blant folk som ferdes der, vil imidlertid et navn som Lillomarka virke kjent, og sannsynligvis være et navn som hurtig vil kunne vinne hevd blant Oslos friluftsmennesker. Dette er det navnet som har blitt hengende fast.
En av gruvesjaktene til de Gothalfske kobbergruver
Foto: Det norske næringsliv
(1952)
Lillomarka har en variert og interessant historie, kanskje særlig på grunn av gruvedriften: Her lå de Gothalfske kobbergruver, med flere gruveganger inn i fjellet sør for Alnsjøen. Frederik von Gabel fikk rettighetene i 1704, men allerede i 1750-åra var det over. Seinere ble det blant annet drevet gruvevirksomhet i det som nå heter Huken pukk- og asfaltverk (eid av Oslo kommune, nedlagt 2019). Det fransk-belgiske selskapet Compagnie Miniére de Grorud hentet ut kopperkis der mellom 1880 og 1899.   Les mer …

Maridalen og Maridalsvannet sett fra kirkeruinene av Margaretakirken.
Foto: as-arne (2008)
Maridalen er et dalføre i Oslo. Det ligger i Nordmarka, og strekker seg fra Maridalsvannet og nordover. Gjennom dalen renner Dausjøelva med tilløp og de nordøstre tilløpene til Maridalsvannet. Det er bare spredt bebyggelse i området, som i 2005 hadde 592 innbyggere. Maridalen er et av de mest populære turområdene i Oslo, og det er også en innfallsport til områder lenger inn i Marka.

Dalen har navn etter den hellige Margareta av Antiokia. Hun var gifte kvinners skytshelgen og ble henrettet i år 307 da hun ikke ville gifte seg med den romerske landshøvdingen Olybrius. Navneformer som tidligere er brukt er Margareta dale i 1591. Margareta har altså blitt Maritte, og dette ble ytterligere avkorta til Mari.

Ved nordenden av Maridalsvannet, på gården Kirkebys grunn, finner man ruinene av Margaretakirken fra rundt 1250, og det var gjennom denne kirken at dalen fikk sitt navn. Ruinene ble restaurert i 1934. Ikke langt unna denne ligger Maridalen kapell fra 1900. I middelalderen gikk pilegrimsveien fra Oslo til Nidaros gjennom Maridalen. Vi vet at det var 18 gårder i Maridalen da Svartedauen kom dit i 1349. Etter pesten var det bare Øvre Brekke som fremdelels var bebodd.   Les mer …


 
Eksterne ressurser
Forside:Oslomarka/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslomarka
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest