Luxembourg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Spor av Norge i Luxembourg by: motiv fra inngangspartiet til DNBs avdeling i Luxembourg, med adressen 13 Rue Goethe.
Foto: Stig Rune Pedersen (2018)

Luxembourg, Luxemburg eller Lëtzebuerg er en av verdens minste stater, med et areal på bare 2586 km² – litt større enn Tromsø kommune og litt mindre enn Hattfjelldal. Innbyggertallet lå i 2016 på drøyt 576 000. Landet grenser til Belgia i vest, Tyskland i øst og Frankrike i sør.

Historie

Landet oppsto som en bystat omkring hovedstaden Luxembourg i middelalderen. Den strategiske beliggenheten mellom Tyskland, Frankrike og Belgia førte til sterkt press mot området, men Luxembourg fungerte for det meste som et selvstendig område. I 1815 ble det gjennom Wienerkongressen formelt et storhertugdømme i personalunion med Nederlandene. Det kom inn i Det tyske forbund i 1815, og i den tyske tollunionen i 1842. Det ble anlagt en prøyssisk garnison der. I 1830 løsrev Belgia seg fra Nederland, og Luxembourg mista da omkring halvparten av sitt areal. Samtidig fikk storhertugdømmet en mer uavhengig stilling. Etter oppløsninga av Det tyske forbund i 1866 ble Det nordtyske forbund grunnlagt. Luxembourg var ikke en del av dette, men det ble utstasjoner en ny prøyssisk garnison der. Det så en tid ut til at Otto von Bismarck ville akseptere at Frankrike annekterte Luxembourg dersom de ikke blanda seg inn i krigen mellom Preussen og Østerrike, men da krigen var over i 1867 klarte han å sørge for at Luxembourg ble erklært som nøytralt område i London-protokollen.

I 1890 oppnådde storhertugdømmet full uavhengighet da Vilhelm III av Nederlandene døde.

Under både første og andre verdenskrig var Luxembourg besatt av tyske styrker. Nøytralitetsprinsippet ble etter 1945 forlatt, og Luxembourg har gått inn i flere internasjonale samarbeid. Landet er medlem av FN, EU og NATO. Luxembourg var et av de seks grunnleggerlandene av det europeiske økonomiske samarbeidet som utvikla seg til EU.

Befolkning og språk

Grensen mellom Luxembourg og Belgia, øst for Bastogne, markert med en eldre grensestolpe. Belgia er til høyre på bildet, Luxemborg til venstre.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Noe over halvparten av befolkninga, 53,3 % i 2016, er luxembourgske statsborgere, mens hele 46,7 % er utenlandske statsborgere, de aller fleste fra EU-land.

Det er tre offisielle språk: luxembourgsk, tysk og fransk. Per 2016 talte 55,8 % luxembourgsk, eller lëtzebuergesch som er språkets eget navn. Det er et vestgermansk språk, som regnes som en Mosel-frankisk dialekt av vestmellomtysk. Det tales også i noen mindre området i nabolandene, og i Tyskland og Lorraine regnes det som en variant av den lokale tyske dialekten. Siden 2010 har språket stått på UNESCOs liste over utrydningstrua språk. En stor trussel ligger i at bare omkring 7 % av bøkene som utgis i Luxembourg er på luxembourgsk. Pressen skriver for det meste tysk, mens statsforvaltninga ofte bruker fransk. Luxembourgsk ble et offisielt språk først i 1984. Av andre språk må portugisisk nevnes; portugisere er med omkring 16,2 % av befolkninga i 2016 den største gruppa av utlendinger, og hele 15,7 % av befolkninga oppgir portugisisk som førstespråk. På skolen lærer man alle de tre offisielle språkene, men bare 12,1 % oppgir fransk som førstespråk mens 3,1 % oppgir tysk.

Omkring 70 % av befolkninga tilhører Den katolske kirke.

Politikk

Luxembourg er fortsatt et storhertugdømme, organisert som et konstitusjonelt monarki. Den utøvende makt ligger hos storhertugen og hans regjering. Regjeringa utgår fra nasjonalforsamlinga, og siden andre verdenskrig har de fleste regjeringer vært koalisjoner. Det sosial-kristen folkepartiet har vært dominerende i flere av disse.

Økonomi

Særlig bank- og stålsektorene er viktige for landets økonomi. Landet hadde i 2011 verdens høyeste brutto nasjonalprodukt per innbygger. Selv om det er strenge regler for å forhindre at landets banker driver hvitvasking av penger og legger til rette for skatteunndragelser, har det vært flere store saker der nettopp dette har skjedd. I forbindelse med den store avsløringa av svart økonomi kjent som «Panama Papers» ble DNBs filial i Luxembourg bøtelagt for å lagt til rette for svart økonomi.

Forbindelser til Norge

Villa Louvigny i Luxembourg by var hovedkvarteret til Radio Luxembourg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2018)

En noe spesiell tilknytning ligger i den katolske dominansen i Luxembourg: To av de katolske biskopene i Norge, Johannes Olav Fallize (biskop 1892–1922) og Jacob Mangers (biskop 1932–1964) var fra Luxembourg. Dette førte også til en viss rekruttering av ordenssøstre og -brødre fra Luxembourg.

Vi må også nevne Radio Luxembourg, som man kunne få inn i Norge på en tid der radiotilbudet her i landet stort sett kun besto av NRKs ene kanal. Kanalen var svært populær blant ungdom fra 1950- til 1970-åra, fordi den spilte den nyeste musikken. Kanalen var på lufta fram til 1992.

En annen luxembourger som har satt spor etter seg i Norge er festningsningeniør og byplanlegger Johan Caspar de Cicignon (omkr. 1625–1696).

Det er svært få innvandrere fra Luxembourg bosatt i Norge. Ifølge SSBs tall fra 2018 dreide det seg om 41 personer med to norskfødte foreldre der besteforeldrene var fra Luxembourg; 46 innvandra luxembourgere, 33 personer født i Luxembourg med én norsk forelder; 47 født i Norge med en luxembourgisk forelder og 69 født i Luxembourg med to norske foreldre.

Luxembourg har ikke ambassade i Norge, men ambassadøren i København er sideakkreditert til Norge. Norge har heller ikke ambassade i Luxembourg, men sideakkreditering ved ambassaden i Haag i Nederland.

Litteratur og kilder