Forside:Bydel Gamle Oslo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Bydel Gamle Oslo
Utsikt over deler av bydel Gamle Oslo fra Ekeberg.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Gamle Oslo er en av Oslos bydeler. Den ligger i den østlige delen av det sentrale Oslo. Den går fra Akerselva i vest, og som er grensen til Sentrum, til Ring 3 (Store Ringvei) i øst. Grensen mot Nordstrand i sør følger bygrensen før 1948 i Ekebergskråningen; i nord strekker bydelen seg til Tøyenparken.

Bydelen omfatter blant annet den eldste delen av Oslo, Gamlebyen, hvilket er bakgrunnen for navnevalget. Det var 1. januar 2020 55 739 innbyggere i bydelen, som har et areal på 7,5 km².   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Fra Etterstad kolonihage, juni 1958.

Etterstad kolonihager er en kolonihage som ligger på Vålerenga[1] i bydel Gamle Oslo i Etterstadgata 18 C. I 2021 er det til sammen 88 parseller, hver på 150 m². Flere beboere bor permanent i hyttene gjennom sommeren, men det er ikke tillatt å bo i kolonihagen vinterstid. Kolonihagen er velorganisert, med smale hageflekker og husrekker bestående av hytter med ulik karakter.

Kolonihagen ble grunnlagt i 1908, den gang med 89 parsler. Samme år ble Etterstad Kolonihagens Forening stiftet. Første initiativ overfor myndighetene ble tatt så tidlig som i 1897, av det som den gang het Havedyrkningens Venner.   Les mer …

Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956.
(1956)

Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under den tyske okkupasjonen av Norge.

Leiren ble opprettet på Hovedøya i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater 1. oktober 1945 og lagt ned i april 1946. Rundt halvparten av de internerte oppga Oslo som sin hjemadresse. De øvrige var enten tilreisende eller blitt overført fra andre, lokale leire etter hvert som de ble lagt ned. Mange ble også internerte fordi de etter krigens slutt oppholdt seg ved, og var på ulovlige besøk i oppsamlingsleirene for tyske soldater som ventet på hjemsendelse. Dette pågikk i nesten et år etter krigens slutt, til tross for at disse jentene på dette tidspunktet ikke hadde noe beskyttelsesbehov.   Les mer …

Treruinparken med bygårder langs Oslo gate i bakgrunnen.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Treruinparken i Oslo er et vanlig navn på et område på sørsida av Bispegata, rett øst for bygårdene langs Oslo gate. Det ble i 1972 og i 1983–84 gjennomført utgravninger i området mellom Bispegata og Clemens' gate, og man fant da rester av flere bygårder. I årene 1985 og 1986 ble det bygget opp rekonstruksjoner av de nederste lagene med lafta tømmer for å vise bygårdenes grunnplan.

Bygårdene bestå av to parallelle husrekker på hver sin side av en gårdsplass. Det var inngang til gårdsplassen fra stretet, og så inngang til husene fra gårdsplassen. Bare ett av de rekonstruerte husene har fått markert døra, fordi dette var det eneste tilfellet hvor man fant merker etter døråpninga i tømmeret. Et av husene er en del større enn de andre, og har blitt tolka som ei toroms stue med inngang fra sør til et lite forrom og derfra åpning inn til hovedrommet med ildsted. Denne bygningen hadde også forseggjorte tregulv. De andre bygningene i bygården dette huset tilhører må ha blitt brukt som lagerboder, verksteder og antagelig også uthus for dyr.

Bygårdenes størrelse varierte, og under utgravninger ser man at det har skjedd endringer over tid. Man delte i hel-, halv- og kvartgårder. En halvgård hadde gjerne en bredde på 11 til 18 meter, og en lengde på rundt 30 meter. Det er noe uklart om husene rundt gårdsplassen i Treruinparken tilhørt én halvgård eller om det var to kvartgårder, eventuelt om det var to kvartgårder som senere ble slått sammen. Sør for bygården med gårdsplassen ligger flere andre bygninger markert inn i vollen som går opp til dagens bakkenivå. Disse tilhørte sannsynligvis to tilstøtende kvartgårder, eventuelt en tilstøtende kvartgård. Man har kommet til at det på en halvgård bodde i gjennomsnitt 7-8 voksne og 4-5 barn. Herskap og tjenerfolk bodde sammen innafor bygården, slik at man ikke hadde den fysiske adskillelsen mellom forskjellige samfunnsklasser som kom i senere tid og som i dag gjenspeiles i skillet øst/vest.   Les mer …

Fra Øver-Kallrustad, der Oskar Fodstad var pleiesønn. Oskar står trulig som nr. 2 fra venstre, mens søstera Julie sitter foran. Bildet er tatt på 1940-tallet.
Foto: Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum
Oskar Fodstad (født 10. august 1894 i Østre Toten, død 30. september 1959 i Oslo) var i ei årrekke ansatt ved Botsfengselet i Oslo. Han var først oppsynsbetjent, deretter verksassistent, men avanserte til slutt til verksmester. Da fengselet i 1951 feira sitt 100-årsjubileum, ble Oskar Fodstad overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Han var født på Østre Toten, som sønn av Otto (1849-1919) og Johanne Fodstad (1858-1944). Familien flytta til Vålerenga i Kristiania, der faren dreiv som manufakturagent, men Oskar vokste delvis opp som pleiesønn hos tanta og onkelen på Øver-Kallrustad i Nordlia på Toten. Her var han ei stund medlem av avholdslosjen Nordliens Haap, der også søskenbarna Hans og Helga på Kallrustad var aktive.   Les mer …

Kampen sokn på menighetskartet fra 1911.
Kampen historielag er et historielag i strøket Kampen i Bydel Gamle Oslo i Oslo kommune. Historielaget ble stiftet i 1986. Laget gir ut kalender og avholder ca. sju møter i året på Kampen bydelshus.   Les mer …

Clemenskirkens ruiner i 2007.

Clemenskirken, også kjent som Klemetskirken, er den eldste kjente kirken i Oslo, og var via til de sjøfarendes helgen St. Klemens. Den første kirken på stedet var antagelig en enkel trekirke fra 1000-tallet. Den ble erstattet av en langkirke i stein på 1100-tallet. Kirken gikk ut av bruk og forfalt på 1500-tallet, og ble antagelig revet i 1540-åra. Ruinene er i dag synlige i middelalderparken, etter å ha vært dekket av Loengbrua som ble revet i 1995.

Rundt kirken har man funnet noen av de eldste kjente kristne graver i landet. Området ble gravd ut av Gerhard Fischer i 1921. I 19701971 gjennomførte Ole Egil Eide en ny utgravning, og påviste to eldre kirkegårder. Han fant ikke spor etter en eldre kirke, men kirkegårdene er en meget sikker indikasjon på at det har vært en slik. Levninger fra gravene er karbondatert til 9801030   Les mer …
 
 
Kategorier for Bydel Gamle Oslo
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest