Vaterland (Oslo)
Vaterland (tidligere lokal uttale Vatt'land) er navnet på strøkene mellom Jernbanetorget, Storgata, Brugata og Akerselva i Oslo, man kan med andre ord kanskje si at det er den sørvestligste delen av det som i nyere tid gjerne blir omtalt som Grønland.
Avgrensning
Mot sør grenset strøket til bordtomtene. Da Hovedbanen og Østbanestasjonen kom i 1854 og fortrengte bordtomtene til andre siden av Akerselva, dannet stasjonen og sporområdene avgrensningen mot sør. Samtidig ble Jernbanegata opparbeidet langs jernbaneanleggene fram til Nylandsveien og Akerselva. Denne, samt den parallelle Tomtegata gikk igjennom dagens Oslo Sentralstasjon.
I Amund Hellands verk Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.»[1] Man kan med andre ord regne med at i 1917 omfattet Vaterland områder både på øst- og vestsiden av dagens Vaterlands bru.
Historie
Det var en jordvei her i middelalderen, som lå under Åros, og fra 1400-tallet under Nonneseter kloster.
Opprinnelig var Vaterland en forstad til Christiania, der tømmer ble skipet ut. Fram til 1700-tallet var mesteparten av området fjord (vannlinja lå høyere opp enn den gjør i dag) eller sump - vasstrukket land, eller Waterland på nederlandsk. Navnet kom i bruk på 1600-tallet under trelasthandelen med nederlenderne. Området var ikke omfattet av murtvangen, siden det lå utenfor bygrensa, og arbeidsfolk kunne derfor bygge husene sine av tre her, noe som var langt billigere og mer tilgjengelig for dem enn mur. Bebyggelse langs Akerselva kom før Christiania ble anlagt etter bybrannen i 1624. Hovedinnfartsveien fra øst til den nye byen gikk over Vaterlands bru fra 1654.
Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder Nils Trolles befaling i 1658[2]. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. Det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av Bjørvika i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og høkere.
Bordtomtbrannen i Christiania 4. mai 1819 medførte at noen hus på Vaterland brant opp.
Institusjoner
Vaterland ble innlemmet i byen i 1839, men strøket ble stadig mer preget av forfall. Den første Vaterland skole en fattig- og allmueskole ble opprettet i 1806, men lagt ned igjen i 1861 da Møllergata skole åpnet. Ny skole kom i 1873 i nytt skolebygg ved hjørnet av Stenersgata og Sukkerhusgata, tegnet av Henrik Thrap-Meyer.
Daginstitusjonen Vaterland børneasyl åpnet i 1838, og ble liggende i strøket helt fram til 1933, først på Vaterlands torg og fra 1847 i Tomtegata 10. Dette var et av byens, med forsteder, første barneasyl og forløper til dagens barnehager.
Vaterland småkirke åpnet i 1899 med opprinnelig adresse Søberggangen 1. Søberggangen lå som en forlengelse av Vognmannsgata, og da Søberggangen senere ble en del av Vognmannsgata fikk kirken adresse Vognmannsgata 25. Mot slutten av 1800-tallet ble det under byggeboomen fram til Kristianiakrakket i 1899 reist endel trangbodde leiegårder og tunge industribygg.
Sanering
Rundt år 1900 var laddevinshandelen på Vaterland berykta, og mange av Vaterlands gårdeiere organiserte seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper, noe som skal ha vart til så sent som 1951.[3] Området ble fullstendig sanert tidlig på 1960-tallet, og også gateløpene ble fullstendig forandret, samtidig som at Akerselva gjennom de nedre delene av dette området ble lagt i kulvert. Dette gjør at det tidligere bylandskapet er vanskelig å lese.
Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg er Lybekkergata og Biskop Gunnerus' gate videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og Schweigaards gate inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye Sonja Henies plass, midt i den tidligere Vognmannsgata.
Nå er det bare enkeltbygninger i Brugata og Lybekkergata som står igjen og kan minne om eldre tiders Vaterland. Blant annet byggingen av T-banen førte til at store deler av området ble gravet opp.
Midten av Oslo Spektrum ligger i det som var krysset Karl XIIs gate og Sukkerhusgaten. I dette krysset sto blant annet Abelonegården. Vaterland skole lå rett bak det som i dag er kjøpesenteret Oslo City, i dagens forlengelse av Lybekkergata og dels inn i den nordvestre avrundingen på Oslo Spektrum med publikumsutgangene. Oslo Plaza Hotel ligger midt i det tidligere gateløpet til Vognmannsgata, i krysset med Rødfyllgata.
Vaterlandnavnet lever i dag videre hovedsakelig gjennom Vaterlands bru og Vaterlandsparken som ble anlagt i 1994 på et område hvor blant annet Vaterland småkirke lå, og hvor Elvegata krysset Vognmannsgata og Karl XIIs gate.
Kjente personer med tilknytning til Vaterland
- Karl XII bodde i Vaterland under beleiringen av Akershus festning under Det første Norgesfelttoget i 1716. Ga navn til Karl XIIs gate i 1874, da han bodde i et hus på hjørnet mellom denne og Rødfyllgata.
- Knut Hamsun bodde i Tomtegata 11 før han ble en kjent forfatter. Gården er modell for gården som kalles «Huset med de to innganger» hvor hovedpersonen i Sult bor.
- Arne Garborg bodde i Vaterland den første tida han bodde og studerte i Christiania
- Axel Paulsen, skøyteløper, var sønn av en kjøpmann i Vaterland, og drev selv handel her
- Ólafia Jóhannsdóttir - islandsk kvinne som virket blant vanskeligstilte i Oslos slumkvarter
- Tilla Valstad var lærerinne ved Vaterland skole 1898–1920
- Oscar Mathisen, skøyteløper, bodde som barn en tid i Vaterland
Fotnoter
- ↑ Helland, Amund 1917: Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania, bind I side 166. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Røsjø
- ↑ Røsoch, Henry. På vandring i Christiania. Oslo 1951. s. 250.
Kilder
- Ellen Røsjø: "Det gamle Vaterland", Oslo Byarkivs nettsted
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |