Håkonshallen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Håkonshallen, sett fra toppen av Rosenkrantztårnet.
Foto: Kristian Hunskaar (2008)

Håkonshallen er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av Bergenhus festning. Den ble reist på 1250-tallet under kong Håkon Håkonssons regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn Magnus 11. september 1261. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på 1200-tallet. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom.

Etter at Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring 1520 var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne gått fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt 1680 ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring 1840 ble den «gjenoppdaget» som kongehall.

Selve bygningen ble restaurert mellom 1880 og 1895, og i årene 1910-1916 ble den rikt utsmykket innvendig. Ulykkeligvis ble hallen sterkt skadet ved eksplosjonen på Vågen 20. april 1944. Taket kom i brann og raste inn i hallen, hvorpå alt inventaret brant opp. Da brannen var slukket, sto kun de utbrente murene igjen.

Etter krigen ble hallen igjen restaurert. Murverket er omtrent som etter restaureringen på slutten av 1800-tallet, men all murpuss har blitt fjernet både innvendig og utvendig. Håkonshallen ble gjenåpnet 14. september 1961, nesten på dagen 700 år etter Magnus Lagabøtes bryllup, og i dag benyttes den som festhall ved store anledninger og til konserter. Hallen er åpen for omvisning.

Konstruksjon

Den nordre gavlveggen.
Foto: Kristian Hunskaar

Håkonshallens grunnflate måler 37 ganger 16,4 meter, og bygningen har tre etasjer. Steinene i veggene er lokal bruddstein, mens det er brukt kleberstein i hjørnene og i portal- og vindusinnfatningene. Gotiske steinhaller i England har sannsynligvis vært forbilder. Hvem som utførte byggearbeidene er ukjent, men ett sted er det hogd inn et merke i veggen, og dette merket er også funnet i veggen i Nidarosdomen. Det kan tyde på at én og samme byggmester har vært involvert begge steder.

Den nederste etasjen er en kjelleretasje, der bergrabbene som hallen er bygd over, stikker opp i to av de tre rommene. I denne etasjen er det bare smale vindusglugger, noe som gjorde rommene lite egnede som oppholds- og arbeidsrom. Antakelig ble disse rommene opprinnelig benyttet som lager. I mellometasjen er det imidlertid store vinduer, så rommene der må ha vært oppholds- og arbeidsrom.

Den øverste etasjen, som er festsalen, holdes oppe av kraftige steinhvelvinger. Til å begynne med ble festsalen holdt oppe av bjelker og langsgående drager, men steinhvelvingene ble satt opp etter en brann i 1266. På grunn av de nye steinhvelvingene ble takhøyden i mellometasjen redusert såpass at gulvet måtte senkes, noe som fremdeles er godt synlig.

Festsalen er 33 meter lang, 13 meter bred og hele 17 meter opp til mønet. I vestmuren er det sju spissbuede, tokoblede vinduer, og i endegavlene er det store grindverksvinduer. Dette sørger for godt med lys. Vinduene samt blindbuearkadene på nordveggen, som markerer kongens høysete, er rekonstruerte. Fordi hallen hadde valmtak i sin periode som magasinbygning, var det nemlig ikke bevart murverk høyere opp enn til underkanten av langveggene. Rekonstruksjonen av vinduene i vestmuren er sikker. Selv om takkonstruksjonen er ny, er den av middelaldertype - den er en kopi av takstolen i Værnes kirke.

I den søndre gavlveggen ble det satt inn en gotisk inngangsportal på 1400-tallet. Denne er i dag kongeinngang, og den kan ha blitt laget i forbindelse med kongebesøk i siste halvdel av 1400-tallet. At den ble laget, tyder på at hallen ble satt i stand etter at vitalinerne overfalt Bergen og satte kongsgården i brann i 1429. Den opprinnelige hovedinngangen var trolig en annen portal i den søndre gavlveggen. Utenfor hallen må det ha vært et trappesystem av treverk som ledet opp til denne portalen, og i vår tid er det satt opp et moderne trappehus. Publikumsinngangen er derimot gjennom en sidebygning.

I det nordre hjørnet av østveggen på Håkonshallen er det mursår på utsida som antyder et tilbygg, sannsynligvis kongens soverom. Utenfor vestveggen finner vi også grunnmurene til en mindre hall som ble bygd på samme tid som Håkonshallen.

Galleri

Kilder

Koordinater: 60.399661° N 5.317382° Ø