Norges Hjemmefrontmuseum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning åpnet dørene i 1970.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), er en del av Forsvarets museer, med ansvar for okkupasjonshistorie. Det ligger på Akershus festning, i Det dobbelte batteri. NHM ble åpnet i 1970 og var en privat stiftelse før det i 1995 ble tatt over av Forsvaret.

Den første museumsbestyreren (fram til 1983) var Knut Haugland, kjent fra tungtvannsaksjonen og Kon-Tiki-ekspedisjonen. Styreleder i etableringsfasen fram til 1970, og deretter rådsmedlem til 1995, var Jens Christian Hauge.

I sin tale ved den offisielle åpningen 7. mai 1970, dagen før 25-årsjubileet for frigjøringen, sa styreleder Jens Christian Hauge blant annet:

Det er sikkert ikke den evige sannhet Norges Hjemmefrontmuseum gir. Vi kan ikke lyve oss fra vår generasjon. Men det er et bilde så ærlig og usminket som vi har maktet og tegne det. Museet står der for å fortelle om tiden, ikke for å glorifisere den. En okkupasjonstid rommer så mye vondt, så mye fornedrelse og skam, så mye svakhet og opportunisme at den egner seg ikke til å glorifiseres. Men den gir også eksempler på mye menneskelig kvalitet og av verdi. For mange var det en stor tid i deres liv.

Hjemmefrontsmuseets samling er den mest omfattende innen okkupasjonshistorie. Den har spesielt vekt på Hjemmefronten, men dekker også hverdagsliv og andre temaer. I tillegg til utstillingen med gjenstander fra okkupasjonstiden har NHM en billedsamling på mer enn 20.000 bilder og en samling med over 2000 intervjuer med motstandsfolk.

Arkiv- og dokumentasjonsavdeling har arkiver etter både offentlige og private arkivskapere. På vegne av Riksarkivet forvalter museet en rekke offentlige arkiver fra Forsvarets Overkommando. Arkivene omfatter materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm. Her finnes blant annet rapporter om hjemmestyrkene på lokalplanet, både på distrikts- og kommunenivå. Museet forvalter også arkiver med opphav i Hjemmefronten og Hjemmefrontens ledelse, som kan gi verdifull innsikt i motstandsarbeidet på lokalt nivå. I tillegg finnes en rekke personrelaterte privatarkiv. Dessuten kommer en del arkiver skapt etter krigen: I slutten av 1940-årene ble det for eksempel sendt ut spørrelister til motstandsfolk over hele landet med spørsmål om deres opplevelser under krigen. Dette materialet er i museets samlinger, og gir innsikt i rekrutteringen av hjemmestyrkene lokalt og i deltakernes motiver for å slutte seg til styrkene.

NHM har dessuten et omfattende foto- og lydarkiv. Fotoarkivet består av 20-25.000 bilder, som det kan skaffes kopier av. Lydarkivet inneholder ca. 2000 intervjuer med personer tilknyttet motstandskampen. Arkivene er ikke allment tilgjengelige for publikum, da de inneholder materiale som er omfattet av personvernlovgivningen. Adgang kan imidlertid innvilges etter skriftlig søknad. For å få adgang er det en forutsetning at en undertegner taushetserklæring. Nærmere opplysninger kan en få ved å henvende seg til museet.

Museet har bibliotek med leseplasser, men ingen utlånsordning. Biblioteket inneholder en omfattende samling spesiallitteratur - også lokalhistorisk litteratur - om krigen og en rekke trykksaker fra okkupasjonstiden, som plakater, offentlige kunngjøringer, skjemaer, rasjoneringskort osv. Dessuten finnes det en manuskriptsamling med illegale aviser, flygeblader og annet utrykt materiale fra okkupasjonstiden.

Galleri

Kilder og referanser

Eksterne lenker