Jesuittordenen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Ignatius av Loyola (1491–1556), spansk adelsmann, offiser og grunnlegger av Jesuittordenen
Collegium Hosianum i Braunsberg i dagens Polen var jesuittenes utdannelsessted for Nord- og Øst-Europa, og hvor flere norske barn av velstående familier fikk utdannelse tidlig på 1600-tallet.

Jesuittordenen, formelt Jesu Selskap, forkortes S.J. eller S.I., er en katolsk presteorden. Den ble grunnlagt av baskeren Ignatius av Loyola i 1534 og stadfestet av paven i 1540. Ordenen spilte en viktig rolle under motreformasjonen, og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i 1543, og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen.

På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i unionstiden kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er Maximilian Hells besøk i Narvik i årene 17681770, da astronomen Hell i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da Norges Grunnlov ble vedtatt i 1814 ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Denne jesuittparagrafen var en del av Grunnlovens §2, sammmen med såkalte jødeparagrafen. Paragrafen ble endret i 1856 da jøder ble gitt adgang til riket, og i 1897 da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til 1956. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814–1956, da det i 1940 kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; Christian Michelsen skal ha hatt noen boende hos seg i 1905 som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse.

Opphevingen av forbudet i 1956 sammenfaller med den sovjetiske invasjonen i Ungarn. De katolske ordener ble forbudt i landet, og flere jesuitter som måtte gå i eksil kom til Norge. I Danmark og Sverige hadde man tidligere opprettet jesuittkommuniteter, men i Norge var det ikke grunnlag for dette. Jesuittene som kom ble derfor i stedet satt inn i menighetsarbeid eller gitt oppgaver ved klostre og skoler. De som kom har siden forlatt Norge eller gått bort; pr. 2008 var den siste jesuitten som var bosatt og virket i Norge var pater Gustaf Teres (1931–2007).