Eksplosjonen på Vågen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Av skipet som eksploderte var det ingenting igjen, men vi ser vrakrester og branner – og i forgrunnen kystruteskipet D/S «Rogaland» i ferd med å synke ved kaia.
Foto: Maltry / Bundesarchiv
Ulykkesskipet «Voorbode» på vei til sildefiske i 1924.
Foto: Ukjent
Festningskaien der eksplosjonen inntraff, fotografert i 1920-åra.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Eksplosjonen på Vågen i Bergen fant sted i krigsåret 1944, nærmere bestemt på morgenen den 20. april. Det brøt ut brann i et nederlandsk frakteskip, som var rekvirert av tyskerne, med sprengstoff ombord. Da brannen nådde dette ble det utløst en enorm eksplosjon som raserte store deler av Bergen sentrum og tok minst 154 liv. Nærmest uansett hvordan man måler – tap av menneskeliv, materielle skader, mengden sprengstoff og så videre – er dette den største eksplonsjonsulykka i Norge noen gang.

Hendelsesforløp

Rett over klokka åtte på morgenen den 20. april rodde de to mekanikerne Lars Hamre og Lauritz Sletten ut til «Voorbode» som lå ved Festningskaien i Vågen med maskinskade. Skipet var en eldre nederlandsk damptråler på 176 bruttoregisterronn som var rekvirert av den tyske Kriegsmarine og som gikk med last langs norskekysten. Nå var skuta på vei fra Oslo til Hammerfest, men måtte gå inn til Bergen på grunn av maskinskaden; i Laksevåg var det ikke plass i havna. De to nordmennene gikk om bord for å se på maskinen, og da de var på vei ned i maskinrommet oppdaga brått skipets egen maskinist at det kom opp røyk fra dampkjelen, på et tidspunkt hvor det ikke skulle vært fyr der. Han skrek til de to nordmennene at de måtte komme seg unna, og kasta seg over rekka over på brygga. Sletten tok raskeste vei over frakteskuta «Krosdøl» som lå fortøyd ved siden av, og så over på land. Hamre sto ved den andre rekka, og slengte seg i sjøen. Han svømte rundt og kom seg opp ei kaitrapp. De løp videre så raskt beina kunne være dem – og begge overlevde. Vi skal komme tilbake til dem senere.

På «Krosdøl» så en av mannskapet, Einar Sivertsen, at dekket på «Voorbode» var i ferd med å bli røyklagt. Han la også merke til at tre mann kasta seg i land. Sivertsen ropte over til kokken på det nederlandske skipet, som først var forvirra. Så skrek også han at folk måtte komme seg unna, og slengte seg over rekka. Det hele ble raskt svært dramatisk, og det må ha vært vanskelig for Sivertsen, Hamre og Sletten å skjønne hva som egentlig foregikk. En brann om bord medfører selvsagt fare, men i havn og med nedstengt kjele skulle det ikke være så voldsomt farlig. Men kokken avslørte noe bare mannskapet på «Voorbode» visste om, nemlig at det var sprengstoff om bord.

Frakt av sprengstoff krever, også i krigstid, visse sikkerhetsforanstaltninger. Etter tyskernes regler skulle marinekontoret i Bergen ha vært informert, slik at de kunne fulgt rutiner for farlig last. Men ingen i havna hadde fått vite noe. Marinekontoret i Oslo hadde bare ført opp lasta som «Wehrmachtsgut», altså gods som ble frakta for den tyske hæren, Wehrmacht. At det var mer enn 100 tonn dynamitt, 50 kasser med lunte og 180 000 fenghetter ombord visste bare mannskapet og de på marinekontoret i Oslo. Ut over at det ikke sto stprengstoff i manifestet, var anløpet ved dynamittfabrikken på Engene dekka over i loggen, ved at det var ført opp som stopp på en «brennstoffabrikk». Hadde det vært kjent at det var dynamitt ombord ville skipet aldri fått legge til i Bergen, for det var forbud mot å anløpe større havner med mer enn 50 tonn dynamitt. Marinekontoret hadde faktisk forutsatt at denne regelen ble brutt, for skuta hadde for liten plass til kullet som trengtes, og det var planlagt bunkring både i Kristiansand og Stavanger. Lasten var heller ikke forskriftsmessig stabla ombord. Fenghetter og dynamitt skulle plasseres unna hverandre, men «Voorbode» hadde bare ett lasterom. Hvorfor marinekontoret brøt flere regler er uklart. Det kan ha vært frykt for tyveri av sprengstoffet eller en sabotasjeaksjon. En annen mulighet er at noen hadde gjort en feil, og at man i stedet for å erkjenne feilen og enten dele opp lasta eller skaffe et større skip bare dekka over hva lasten besto av. Noe signalflagg, det røde flagget som varsler om sprengstoff, ble ikke brukt.

Da det ble kjent på Festningskaien at det var sprengstoff ombord begynte alle som var der å løpe. Men det ble ikke gitt noe annet varsel enn brannalarmen på fartøyene. Folk i området så røyken, og en forsamling av tyske vakter, sjøfolk fra mange nasjoner og russiske krigsfanger som løp for livet. Men hvor ikke de var visste de ikke før det noen minutter senere steg opp en ildsøyle på 20–30 meter fra «Voorbode». Den slukka brått etter noen sekunder. Klokka 8.39 kom så det store smellet, fulgt av en trykkbølge som knuste bygninger og slo pusten ut av mennesker. Lyden av eksplosjonen kunne høres i Solund, rundt åtte mil unna.

Skadeomfanget

Eiendeler reddes ut fra hus som brenner eller står i fare for å rase.
Foto: Maltry / Bundesarchiv

Flere tusen personer som var innafor en radius på rundt 500 meter ble slått i svime umiddelbart. Noen døde av trykkskadene, men for mange av ofrene var det sammenraste bygninger som ble deres bane. Flere tusen trengte legehjelp. Bygningene nærmest Vågen ble rasert.

98 sivile og 56 tyske soldater omkom i eksplosjonen. Det er de 154 dødsfallene som kan dokumenteres. Om det også var dødsfall blant russiske krigsfanger som var satt i tvangsarbeid på kaia, eller blant utenlandske sjømenn som ikke ble registrert, vet vi ikke.

Omkring 4800 nordmenn og 83 tyskere ble såra som følge av eksplosjonen. Glass og steinsplinter som kom i stor hastighet førte til svært mange øyeskader. Bergen hadde to øyeleger, og de innså raskt at de måtte tilkalle assistanse fra Oslo. Det ble oppretta provisoriske lasaretter for å gi førstehjelp til de mange som var skadd.

131 bygninger ble fullstendig ødelagt av eksplosjonen, og 117 ble så rasert at de måtte rives. 45 andre bygninger hadde omfattende skader, men kunne reddes, og hele 3500 bygninger hadde mindre skader. Bygningen der Bergenske Dampskipsselskap holdt til var en av de som ble knust av eksplosjonen. 23 ansatte der ble drept, og papirbiter med firmaets logo falt ned så langt borte som i Seim, to og en halv mil utafor byen.

Mange av husene med mindre skader var ubeboelige i de første dagene, ettersom de måtte sjekkes om de var trygge. Flere tusen mennesker ble dermed husville. Røde Kors og forsyningsnemnda fikk i gang suppekjøkken og utdeling av brødskiver, og med hjelp fra frivillige fikk de husløse tak over hodet. Det var kalt denne dagen, bare 6–7 varmegrader da eksplosjonen inntraff, og kaldere på natta, så det var viktig å få folk i hus.

Skader på Bryggen etter eksplosjonen. Heldigvis brøt det ikke ut brann i dette verdensarvstedet.
Foto: Maltry/Bundesarchiv

Flere kulturminner ble også skadd. På Håkonshallen ble taket blåst av, mens de tykke murene klarte seg. Brannen som oppsto ødela blant annet Gerhard Munthes utsmykning fra 1910–1916 og andre restaurerte elementer, så innvendig var hallen nærmest et tomt skall. På Rosenkrantztårnet ble taket og brystvernet revet ned. Mariakirken, Nykirken, Tollboden og Bryggen fikk også omfattende skader. Kommandantboligen og flere andre bygninger fra 1700-tallet på Bergenhus festning brant ned. Gerhard Fischer fikk ansvaret for kartlegging av skadene og den første vurderinga av restaureringsbehovet på festning, og ankom Bergen et par dager etter eksplosjonen. Andre som var involvert i dette arbeidet var direktør for Bergens Museum Johs Bøe og en tyske offiser med ansvar for kulturminner, Gerhard Körner.

Av «Voorbode» og «Krosbøl» var det bare småbiter igjen. Deler av et anker som trolig tilhørte et av fartøyene ble funnet på Sandviksfjellet, omkring to kilometer unna og 400 høydemeter over eksplosjonsstedet. Flere andre fartøy ble skadd eller sank som følge av flodbølgen som skylte inn over Vågen. Den gikk også langt inn på land, og stoppa først ved C. Sundts gate.

Totalt ble skadene beregna til omkring 55 millioner kroner i datidas pengeverdi. Omregna til dagens pengeverdi er dette omkring 1,2 milliarder kroner.

Et tap som nok falt utafor de økonomiske beregningene var et av Milorgs våpenlagre. Salmakerformann Henrik Olai Bertelsen var ansvarlig for dette, og da han ble drept i eksplosjonen gikk kunnskapen om hvor det befant seg tapt. Om det ble ødelagt i eksplosjonen eller ikke vet man ikke noe om. Bertelsen var ansatt i Bergenske Dampskipsselskap, og var en av de mange som døde i rederiets bygningen, se over.

Etterforskning

Tyskerne la først til grunn av det var en sabotasjeaksjon. En av grunnene til at de var så sikre på det er at 20. april var Adolf Hitlers fødselsdag, og en spektakulær sabotasjeaksjon på den dagen ville være et prestisjenederlag for tyskerne. Hamre og Sletten ble pågrepet og satt i lange avhør. Mistanken falt etter hvert på motstandsfolkene Rolf Olsen og Trygve Havnes. De ble etterlyst, men ble ikke funnet av tyskerne. Den tyske teorien i den første fasen var at noen hadde kasta en brannbombe inn gjennom en lufteventil. Tekniske undersøkelser var utelukka, man fant ikke nok deler av fartøyet til å kunne gjennomføre noe slikt.

Den norske sprengstoffinspeksjonen, og de fleste andre, mente at det var ei ulykke. Vitneforklaringene fra mannskapet og fra de to norske mekanikerne tyda nemlig på at kull hadde selvantent, noe som kan skje under visse forhold. Dette var ikke helt uvanlig, og maskinrom og kullager var bygd slik at dette normalt skulle gå bra. Problemet på «Voorbode» var sprengstofflasta som førte til at mannskapet måtte rømme i stedet for å forsøke å slokke brannen, og som så førte til den enorme eksplosjonen. Den 21. september 1944 skrev næringsminister Alf Larsen Whist et brev til øverstkommanderende i Wehrmacht, hvor regelbruddene ble påpekt, og ansvaret for at ulykken ble så omfattende ble lagt på tyskerne, da eksplosjonen ikke ville hatt på langt nær så kraftig virkning om rutiner for transport av sprengstoff var blitt fulgt.[1]

Etter en tid konkluderte også tyskerne med at det var ei ulykke. Den tyske havnekapteinen i Bergen og to personer ved marinekontoret i Oslo ble straffet for tjenesteforsømmelse. Havnekapteinen fikk fire måneders festningsarrest, mens de to på marinekontoret fikk seks måneders festningsarrest. Etter datidas tyske målestokk var dette milde straffer; tjenesteforsømmelse kunne få langt alvorligere konsekvenser. Med tanke på at det bare var rundt fire måneder siden Filipstadeksplosjonen i Oslo kunne man kanskje ha forventa en strengere reaksjon, ettersom alle involverte var klar over faren ved å ha skip lasta med sprengstoff liggende til kai i en stor by – særlig når bare noen få visste om faren, slik at det ikke var varslings- og evakueringsrutiner på plass.

Det nærmeste man kommer en skikkelig sjøforklaring kom i forbindelse med et forsikringsoppgjør i 1948, da retten skulle vurdere erstatning for blant annet D/S «Rogaland». Et mindretall på to dommere mente at det var å anse som bevist at brannen oppsto ved selvantennelse av kullet. Flertallet på tre dommere valgte å ikke ta stilling til årsaken til at brannen oppsto. Striden sto om hvorvidt det var krigsfare eller sjøfare som var det avgjørende, hvilket avgjorde om det skulle utbetales krigsskadeerstatning, assuranseerstatning eller en kombinasjon. Flertallet mente at de mange regelbruddene førte til at krigsfareaspektet overskygga enhver sjøfare, og at det derfor var uinteressant hvordan brannen oppsto.[2]

Minnesmerke

Plaketten på minnesmerket ved Ankerhytten på Sandviksfjellet, der en bit av ankeret fra «Voorbode» landa.
Foto: Svein Harkestad (2010).

Det eneste minnesmerket etter eksplosjonen er biten av et anker på Sandviksfjellet. Her ble det i 1994 satt opp en plakett som forklarer hvorfor man finner noe slikt på rundt 400 meter over havet, og ankeret ble bolta fast i fjellet. Minnesmerket befinner seg nær Ankerhytten.

De omkomne

Lista over de omkomne omfatter kun de norske ofrene. Den er basert i hovedsak på Våre falne og på ei liste som befinner seg i Statsarkivet i Bergen.

Følgende liste er under arbeid, og er svært mangelfull. Den er sortert på etternavn, og kan sorteres på andre kriterier ved å trykke i øverste rad.

Navn Født Fødested Bosted 1944 Yrke Merknader Bilde
Stina Andersen 1918-01-29 Bergen Bergen Hushjelp
Klarence Andreassen 1900-10-04 Bergen Kokke
Helge Anfinsen 1937-08-13 Bergen Bergen Sønn av Klara Marie Anfinsen. Helge Anfinsen Våre falne.JPG
Klara Marie Anfinsen 1913-11-05 Stord Bergen Husmor Mor til Helge Anfinsen. Klara Marie Anfinsen Våre falne.JPG
Johannes Anthun 1911-02-15 Bergen Laksevåg Møbeltapetserer Ansatt i Bergenske Dampskipsselskap, drept på arbeidssstedet.
Esther Johanne Arentzen 1916-11-25 Bergen Bergen Syerske Esther Johanne Arentzen Våre falne.JPG
Nils Askeland 1886-00-00 Tromøy Bergen Lærer
Birger Baggesen 1890-12-28 Bergen Bergen Skipsfører og overstuert Ansatt i Bergenske Dampskipsselskap, drept på arbeidsstedet.
Henrik Olai Bertelsen 1895-06-12 Os i Hordaland Bergen Salmakerformann Ansatt i Bergenske Dampskipsselskap, drept på arbeidsstedet. Motstandsmann.
Johannes Brochmann 1886-02-03 Rødenes Bergen Hovedbokholder
Christen Christensen 1879-09-10 Karmøy Bergen Skipsfører
Sverre Anfin Drange 1922-06-01 Tysnes Tysnes Sjømann Var ombord på fartøy i havna.
Ingolv Dypevåg 1920-11-12 Fitjar Fitjar Styrmann Var ombord på fartøy i havna.
Oscar Martin Eliassen 1892-01-07 Bergen Bergen Seilmaker
Birgit Schaefer Elnan 1901-12-07 Bergen Bergen Bankassistent
Einar Evensen 1904-06-04 Bergen Bergen Kontorist
Else R. Fanebust 1922-07-13 Lindås Bergen Hushjelp Ansatt på Hotel Transatlantic, drept på arbeidsstedet.
Jens Flekke 1888-11-27 Fjaler Bergen Sjømann
Olav Konrad Fossdal 1911-06-05 Bergen Bergen Lagerarbeider Alvorlig såra, døde på sykehus samme dag.
Alrich Birger Brynjulfsen Fosse 1888-07-29 Bergen Bergen Kontorist Alvorlig såra, døde av skadene dagen etter.
Magnus Kristen Fosse 1898-01-14 Masfjorden Bergen Lagerarbeider
Otto Halvorsen 1901-11-14 Bergen Bergen Fortoller
Erling Hansen 1898-03-13 Bergen Fana Kasserer Alvorlig såra, døde to dager senere på sykehus.
Ingeborg Haldis Hansen 1921-08-20 Bergen Bergen Hushjelp
Jan Hevrøy 1921-07-06 Austevoll Austevoll Styrmann Alvorlig såra, døde dagen etter på sykehus.
Albert Johan Hjertholm 1887-01-05 Lavik Bergen Havnearbeider Alvorlig såra, døde dagen etter på sykehus.
Alfred Hoel 1875-09-15 Bergen Maskinmester Alvorlig såra, døde 25. mai på sykehus.
Ragnar Holck-Johannessen 1910-05-02 Bergen Bergen Bokholder Ansatt i Bergenske Dampskipsselskap, drept på arbeidsstedet.
Karen Margrethe Huseby 1938-12-28 Bergen Bergen
Andreas Håvik 1920-08-31 Moster Moster Lekterfører Var ombord på lekter i havna.
Jan Sigurd Jensen 1889-07-19 Bergen Bergen Brannkonstabel
Johan Frimann Busch Johannesen 1884-11-19 Bergen Bergen Smedformann Alvorlig såra, døde 21. juni på sykehus.
Alfred Kristoffer Johannessen 1892-10-12 Bergen Bergen Lagerbetjent
Bolete Berenthine Johannessen 1872-10-24 Bergen Bergen Fikk alvorlig sjokk, døde dagen etter på sykehus.
Magdalene Johanne Johannessen 1887-07-27 Bergen Bergen Husmor
Edith Alida Johansen 1911-07-02 Tromsø Bergen Husmor
Hildor Martin Johansen 1905-09-04 Hadsel Bergen Matros Var ombord på fartøy i havna.
Ivar Johnsen 1883-09-25 Vik Bergen Kaiformann
Ragna Josefine Johnsen 1902-06-29 Alta Bergen Vaskepike Ansatt i Bergenske Dampskipsselskap, drept på arbeidsstedet.
Mons Bertin Jørgensen 1897-01-09 Fitjar Bergen Transportarbeider
Bertha Kristine Karlsen 1926-11-14 Bergen Fedje Hjemmeværende
Normann Karlsen 1917-12-31 Bergen Bergen Sjåfør Alvorlig såra, døde 23. april på sykehus.
Andreas Martin Olsen Kismul 1886-04-17 Fana Bergen Lagerformann
Ole Olsen Kletten 1881-02-24 Førde Bergen Kaptein Var ombord på fartøy i havna.
John Bernhard Knudsen 1876-02-16 Bergen Bergen Lagerarbeider
Sigurd Johan Kristoffersen 1900-03-15 Sveio Haugesund Båtsmann
Asbjørn Kvamme 1927-07-25 Bergen Bergen Mekanikerlærling
Augusta Lien 1908-12-14 Bergen Bergen Kontordame Drept på sin arbeidsplass.
Sigrid Lund 1888-01-20 Fana Kontordame Drept på sin arbeidsplass. Aktiv i motstandsarbeid. Sigrid Lund Våre falne.JPG
Herman Martinius Madsen 1879-12-21 Bergen Bergen Vognmann Fikk alvorlig sjokk, og døde av dette 3. juni 1944.
Karl Kristian Berg Marthiniussen 1882-09-18 Vågan Bergen Motorbåtfører Alvorlig såra, døde 7. mai på sykehus.
Edvin Severin Meldal 1889-05-09 Fosnes Bergen Båtsmann Drept på sin arbeidsplass.
Trygve Nielsen 1903-08-06 Bergen Bergen Løsarbeider
Gudrun Nilssen 1913-06-19 Bergen Bergen Stenograf Drept på sin arbeidsplass.
Emil Johan Nygård 1891-08-19 Bergen Bergen Skipsfører og los
Karl Emil Nyheim 1895-02-05 Bergen Bergen Kontorist
Johan Næsbø 1886-08-08 Lindås Bergen Lagerformann Drept på sin arbeidsplass.
Alfred Olsen 1911-11-08 Bergen Bergen Sjåfør
Anna Ovidia Olsen 1883-06-22 Bergen Bergen Rengjøringshjelp Drept på sin arbeidsplass.
Anton Emil Olsen 1891-07-08 Bergen Bergen Havnearbeider
Dagmar Sundstrøm Olsen 1902-06-13 Tromsø Bergen Serveringsdame Ansatt på D/S «Rogaland», drept på sin arbeidsplass.
Dagny Ada Cook Olsen 1887-04-15 Bergen Bergen Husmor Alvorlig såra, døde 23. april på sykehus.
John Olsen 1893-09-05 Bergen Bergen Lagerarbeider
Paul Leonard Paulsen 1893-03-17 Bergen Lagerarbeider Alvorlig såra, døde 23. april på sykehus.
Jan Bjørn Pedersen 1942-07-04 Bergen Bergen
Hilda Ingeborg Persson 1924-11-20 Bergen Bergen Lagerarbeider Drept på sin arbeidsplass.
Håkon Magnus Prestø 1910-01-31 Bergen Bergen Sjåfør
Gregor Rasmussen 1875-05-27 Tyskland, Hamburg Bergen Kontorsjef
Håkon John Walle Rasmussen 1875-10-19 Bergen Bergen Vaktmann
Kristoffer Martin Rigstad 1885-01-12 Manger Bergen Motorbåtfører
Aslaug Rosendahl 1905-03-19 Bergen Bergen Stenograf
Elisabeth Ross 1862-04-27 Gulen Bergen Syerske
Sigrid Nicoline Rønnestad 1909-01-11 Bergen Bergen Rengjøringshjelp og serveringsdame
Konrad Johan Schmidt 1872-07-12 Bergen Bergen Maskinist (pensjonert)
Borghild Semb 1889-11-16 Oslo Bergen Kontordame
Sofie Skurtveit 1889-03-23 Herdla Bergen Serveringsdame
Amalia Skår 1892-10-18 Hamre Bergen Hushjelp
Sverre Solemslie 1894-10-22 Voss Fana Revisor
Ingeborg Kristine Sæthre 1873-09-03 Hosanger Bergen Husmor Alvorlig såra i sitt hjem, døde 1. mai 1944. Ingeborg Kristine Sæthre Våre falne.JPG
Petter Søgnen 1879-01-27 Gaular Bergen Lagerarbeider
John Sørebø 1915-05-15 Bergen Bergen Kontormann
Jørgine Johanne Tollefsen 1889-04-07 Bergen Bergen Rengjøringshjelp Drept på sin arbeidsplass.
Kaare Vigander 1902-06-30 Bergen Fana Avdelingssjef
Andreas Vik 1920-06-30 Ålesund Bergen Motorbåtfører
Konrad Vik 1911-04-27 Herdla Herdla Fisker Var ombord i båt på havna.
Jenny Sofie Vikebø 1904-03-16 Herdla Bergen Hushjelp
Andreas Øen 1870-09-04 Fjaler Bergen Havnearbeider Alvorlig såra, døde 23. april på sykehus.
Hans Gulbrandsen Ørbeck 1899-01-05 Ringsaker Bergen Sjåfør
Nils Aadland 1874-03-05 Samnanger Bergen Skipstømmermann

Referanser

  1. Brevet er gjengitt i sin helhet i Bergens Tidende 1945-05-23. Digital utgaveNettbiblioteket.
  2. «Krigs- eller sjøskade?» i Norges Handels og Sjøfartstidende 1948-03-30.

Litteratur og kilder