Forside:Oslo sentrum

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka Om Oslo sentrum Oslo sentrum, utsikt fra Operaen Oslo sentrum er et 1,8 km² stort område i den sentrale delen av Oslo som ligger utenfor de administrative bydelene. Det er ikke formelt en egen bydel. Bystyret har ansvar for planspørsmål, mens Bydel St. Hanshaugen dekker helse- og sosialtjenester. Det er få som bor i området, i 2007 bare 643 personer. Grensene for Oslo sentrum går siden bydelsreformen i 2004 langs en linje fra Oslo havn ved Brynjulf Bulls plass langs Dronning Mauds gate, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Henrik Ibsens gate, Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, Grensen, Stortorvet, Kirkeristen, Storgata, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikautstikkeren. Området var tidligere noe større.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Motiv fra Strandgata. Meyergården med tobakksforretningen hadde adresse Lille Strandgate 4. Foto: Ukjent / Riksantikvaren (1905) Lille Strandgate i Christiania omkring 1800 er et historisk tilbakeblikk på gata i Oslo sentrum som i dag heter Strandgata, men som frem til 1935 het Lille Strandgate. Fortellingen her handler om området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata.Lille Strandgate var den ytterste av gatene som ble regulert ved Christianias første byutvidelse i 1657, da stattholder Niels Trolle åpnet for bebyggelse i Bjørvika utenfor den opprinnelige strandkanten langs Dronningens gate. Willem Coucheron utarbeidet reguleringsplanen for tre rekker med nye kvartaler, som videreførte reguleringen fra 1624. Skippergaten og Store og Lille Strandgate gikk parallelt med Dronningens gate, og bryggene i forlengelsen av Rådhusgata og Tollbugata ble omdannet til gater etter hvert som strandarealet ble oppfylt og bebygget.Den tidligste bebyggelsen var hovedsakelig av laft eller bindingsverk, med sjøboder ytterst. Brannen i 1708 raserte to kvartaler og deler av de tilstøtende, og alle sjøbodene. Etter brannen ble murtvang innskjerpet i 1714, og fra da av ble laftehus bare tillatt i sjøbodene, mens bygårdene hovedsakelig fikk hus av bindingsverk.   Les mer … Den første Møllergaden Skole i Møllergata 46 på et bilde fra 1907. Foto: Riksantikvaren Møllergata skole har adresse Møllergata 49 og er en folkeskole/barneskole i Oslo. I dag har den undervisning på trinnene 1.-7. klasse, og har rundt 250 elever. Skoleanlegget er restaurert og tilbakeført til sitt opprinnelige utseende i store deler av bygningsmassen, samtidig som det er oppgradert til dagens krav til inneklima og universell utforming. Den har nå også en byomfattende spesialklasse for elever med spesielle behov. Det rehabliliterte skoleanleggets eksteriør, uterom, samt interiør i noen rom og trapperom ble fredet av Riksantikvaren 3. mai 2017. Den opprinnelige bygningen ble oppført i 1861 etter tegninger av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og hadde navnet Nordre Skole. Denne nye skolen erstattet den tidligere Møllergaden Skole som lå i nr. 46 og var oppført i 1826 som den første skolebygningen i byen som ble bygget spesielt til allmueskolen. Den nye skolen avløste også den første Vaterland skole fra 1806, Ankerløkken skole fra 1831 som lå i de tidligere løkkebygningene til Ankerløkken på tomten som idag er Hausmanns gate 16, samt den første Hammersborg almueskole fra 1806. Ved åpningen av den nye skolen ble det også for første gang opprettet fire lærerstillinger for kvinner. Dette yrket hadde tidligere vært stengt for kvinner. Allerede i 1875 utgjorde kvinnene et flertall blant lærerne.   Les mer … Alf Ottar Gladtvet (1890-1962) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for Folkekinematografen som fantes i andre etasje i Brugata 1 i Oslo. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet er mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge.   Les mer … Holmenkollbanen i sitt rette miljø i banens øverste del. Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbibliotekets bildesamling Holmenkollbanen er en forstadsbane fra Majorstuen stasjon til Frognerseteren stasjon i Oslo, en strekning på 14,25 kilometer med 21 stasjoner. Banen åpnet til Holmenkollen i 1898 og ble i 1916 forlenget til Frognerseteren under betegnelsen Tryvannsbanen. Dette navnet er ikke lenger i bruk. Ved banens etablering lå hele strekningen i Aker kommune, som i 1948 ble innlemmet i Oslo kommune. I 2017 ligger alle stasjonene i Oslos bydel Vestre Aker, med tre unntak: Majorstuen ligger i bydel Frogner, og Voksenkollen og Frognerseteren ligger begge innenfor Marka. Banen betjenes av linje 1 mellom Frognerseteren og Helsfyr/Bergkrystallen. Tidligere gikk den til Ellingsrudåsen.   Les mer … Christiania torv i 2013. Foto: Chris Nyborg Christiania torv er en plass der Rådhusgata og Øvre slottsgate krysser hverandre i Kvadraturen i Oslo. Stedet tok over for Oslo torg som byens torg i løpet av noen år etter grunnleggelsen av Christiania i 1624. Navnet Christiania torv ble vedtatt i 1958. I 1639 ble byens nye domkirke, Hellig trefoldighets kirke, innviet ved torget. Rådhuset lå også der, nå med adresse Christiania torv 1. Allerede i 1686 endte plassens tid som byens torg. Etter bybrannen det året ble det bestemt av man ikke skulle restaurere domkirken, og området skulle ligge åpent for å ha gode skytefelt fra Akershus festning. Byggingen av Vår Frelsers kirke startet, og Stortorvet tok over som nytt torg. Noe senere flyttet også rådhuset.   Les mer … Stortingsbygningen i 2008 Foto: Olve Utne Stortingsbygningen i Oslo sentrum har siden 5. mars 1866 vært sete for nasjonalforsamlingen. Den ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet etter en langdryg prosess med å finne den rette formen.Stortinget tok bygningen i bruk 5. mars 1866. Til å begynne med var det god plass, og man tok inn Norges Geografiske Opmaaling, Kanaldirektøren, Statsrevisjonen og Riksarkivet. Stortinget trengte etterhvert stadig mer plass, og de forskjellige etatene måtte flytte ut. .   Les mer …

Bibliografi: Oslo sentrum     Kategorier for Oslo sentrum Oslo sentrum Brugata (Oslo) ingen underkategorier Christiania Tivoli ingen underkategorier Grensen (Oslo) ingen underkategorier Karl Johans gate Studenterlunden Kvadraturen (Oslo) Karl Johans gate Oslo Børs Oslo Børs ingen underkategorier Oslo domkirke ingen underkategorier Pilestredet (Oslo) ingen underkategorier Pipervika Christiania Tivoli Storgata (Oslo) ingen underkategorier Stortorvet (Oslo) Oslo domkirke Studenterlunden ingen underkategorier Vaterland (Oslo) Brugata (Oslo) Storgata (Oslo)   Mest lest Grotten Akershusstranda (gate) Hellig Trefoldighets kirke (Oslo) Kristian IVs gate (Oslo) Frederiks gate Pilestredet (Oslo) Professor Aschehougs plass Det kongelige slott Vippetangkaia Akersneset Glacisgata (Oslo) Oslo Spektrum Nordenga bru (Oslo) Spansk elskov ved Vaterland Olav Vs gate (Oslo) Torggata (Oslo) Oslo Sjømannshjem Store Strandgade 2b, 4/Lille Strandgade 1 (Oslo) Grændsens skotøimagazin Høyesteretts hus Arméens depot (Akershus festning) Ingeniørstallen (Akershus festning) Anne-Cath. Vestlys plass Avviserverket Køla-Pålsens gatetun Ring 1 (Oslo) Europarådets plass Casino Teater La P´tite Cuisine Materialskur (Akershus festning)