Oslo torg
Oslo torg var fram til noen år etter bybrannen i Oslo i 1624 byens torg. Det er i dag en plass som dannes av krysset mellom Oslo gate og Bispegata. Det er planer om å endre gateløpene i området slik at torgets beliggenhet blir tydeliggjort. Torget ligger rett ved Minneparken, og det er mulig at det vil bli knyttet til denne etter en omlegging av trafikken.
Middelaldertorget er kjent gjennom skriftlige kilder, kart og arkeologiske utgravninger. Det var avgrenset av Vestre strete, Bispeallmenningen (nå Bispegata) og Nordre strete (nå Oslo gate). De viktige transportveiene Østre strete og Alnaelva lå like ved torget, og det var kort vei til Bispebrygga. Hallvardskatedralen lå rett øst for torget, mens Bispeborgen lå på nordsida. Rådhuset lå sannsynligvis på sørsida.
Torget ble brukt til vanlig torghandel og til årlige vintermarkeder til inn i 1630-åra. Det viktige vintermarkedet startet første søndag i fasten. Etter at Christiania var grunnlagt på den andre siden av Bjørvika ble Stortorvet byens nye torg, og Oslo torg falt ut av bruk. På midten av 1700-tallet ble Nordre strete forlenget over torget fram til Gravergata (nå Konows gate). På slutten av 1800-tallet ble så Bispeallmenningen forlenget sørover, gjennom området hvor katedralen lå. Den største endringen i området kom i 1960-åra, da deler av ruinene etter Hallvardskatedralen ble lagt under betonglokk og Bispegata ble motorvei. Gata er nå redusert til en tofelts vei. Etter at Bjørvikatunnelen ble ferdigstilt i 2010 ble det mulig å avdekke torget, ettersom man nå har muligheter til å legge om trafikken. Pr. 2013 er det uklart om og når dette vil skje.
Rehabiliteringsplaner
I 2003 kom en ny reguleringsplan for området, S-4099. Denne skal tre i kraft i forbindelse med at Bjørvikatunnelen åpnes. Bispegatas vestlige skal bli ei lokalgata med trikkespor, uten gjennomgående biltrafikk. Men den østlige delen, øst for Oslo gate, er det ikke avklart hva man skal gjøre med. Samferdselsetaten ønsker å beholde den østlige delen i gatenettet, fordi den inngår i Søndre streng, en viktig kollektivtrasé som man ønsker å bruke til region- og lokalbusser samt trikk. Denne tanken strider med vedtak om at region- og ekspressbusser skal gå på hovedveier og ikke lokalveier, og det er derfor uklart hvordan man vil håndtere dette.
Fortsatt veikryss?
En mulig utvikling er at planer fra 1990-åra blir reversert, og at den østlige delen av Bispegata beholdes i gatenettet som tungt trafikkert kollektivtrasé. På sikt kan det være aktuelt med tog, såkalt light rail, i gata. Dersom dette gjennomføres vil torget forbli et veikryss.
Reetablering av torget
Dersom man gjennomfører planene fra 1990-åra vil Bispegatas østlige del bli fjernet. Region- og ekspressbusser vil bruke Ekebergtunnelen slik de gjorde tidligere, og lokalbusser blir lagt utenom gata. Torgarealet kan da reetableres som en møteplass for bydelen og som et bindeledd mellom kulturminnene rundt torget.