Belgia

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
I Norges hus i Rue Archimède 17 i Brussel finner vi blant annet den norske ambassaden i Belgia og den norske EU-delegasjonen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023).

Belgia er et monarki i Europa, ved Nordsjøen. Landet grenser til Frankrike i sør, Luxembourg og Tyskland i øst, og til Nederland i nord. Hovedstaden er Brussel.

Belgia har tre offisielle språk: nederlandsk (flamsk), fransk (vallonsk) og tysk. Rundt 55 prosent snakker nederlandsk ellers flamsk, rundt 44 prosent snakker fransk eller vallonsk, og under 1 prosent snakker tysk. De tre språkgruppene er stort sett geografisk atskilt, med unntak av i Brussel, som er overveiende fransktalende (likevel offisielt tospråklig), men omgitt av nederlandsktalende områder.

Tidligere utgjorde det meste av det som i dag er Belgia de sørlige Nederlandene, formet under Burgund. De burgundiske Nederlandene omfattet også det meste av dagens Nederland, og hele området gikk til habsburgerne i 1477. Knapt hundre år senere begynte imidlertid den nederlandske uavhengighetskrigen, der resultatet var at de nordlige Nederlandene ble en uavhengig republikk, mens de sørlige forble under den spanske linja av huset Habsburg. I 1713 gikk de tilbake til den østerrikske linja, i 1795 ble de okkupert av Frankrike, og i 1815 ble de en del av Nederland. Omsider ble Belgia sjølstendig i 1830.

Liège med omland var ikke del av de habsburgske Nederlandene, men utgjorde et sjølstendig fyrstebispedømme fram til Frankrike okkuperte det i 1795. Siden har området fulgt det øvrige Belgia.

Norsk-belgiske forbindelser

Minst én høytstående person flyttet i middelalderen fra dagens Belgia til Norge: Dronning Blanca av Namur var gift med kong Magnus VII og var mor til Håkon VI Magnusson. I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop Torfinn av Hamar flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær Brugge etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under reformasjonen i Norge måtte erkebiskop Olav Engelbrektson flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. Den norske jesuitten Laurits Nilssøn («Kloster-Lasse») studerte dessuten ved universitetet i Leuven fra 1558.

Interessant nok var det også en norsk katolsk geistlig i moderne tid som ble utdannet i Belgia: Olaf Offerdahl (1857-1930), første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen, studerte i Turnhout i omkring to år. I tillegg bodde den norske konvertitten og barnabittpresten Karl Maria Schilling i Mouscron i Vallonia fra juli 1887 til sin død i 1907, og han er som eneste nordmannen etter reformasjonen som er erklært ærverdig av den katolske kirke, hovedsakelig på grunn av sitt virke her.

I senmiddelalderen og renessansen var særlig Flandern og Brabant velkjent for sine tøyer, og flere navn på stoffer dukker opp i Norge, blant annet bryggest (fra Brugge), vervest (fra Verviers), og linstoffet ligatur.

Belgia og Norge har hatt diplomatiske forbindelser siden 1905. Norge har ambassade i Brussel, generalkonsulat i Antwerpen og konsulater i Liège og Zeebrugge. Belgia har ambassade i Drammensveien 103C i Oslo.

Norge selger en del naturgass til Belgia, og denne utgjør en tredjedel av forbruket i landet. Enkelte norske bedrifter er etablert i landet, som Statoil, Norsk Hydro, Yara, Mustad og Norske Skog. Dessuten er flere norske rederier representert i Antwerpen.

Galleri

Kilder

  • Belgia i Store norske leksikon.