Østre Fredrikstad kirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Østre Fredrikstad kirke
Foto: Chris Nyborg (2006).

Østre Fredrikstad kirke befinner seg i Gamlebyen i Fredrikstad der den ble oppført etter brannen i 1764 og innviet 22. september 1779. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot Kirkegaten, men den har også innganger i hvert av sideskipene.

Historie

Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den, bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop Jens Nilssøn 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra johannitterklosteret på Værne i Rygge til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl, men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også til vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store bybrannen i 1672. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde Christian V under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store bybrannen i 1690, og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart og kunne brukes i den nye kirken, som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidealer, blant annet med trappegavler og sadeltak, og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet, og fra 1760 og frem til bybrannen i 1764 ble gudstjenestene holdt i rådstuen.

Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i Provianthuset (som lå inntil volden ved Prins Georgs bastion) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt (se bilde nedenfor). Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer.

Kirketårnet med tårnhatten som ble oppført i 1833 og fjernet i 1874 (Stangebyesamlingen, Fredrikstad museum)

Interiør

Dagens inventar stammer i all hovedsak fra restaureringen i 1960-årene, ledet av Bjørn Ianke (1919-1991). Interøret fra 1779 ble fjernet i 1874 da kirken ble modernisert. Kun trappene opp til galleriene i nord- og sydfløyen ble bevart. Opprinnelig hadde kirken en korvegg bestående av alter med altertavle og prekestol, og orgel plassert over. Altertavlen, som er malt av J. S. Brøgger (1747-1793), ble satt tilbake under restaureringen i 1966 og korveggen forsøkt tilbakeført til en mer opprinnelig form. Øverst her er, foruten treenigheten, plassert kongene Christian VII og Olav Vs monogrammer. Altertavlen «Kristi oppstandelse» av den svenske maleren M. E. Winge (1825-1896), som var i bruk fra 1874 til 1966, står i dag i våpenhuset. Taket med gullstjernene ble malt i 1918. To vinduer i koret og to i østveggen har glassmalerier av Per Vigeland. Kirken har et utmerket orgel som ble installert i 1972. Kirken har i sin eie en bibel fra Frederik IIs tid, donert av DeNoFa i 1966.

Klokker

Kirken har to klokker som henger i vesttårnet. Den minste og eldste stammer fra tidlig på 1300-tallet og er trolig støpt i Danmark eller Nederland. Den største og yngste stammer fra 1515 og ble støpt i Mecheln i Flandern av den berømte klokkestøperen Jooris (Georgius) Wagheven (død 1524). Klokkene ble donert til kirken sammen med et tårnur av Frederik Vs enkedronning Juliane Marie og har trolig hengt i danske kirker før de kom til Fredrikstad.

Galleri

Litteratur

Koordinater: 59.20231° N 10.95212° Ø