 Ólafia Jóhannsdóttir Foto: Det Hvite Bånd 100 år i Norge, 1989 (født 22. oktober 1863 i Nedre Mosfell på Island, død 21. juni 1924 i Kristiania) var en islandsk sosialarbeider og kvinnesaksforskjemper som innvandra til Norge i 1900-åra og ble helt sentral for utviklinga av helsetjenester og andre tilbud til fattige og utstøtte i samfunnet. Hun er særlig kjent for sitt arbeid i slummen på Grønland og Vaterland i Oslo, hvor hun er hedra med en byste i Vaterlandsparken og gatenavnet Olafiagangen. Ólafia var datter av sokneprest Jóhann Knútur Benediktsson og Ragnheiður Sveinsdóttir. Hun vokste opp hos tanta Torbjørg Sveinsdóttir (morens søster), som var leder av den islandske kvinnesaksforeninga, og onkelen Benedikt Sveinsson som var alltingspresident. Hun ble tidlig påvirka til å bli politisk aktiv med sterke meninger. Ólafia utdanna seg til lærer, og planla å starte en folkehøyskole. I 1892 reiste hun til Askov folkehøiskole i Danmark, hvor hun kom i kontakt med grundtvigianismen og ble sterkt påvirka av den. Les mer …
Christiania Tivoli var et forlystelsesområde i Pipervika i Oslo som ble offisielt åpnet 4. november 1877, på grunnlag av et offentlig forlystelsesområde som hadde blitt utviklet særlig fra 1820-årene. Tivoli hadde gjennom sine virkeår et svært bredt tilbud, fra seriøse kunstnerske teater- og konsertoppsetninger, til lettere underholdning og folkeopplysning.
Stedet skapte en trygg arena for et uteliv og sosial omgang på tvers ulike sosiale klasser og ble viktig ved å skape en kultur og aksept for det å dra ut og åpnet det offentlige byrommet for flere i en raskt voksende by. Både befolkningsveksten og den generelle økonomiske veksten i siste halvdel av 1800-tallet skapte også et nytt publikumsgrunnlag.
Christiania Tivoli var et populært sted hvor ulike kunstnere hadde sin debut. Det oppnådde internasjonalt nivå og hadde et entusiastisk publikum, noe som førte til at etablissementet ble en magnet for omreisende artister fra hele Europa. Christiania Tivoli ble en forløper for massekulturen og masseunderholdningen før grammofonen og radioens tid. Les mer …
 Holbergmonumentet i Studenterlunden. Holbergmonumentet er en statue plassert i Studenterlunden i Oslo, mellom Nationaltheatret og Universitetet.
I 1934 var det 250 år siden dikteren Ludvig Holberg ble født i Bergen, og i den anledning tok Selskabet for Oslo Byes Vel initiativet til å reise et Holbergmonument. I aksjonskomitéen var også representanter for Det akademiske kollegium, Den norske forfatterforening, Norsk skuespillerforbund samt bokhandler Nils Hauff. Finansieringen skulle skje dels ved subskripsjonsinnbydelse, og det skulle utskrives arkitektkonkurranse med en jury bestående av reguleringssjef Harald Hals, direktør Einar Lexow og billedhugger Emil Lie.
I april 1935 var det kommet inn hele 21 forslag som ble utstilt i Kunstindustrimuseet. Av disse ble forslagene til Ørnulf Bast og Alfred Johnsen Seland innkjøpt ; 2.pris gikk til Ottar Espeland, mens vinnerutkastet «Mellom humor og moral» var blitt til i Dyre Vaas atelier i Rauland. Det ble bestemt at monumentet skulle plasseres i Studenterlunden mellom Nationaltheatret og Universitetet, hvilket innebar at det fortrengte Johannes Brun-statuen som sto der (denne står fra 1986 på Bankplassen i Kvadraturen). Les mer …
 Ludvig Solum var en av de 10 omkomne i brannen i Kongens gate 20 i Kristiania i 1903. Gravminnet forteller om brannen.
På formiddagen 15. september 1903 brøt det ut en kraftig brann i en moderne forretningsgård i Kvadraturen i Kristiania. Brannen gjorde stor skade på bygningen, og tok 10 menneskeliv. Forretningsgården i Kongens gate 20 var fra 1894 (arkitekt Henrik Nissen). Den hadde forretninger i 1. etasje, og kontorer og næringsarealer i resten av bygningen. Flere advokater hadde kontorer her, blant andre byens senere ordfører Hieronymus Heyerdahl. I 5. etasje hadde fotograf Bjørklund atelier og leilighet. Brannen startet i 1. etasje hos skomaker Jacob Rudolph under brenning av «skosmørelse». Skomakeren ga selv beskjed om brannen, men den spredte seg raskt i bygget. Les mer …
 Magasinets fasade i 2004. Foto: Ragnar Olsen
I 1918 åpna J. Olsens magasin i butikklokalet i første etasje i Brugata 1 i Oslo, med inngang fra Storgata. Fram til 1918 hadde lokalet husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av Julie Olsen (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i Frognerveien 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.Navnet J. Olsens magasin kommer av at bedriften ble starta med Julie Olsens handelsbrev. Julie Olsen kom fra Nittedal, hvor foreldrene hennes drev en liten bedrift som produserte sponesker. Julie Olsen selv sto på Stortorget og solgte artiklene som ble produsert ved eskefabrikken. Barnebarnet Ragnar Olsen forteller at hun senere fortalte hvor mye hun hadde frosset på fingrene da hun sto på torget med eskene. Etter hvert hadde familien spart sammen nok til å åpne en butikk i Basarhallene på det som i dag er kjent som Youngstorget, som lå der folketeaterbygningen ble bygget i 1935. Les mer … | 
