Renessansen

Renessansen er et vanlig samlenavn på en rekke idéstrømninger i Europa fra slutten av middelalderen og fram til 1600-tallet, som gjennomsyret filosofi og kirkelig kultur, såvel som kunst og den verdslige kultur. Renessanse betyr «gjenfødsel», og ble innført som begrep på midten av 1800-tallet fordi man så strømningene som en gjenfødsel eller gjenoppdagelse av mennesket og verden. Den egentlige renessanse ble utvikla fra 1300-tallet, med Italia som sentrum. Til Norge kom den først i 1550-åra, og fikk en nokså kort levetid før barokken tok over som ledende kunst- og arkitekturstil.

Allerede på 800-tallet kom det som har blitt kalt en karolingisk renessanse, der man søkte former fra antikken. I Sør-Frankrike fikk man også på 1100-tallet en proto-renessanse, som også gikk mot det antikke. Gjennombruddet for den egentlige renessanse henger sammen med den økonomiske veksten man særlig opplevde i Italia og Flandern. Den humanistiske oppblomstringa som ble innleda av Dante og videreført av Petrark, Boccaccio og andre virket sammen med inspirasjon fra gjenfunne romerske skulpturer og litterære verker. Det kom etterhvert en rekke innovasjoner som satte verden i et nytt lys, ikke minst linsesliping, ny forståelse av den menneskelige anatomi og boktrykkerkunsten. Den tyrkiske erobringen av Bysants i 1453 førte også mange lærde flyktninger til Roma, som ble et enda sterkere sentrum for den nye intellektuelle retningen. Senere skulle plyndringen av Roma i 1527 føre til at dette miljøet ble spredd utover og at renessansen dermed ble spredt med dem.

I Norge kom renessansen på et tidspunkt som svekket dens gjennomslagskraft. Reformasjonen og innlemmelsen som dansk lydrike i 1537 skapte et åndelig og kunstnerisk klima som dels hadde innført mange nyvinninger gjennom andre kanaler, og dels var i så stor omveltning av en ny stilart ikke uten videre kunne finne fotfeste. Det var allerede skapt et nytt intellektuelt klima, der blant annet Oslo-humanistene er en kjent gruppering, hvor renessansen ble en av flere inspirasjonskilder. Oslo ble i byens siste fase før bybrannen i 1624 en renessanseby. Byen brant under beleiringen av Akershus 1567, og mange av de nye husene som ble reist var i renessansestil. Da det nye Christiania ble grunnlagt i 1624 ble også mange av husene der reist i renessansestil, men få elementer av dette er bevart. Nokså raskt etter flyttinga av byen begynte en ny stil, barokken, å vinne terreng i Norge, og denne er mer synlig i de bevarte husene.

I kirkekunsten finner man flere eksempler på renessansekunst i Norge, både i maleri og i snekkerkunst. Blant kunstnere som virket her til lands kan særlig nevnes Peter Reimers og Gottfried Hendtzschel.

I andre halvdel av 1800-tallet kom nyrenessansen, en stilart som hentet sin inspirasjon dels fra renessansen og dels direkte fra klassisk kunst og arkitektur.

Kilder

• «Renessansen» i Store norske leksikon
• Coldevin, Axel. Epoker i Europas stilhistorie, ss. 24-31. Utg. Aschehoug. Oslo. 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket.