Værne kloster

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Slik kan klosteret ha sett ut, noe mindre dog
Foto: Ukjent
Fra Norges eldste kart
Værne 1903, Østfold
Foto: Lindman Foto/Riksantikvaren
Værne kloster ligger i Rygge kommune i Østfold. Her lå i middelalderen Norges eneste johannitterkloster eller hospital. Verdens nordligste. Det ble trolig opprettet engang på slutten av 1100-tallet, men kan ha blitt grunnlagt så sent som midt på 1200-tallet.

Den største bygningen er oppmålt til ca. 50 meter, lenger en Håkonshallen.(ref. Borgasyssel museum) Stedet har hentet sitt navn fra den store innsjøen øst for Moss, Varna.(Vannsjø) Det er ukjent for folk flest hvilket maktsentrum dette har vært. Munkeordenen hadde eiendommer nesten helt ned til Gøteborg. Se kartet der kun Sarpsborg og Værne er tegnet inn øst for Oslofjorden. Det er i senere tid ikke gjort noen betydelige arkeologiske funn på stedet. To sagn: En gulllenke skal ha blitt nedgravd rundt hele klosteret (antagelig mot vern mot onde krefter) den andre handler om "den hvite dame" som går igjen. Klosterdriften opphørte i 1532 da det og alt tilliggende jordegods ble konfiskert av kong Frederik I og gitt til adelsmannen og lensherren Peder Brockenhuus.

Johannitterne på Værne

Værne kloster var det eneste ordenshus johannitterordenen fikk i Norge i middelalderen. Dette var en av de store og mektige geistlige ridderordenene og hadde sitt hovedsete først i Jersalem, senere på Rhodos og Malta. Den hadde sitt utspring i Jerusalem på slutten av 1000-tallet, før Det første korstog som ledet til den kristne erobringen av byen i 1099. I løpet av 1100-tallet ble ordenen militarisert, og sammen med blant andre Tempelridderordenen og Den tyske orden slåss johannitterne for å forsvare de kristne statene i Palestina.

Det har vært diskutert når ordenen overtok Værne, og teoriene har spriket fra 1170-årene helt til ca. 1270. Den første sikre kilde er fra år 1270, men det er mye som tyder på at ordenen kom hit langt tidligere. Tidligere teorier har knyttet grunnleggelsen både til kong Sverre Sigurdsson, Erling Skakke Ormsson og erkebiskop Øystein Erlendsson og den danske kong Valdemar den Store. På grunn av en svært vanskelig kildesituasjon er det vanskelig å slutte noe helt sikkert omkring grunnleggelsen. Klosteret skal ha vært brukt som "gamlehjem" for kongshirden.

Johannitterne på Værne kom i konflikt med kongemakten engang i løpet av de første par tiårene av 1300-tallet. Trolig engang mellom 1310 og 1315 ble de fordrevet fra klosteret og eiendommene ble konfikskert av kong Håkon V Magnusson. Etter pålegg fra paven kom de tilbake allerede tidlig i 1320-årene under formynderstyret for den unge kong Magnus VII Eriksson. Resten av 1300-tallet bli ordenen tilgodesett med enkelte gaver i form av jordegods, men de gjør lite av seg.

Det er derimot 1400-tallet som er ordenens og Værne klosters storhetstid, i motsetning til utviklingen for mange av de andre klostrene i Norge. Allerde fra begynnelsen av århundret er det en markant økning i gaver, men det er særlig etter 1450 og en tredveårsperiode fremover at gavene i form av eiendommer øker kraftig. Det er særlig gaver fra fremstående adelige slekter i det nåværende Østfold og Båhuslen - men det forekommer også gaver fra fra Akershus og vest for fjorden. Det er særlig medlemmer av Bolt-familien som donerte mye, og som må ha hatt en nær tilknytning til klosteret. Familien sto også sterkt i distriktet på 1400-tallet.

Eksterne lenker

Koordinater: 59.393068° N 10.672658° Ø