Flandern

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Grevskapet Flandern med dagens belgiske statsgrenser inntegnet.
Kart: Soerfm

Flandern (nederlandsk Vlaanderen, fransk Flandre) er fra 1993 en autonom region i forbundsstaten Belgia og utgjør den nordlige delen av landet. Fram til opprettelsen av den selvstendige staten Belgia i 1830, hadde Flandern skiftende statlige tilknytninger.

Flandern har flamsk som språk, dette er en dialekt av nederlandsk. De to øvrige autonome regionene i Belgia er Vallonia i sør som bruker fransk som språk, samt en autonom tysk minoritet, og hovedstaden Brussel, som ligger som en øy i Flandern og er offisielt tospråklig, men hvor fransk dominerer.

Det må i et historisk perspektiv skilles mellom dagens region Flandern, og det historiske landskapet Flandern, som var mindre enn dagens region.

Grevskapet Flandern

Gravensteen slott i Gent var tidligere sete for grevene av Flandern.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Flandern var i middelalderen et grevskap som omfattet landskapet mellom Nordsjøen og elva Schelde som munner ut i Antwerpen. De sentrale områdene var dagens provinser Vest-Flandern og Øst-Flandern, men det omfatter også den sørlige fastlandsdelen av den nederlandske provinsen Zeeland, samt en del av det franske departementet i den administrative regionen Nord Hauts-de-France. Disse ble overført til Frankrike under krigene til den franske kongen Ludvig XIV i åra 1659 til 1713.

Grevene hadde sin residens i Gravensteen slott i Gent fram til 1353. Dette ble etablert som festning fra rundt 1180. Etter å ha vært greveresidens, var det blant annet fengsel og myntverk, men borgen falt etterhvert i ruiner. Den ble restaurert i gotisk stil mellom 1893 og 1907.

Etter hvert ble grevetittelen innehatt av andre adelige/kongelige som satt som grever, hertuger, konger og tysk-romerske keisere også andre steder.

I 1369 ble hertug Filip II den dristige av Burgund gift med Margarete III av Flandern, som var enearving til Flandern. Da hans svigerfar, Ludvig II av Flandern, døde i 1384 ble Filip greve av Flandern i tillegg til hertug av Burgund.

Grevskapet Flandern hadde en sentral rolle i Nederlandenes historie i senmiddelalderen og tidlig nytid, som sentrum for handel og produksjon av ulltekstiler. Dette gjorde Gent, Brugge, Antwerpen og Brussel blant de rikeste og meste urbaniserte stedene i Europa, i grevskapet var de viktigste byene også Ieper, Kortrijk og Lille (Rijsel).

Sammen med det meste av det øvrige av dagens Belgia, hørte Flandern til de sørlige Nederlandene, formet under Burgund. De burgundiske Nederlandene omfattet også det meste av dagens Nederland, og hele området gikk til habsburgerne i 1477. Knapt hundre år senere begynte imidlertid den nederlandske uavhengighetskrigen, der resultatet var at de nordlige Nederlandene ble en uavhengig republikk, mens de sørlige forble under den spanske linjen av huset Habsburg. I 1713 gikk de tilbake til den østerrikske linjen.

I 1795 ble grevskapet okkupert av det revolusjonære Frankrike, og grevskapet som enhet ble avskaffet. Området var en del av Frankrike fram til slutten av Napoleonskrigene, og ble i 1815 en del av Nederland, fram til staten Belgia ble opprettet i 1830.

Dagens region

Dagens autonome region, med Brussel omsluttet av Flandern, og Vallonia i sør..
Kart: TUBS

Dagens autonome region Flandern består av provinsene Vest-Flandern, Øst-Flandern, Antwerpen, Flamsk Brabant og Limburg. Delstatsforsamlingen har sete i Brussel som er en egen region fullstendig omsluttet av Flandern. Regionen grenser også til regionen Vallonia, Frankrike, Nederland og Nordsjøen.

Regionen har 6 821 770 innbyggere (2024) og har et areal på 13 626 kvadratkilometer, og de største byene er Antwerpen, Brugge og Gent.

Geografisk er dagens region flatt og fruktbart som har høyt utviklet jordbruk, handel, industri og mange kanaler. Områder innen regionen er preget av handel og industri.

Forbindelser til Norge

I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Flandern. Biskop Torfinn av Hamar flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær Brugge i dagens provins Vest-Flandern etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under reformasjonen i Norge måtte erkebiskop Olav Engelbrektson flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i dagens provins Antwerpen. Den norske jesuitten Laurits Nilssøn («Kloster-Lasse») studerte dessuten ved universitetet i Leuven i dagens provins Flamsk Brabant fra 1558.

Interessant nok var det også en norsk katolsk geistlig i moderne tid som ble utdannet i Belgia: Olaf Offerdahl (1857-1930), første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen, studerte i Turnhout i dagens provins Antwerpen i omkring to år.

Den største og yngste av kirkeklokkene i Østre Fredrikstad kirke er støpt i Mechelen i 1515.

I senmiddelalderen og renessansen var særlig Flandern og Brabant velkjent for sine tøyer, og flere navn på stoffer dukker opp i Norge, blant annet bryggest (fra Brugge), vervest (fra Verviers), og linstoffet ligatur. Også stoffet duffel har opphav i Belgia, med navn fra byen Duffel i Flandern.

Familier

  • Boeck har røtter i Flanderns adel. I nordisk sammenheng trekkes den tilbake til premiermajor Mathias von Boeck (1724–1794). den første i Norge var hans sønn Cæsar Læsar von Boeck, som var øverforstmann ved Kongsberg Sølvverks skoger.
  • Munthe skal stamme fra fra Gent i dagens provins Øst-Flandern. Ludvig Munthe, født ca. 1520, regnes som slektas stamfar.

Kilder og litteratur