Faste

Faste er delvis eller fullstendig avholdenhet fra mat i et visst tidsrom. Det kan skje i medisinsk sammenheng, for eksempel før en operasjon eller for å rense kroppen, men i denne artikkelen skal vi fokusere på religiøs faste. Her vil det bare bli en kortfatta forklaring av de enkelte religioners forhold til faste, med nærmere forklaringer i egne artikler.

I flere religioner er faste et viktig element, oftest som en markering av bot, selvoppofrelse og/eller underkastelse.

Faste i kristendommen er særlig knytta til forberedelser til de store høytidene påske og jul. Tida før påske kalles fastetida, men også advent er tradisjonelt en fastetid. Det er forskjeller mellom de ulike kirkesamfunn. Ortodokse kristne har i dag det strengeste fasteregimet. Den katolske kirke har kuttet ned på antall dager det det kreves faste, og det er vanlig å gjennomføre fasten ved å kutte ut luksusartikler og ofte ved å kutte ned på andre ting enn mat, for eksempel ved å la være å skru på fjernsynet eller å bruke av sin tid på å hjelpe andre. I protestantiske kirker er faste ikke definert som en religiøs plikt, men mange tar allikevel individuelle valg om å markere den for eksempel ved avholdenhet fra luksusartikler.

Faste i jødedommen er særlig knytta til jom kippur, forsoningsdagen. Denne fasten er primært en botshandling.

Faste i islam er særlig knytta til fastemåneden ramadan. Mellom soloppgang og solnedgang er det ikke tillatt å verken drikke eller spise.

Faste i hinduismen er først og fremst et middel for å oppnå lykke. Blant gifte kvinner er det ikke uvanlig å faste en dag i uka for å oppnå velstand for familien. Det finnes også asketer som lever nesten uten fast føde, og som regnes som spesielt hellige.

Faste i buddhismen knyttes til nymåne- og fullmånedager, da munker skal faste i forbindelse med resitasjon av reglene. På disse dagene er det også mange lekfolk som velger å faste. Ekstrem faste og askese blir som hovedregel forkastet i buddhismen.

Bahá'í har en nitten dager lang fastetid i mars, der man ikke drikker eller spiser mellom soloppgang og solnedgang.

I jainismen har munkene en svært streng fastepraksis, som skal bidra til å eliminere karma som kleber ved sjelen og som medfører gjenfødelse. Enkelte munker som trodde at deres daværende gjenfødsel er den siste, har valgt å faste seg til døde.

Litteratur

• Faste - religion i Store norske leksikon.
• Faste på Wikipedia på bokmål og riksmål.