Forside:Oslo sentrum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo sentrum
Oslo sentrum, utsikt fra Operaen
(2008)

Oslo sentrum er et 1,8 km² stort område i den sentrale delen av Oslo som ligger utenfor de administrative bydelene. Det er ikke formelt en egen bydel. Bystyret har ansvar for planspørsmål, mens Bydel St. Hanshaugen dekker helse- og sosialtjenester. Det er få som bor i området, i 2007 bare 643 personer.

Grensene for Oslo sentrum går siden bydelsreformen i 2004 langs en linje fra Oslo havn ved Brynjulf Bulls plass langs Dronning Mauds gate, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Henrik Ibsens gate, Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, Grensen, Stortorvet, Kirkeristen, Storgata, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikautstikkeren. Området var tidligere noe større.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Den nyoppførte bygningen.
(1903)

Høyesteretts hus ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet Justisbygningen. Den hadde da lokaler for Den kollegiale Civildomstil (byretten) og lagmannsretten for Oslo og Akershus, i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av Oslo tinghusC.J. Hambros plass, ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun Høyesterett.

Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.

Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av riksadvokat Bernhard Getz som formann, og medlemmene var assessor (høyesterettsdommer) Herman Johan Foss Reimers og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn Paul Due og Ove Ekman, samt den danske arkitekten, professoren og direktør ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl.   Les mer …

Dagens utseende i nyrenessanse fra 1892, ark. Ove Ekman.
(2013)
Centralgården, også skrevet Centralgaarden har idag adresse Lille Grensen 7 i Oslo og ligger ved Stortingsplass. Tomten har vært bebygget siden 1764, dagens bygning er opprinnelig fra 1875, men gjennomgikk en omfattende om- og påbygging i 1892. Innvendig er bygningen ombygget en rekke ganger, senest i 2018/2019, og den har fått to «skjulte» etasjer på taket, og to etasjer under bakkeplan.   Les mer …

Motiv fra Strandgata. Meyergården med tobakksforretningen hadde adresse Lille Strandgate 4.
Foto: Ukjent / Riksantikvaren
(1905)
Lille Strandgate i Christiania omkring 1800 er et historisk tilbakeblikk på gata i Oslo sentrum som i dag heter Strandgata, men som frem til 1935 het Lille Strandgate. Fortellingen her handler om området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata.Lille Strandgate var den ytterste av gatene som ble regulert ved Christianias første byutvidelse i 1657, da stattholder Niels Trolle åpnet for bebyggelse i Bjørvika utenfor den opprinnelige strandkanten langs Dronningens gate. Willem Coucheron utarbeidet reguleringsplanen for tre rekker med nye kvartaler, som videreførte reguleringen fra 1624. Skippergaten og Store og Lille Strandgate gikk parallelt med Dronningens gate, og bryggene i forlengelsen av Rådhusgata og Tollbugata ble omdannet til gater etter hvert som strandarealet ble oppfylt og bebygget.Den tidligste bebyggelsen var hovedsakelig av laft eller bindingsverk, med sjøboder ytterst. Brannen i 1708 raserte to kvartaler og deler av de tilstøtende, og alle sjøbodene. Etter brannen ble murtvang innskjerpet i 1714, og fra da av ble laftehus bare tillatt i sjøbodene, mens bygårdene hovedsakelig fikk hus av bindingsverk.   Les mer …

Utsikt over Christiania havn fra bordtomtene omkring 1800. Fra Gamle Christiania-billeder.
Bordtomtbrannen i Christiania 1819BordtomteneVaterland var en av de voldsomste som rammet Christiania. Den krevde visstnok ingen menneskeliv, men skadene var så omfattende at den er kalt en landsulykke. Den brøt ut 4. mai og ødela først og fremst et veldig trelastlager, men også et rørlager, noen pakkhus, Christiania Reeberbahne og noen hus på Vaterland ble flammenes rov. De totale skadene ble beregnet til 40 000 pound sterling. Brannårsaken ble aldri brakt på det rene.   Les mer …

Hellig Trefoldighets kirke var en kirke på Christiania torg i Christiania. Den ble innviet i 1639 som ny domkirke, og brant allerede i 1686.


Christian IV beordret bygging av en ny domkirke i Christiania.

Etter bybrannen i 1624 ble Oslo flyttet til vestsiden av Bjørvika og fikk navnet Christiania. Hallvardskatedralen hadde klart seg godt gjennom brannen, og ble fortsatt brukt som byens hovedkirke. Dette mente Christian IV man måtte gjøre noe med, og i 1632 befalte han at det skulle bygges en ny kirke på et passende sted. Det ble utpekt en byggekomité blant byens beste borgere, og allerede samme år hadde de på plass en modell i tre og kunne starte byggearbeidet. Selv om arbeidet starta i 1634 ble ikke grunnsteinen lagt før i 1634. Den ble lagt ned av Niels Toller den eldre, som var borgermester og medlem av byggekomitéen.

Den 10. mars 1639 kunne kirken innvies av Bergen biskop Ludvig Munthe. Alt arbeid var ikke fullført, så håndverkere var i aktivitet fram til 1642. Arbeidet skulle egentlig ha kostet totalt 20 000 riksdaler, men da man avsluttet regnskapet viste det seg at kirken hadde kostet nesten dobbelt så mye.   Les mer …

Informasjonstavlen på Oslo S, juni 2006.
Foto: hirotomo t

Oslo Sentralstasjon (Oslo S) er den største jernbanestasjonen i Oslo og Norge. Den ligger ved Jernbanetorget i Bjørvika, og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og T-banen. Stasjonen ble åpnet i 1980, men stedet har en lengre historie som stasjonsområde. Oslo S er en direkte etterfølger til Østbanestasjonen, oftest kalt bare Østbanen. Den var endestasjon for landets første jernbanestrekning Hovedbanen, som ble åpnet i 1854. Det var mye diskusjon om hvor stasjonen skulle ligge i Kristiania. Youngstorget, Grünerløkka og Vaterland var andre forslag, men beliggenheten nær havna var det som ble utslagsgivende. Jernbanestasjonen er utvidet og bygget om i ulike perioder etter dette.

Den første stasjonsbygningen ble tegnet av Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Samtidig med utbygging av stasjonen Østbanestasjonen, ble Jernbanetorget også bygget. I de første årene etter at den ble åpnet, var den kjent som Hovedbanestasjonen. Deler av den er bevart, innebygget i Oslo S. Da Østfoldbanen ble åpnet i 1879 viste det seg at stasjonen var for liten til å få inn den nye banen. I perioden 1879–82 ble derfor stasjonen utvidet ved at det ble reist to nye fløyer og en utvidet toghall tegnet av Georg Andreas Bull. Denne hallen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet Østbanehallen. I 1921 ble Østbanebygningen forlenget mot øst.   Les mer …


 
 
Kategorier for Oslo sentrum
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest