Nederlandsk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den nederlandske marinens geus. Geus ble til gjøs på norsk.
Tegnet av David Newton & Denelson83 / Wikimedia Commons

Nederlandsk er et vestgermansk språk som i dag er offisielt språk i Nederland, samt i Belgia i form av flamsk dialekt. Det tales også i flere andre land, og språket afrikaans i Sør-Afrika og Namibia regnes som svært tett knyttet til nederlandsk (et datterspråk). Gjennom den utstrakte handelen med Nederlandene i hollendertiden fra 1500-tallet til 1800-tallet har en rekke ord fra nederlandsk kommet inn i det norske språket, særlig ord knyttet til sjøfart, handel og trelast.

Den språklige påvirkningen fra nederlandsk i Norge begynte på 1500-tallet, på en tid hvor man forsøkte å standardisere det nederlandske skriftspråket. Middelnederlandsk, som ble talt og skrevet i middelalderen, hadde regionale skriftspråk som fulgte dialektene, men man søkte å samle disse til en felles norm. Først da Bibelen ble oversatt og publisert i 1637 fikk man en slik standard. Den er i dag foreldet, men det var altså primært denne formen norske handelsmenn kom i kontakt med.

Nederlandske ord i norsk språk

Noen eksempler på nederlandske ord som er tatt inn i det norske språket er:

  • Båtsmann: Fra bootsman. Betegnelse på sjøfolk, i marinen på en underoffisersgrad.
  • Døyt: Fra duit. Opprinnelig en mynt med verdi på 1/8 styver, senere brukt om små ting i allmennhet (jfr. «ikke en døyt»).
  • Fos: Fra voos. Rundfisk som har frosset under tørking.
  • Gjøs: Fra geus. Kvadratisk flagg på skip.
  • Koksmat: Laveste stilling ombord på et skip.
  • Krabastømmer: Antagelig fra kabassen eller krabben, umerket tømmer der eierforholdet ikke kan avgjøres.