Schweigaards gate (Oslo)
Schweigaards gate i bydel Gamle Oslo går østover fra rundkjøringa i krysset med Biskop Gunnerus' gate og Lybekkergata ved Sonja Henies plass på Grønland. Etter å ha passert St. Halvards gate ender den blindt i en snuplass i Gamlebyen etter 250 meter.
Gata er oppkalt etter professor og politiker Anton Martin Schweigaard (1808–1870) og ble navnsatt i 1879.
Den opprinnelige vestlige delen av gata, fra Akerselva til Grønlandsleiret, ble opparbeidet i 1860-åra. Den het da Mogangen til et sted vest for nåværende Tøyenbekken, og så Klostergaden. Fra Grønlandsleiret til St. Halvards gate ble gata opparbeidet i 1871, og fram til 1873 het den Munkegaden. Den ble så videreutviklet fram mot 1899 da Kristianiakrakket bremset videre byggeaktivitet. I forbindelse med saneringen av Vaterland i 1960-årene og den senere utbyggingen av området ble den forlenget vestover i dagens trasé gjennom den tidligere bebyggelsen i Repslagergangen til dagens sluttpunkt midt i den tidligere Vognmannsgata.
Det har siden 1900 gått trikk gjennom Schweigaards gate. Etterstadtrikken gikk der 1900–1968, og Gamlebytrikken en periode fra 1957. Ekebergbanen gikk der fram til trikkelinjen ble flyttet til Dronning Eufemias gate i oktober 2020. Gata har i det hele tatt vært preget av mye trafikk, men etter at strekningen mellom Oslo gate og St. Halvards gate ble miljøgate i 1991 avtok dette. Under byggingen av Bjørvikatunnelen har fartsbegrensningen (30 km/t i miljøgata) blitt opphevet, men det antas at det når det nye veisystemet er ferdig, vil den igjen bli begrenset.
I sanger
Gata er kjent fra Lillebjørn Nilsens Tanta til Beate, utgitt i 1982 da det fortsatt var mye trafikk i gata:
Tanta til Beate, hun bor i ei gate i Gamleby'n. | ||
Gruppa deLillos nevner Schweigaards gate i sin sang Rendez-Vous fra albumet Hjernen er alene fra 1989:
Og når jeg husker henne især, | ||
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
4–14 | Galleri Oslo med Oslo bussterminal | Nr. 6 tidl. Gjønnæss skole. | ||
15 | 1921–1923 | Jernbanetollstasjonen nå: Toll- og avgiftsdirektoratet |
Arkitekter, Henry Bucher (bygningen), August Nielsen, Harald Sund (fasadene). | |
15B | 2010 | Kontorbygning | Utdanningsdirektoratet og Politiets Utlendingsenhet | |
16 | 1930 | Bensinstasjon og verksted | Arkitekt Henrik Nissen (1888–1953) | |
17 | 2008 | Skattekvartalet | Oppført for Skatt Øst. | |
21 | 2013 | Kontorbygning | Statens byggeskikkpris for 2014 | |
23 | 2013 | Kontorbygning | Statens byggeskikkpris for 2014 | |
28 | 2008 | Trelastlager og kontor | Tidl. Norsk Trelastindustri, oppført ca. 1910, freda. Brant 2003, nybygg med kopi av fasaden oppført 2008. | |
33 | Industribygning | |||
33B | Kontorbygning | |||
34A | 1913 | Produksjonslokale | Arkitekt O.E. Stein. Del av Meierkvartalet. | |
34C | 1965 | Landbrukets Hus | Fellesmeieriets tidl. hovedanlegg. Først oppført 1913, nybygg 1965. Del av Meierkvartalet. | |
44 | Leiegård | |||
48 | 1888 | Leiegård | Arkitekt August Tidemand | |
50 | 1887–1888 | Leiegård | Under huset rester av Nonneseter kloster. Anna Mossevig drev manufakturforretning her. Se artikkel om bygningen. | |
52B | Bygård | |||
54 | Bygård | |||
56 | 1897–1899 | Bygård | Arkitekt Olaf Boye. Platebutikken Helvete fra 1991 til 1993. Senere bakeri og fra 2013 platebutikken Neseblod. | |
57 | Bygård | |||
58 | Leiegård | Ved folketellingen i 1900 hadde 110 personer denne adressen[1]. Hit flyttet Otto Fodstad med familie rundt 1905. | ||
58D | 1899 | Leiegård | Arkitekt Carl Konopka. Oslo Samvirkelag åpna butikk her i 1928. | |
59 | Bygård | |||
60 | Bygård | |||
60C | Bygård | |||
63 | Boligblokk | |||
66 | 1881–1899 | Bygård | ||
67 | 1881–1899 | Bygård | ||
69 | 1881–1899 | Bygård | ||
70 | 1881–1899 | Bygård | Fødselslege Georg Benestad (1882–1957) drev klinikk her fra 1913. | |
71 | 1881–1899 | Bygård | ||
72 | 1881–1899 | Bygård | ||
73–75 | 1881–1899 | Bygård | ||
74 | 1881–1899 | Bygård | ||
76 | Bygård | |||
77 | Bygård | |||
78 | Bygård | |||
79 | Bygård | |||
80 | Bygård | |||
81 | Bygård | |||
82 | Bygård | |||
84 | Bygård | |||
85 | Bygård | |||
86 | Bygård | |||
88 | Bygård | Skuespilleren William Nyrén bodde her som ung før krigen. | ||
89 | Bygård | |||
91 | Bygård | |||
92 | Bygård | |||
93 | 1993 | Bygård | Oppført for USBL i postmodernistisk stil, arkitekt Terje Høgenhaug | |
94 | Bygård | |||
96 | 1946 | Bygård | ||
97 | 1997 | Bygård | Oppført for USBL i postmodernistisk stil | |
98 | 1935 | Bygård | Hadde opprinnelig 110 leiligheter. Inngår i et helheltlig anlegg sammen med Dalehaugen 1–5 og Enebakkveien 25, tegnet av arkitekt Erling Bjørnstad. | |
99 | Bygård |
Referanser
Kilder
- «Schweigaards gate» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Schweigaards gate (Oslo) på Wikipedia på bokmål og riksmål