William Nyrén
William Magnus Nyrén (født 19. mars 1920 i Kristiania, død 14. november 1991 i Oslo) var skuespiller. Under krigen satt han i konsentrasjonsleir i Tyskland fra mars 1943 og resten av krigen som følge av distribusjon av illegale aviser.
Bakgrunn
Han var sønn av elektromontør Arvid Wilhelm Nyrén og Ingrid Lorentze Nyrén f. Holmsen. Faren var født i Kristianstad i Sverige og var svensk borger i 1920, mens mora var fra Kristiania. De hadde gifta seg i Vålerenga kirke den 21. februar 1920, kort tid før Williams fødsel.[1]
William Nyrén bodde fra fødselen og fram til begynnelsen av krigen i Schweigaards gate 88 i Gamlebyen i Oslo. Han står oppført som lagerarbeider og han var aktiv i Gamlebyen arbeiderungdomslag (stiftet 1938).
Andre verdenskrig
Allerede høsten 1940 ga Gamlebyen AUL, under dekknavnet «Idrettslaget Glyn» ut den illegale avisen Fritt Land med Erik Sture Larre som redaktør og Nyrén var medarbeider. Den ble trykket i en hytte i Enebakk med et opplag på 1000 eksemplarer og særlig distribuert i Oslo øst. Etter hvert ble trykkingen til flere hytter før den ble «husløs» og måtte legges ned i 1941.
Nyréns gruppe gikk over til å fordele Fri Fagbevegelse (FF). En opprulling av denne avisa i februar 1942 resulterte i at Nyrén og de sju andre medlemmer av distribusjonsapparatet til avisen ble pågrepet. Nyrén ble arrestert 16. april 1942 og satt på Møllergata 19 til 23. april da han ble overført til Grini fangeleir med fangenummer 2737. 15. mars 1943 ble han sammen med de andre sju og en rekke andre Grinifanger overført Sachsenhausen hvor han satt helt fram til krigens slutt, da han ble hentet hjem med De hvite bussene.
Virke
Teater
Da Nyrén kom tilbake til Norge, ble han tatt opp i ensemblet til det eksperimentelle og nyskapende Studioteatret, basert på den illegale Stanislavskij-gruppen under krigen. Han debuterte på scenen i rollen «en gammel mann» i Studioteatrets åpningsforestilling Invitasjon som hadde premiere på Søilen Teater 15. oktober 1945.
Han ble hos Studioteatret fram til det måtte legges ned av økonomiske årsaker i 1951, og begynte deretter ved Riksteatret hvor han ble fast ansatt i 1954 og fram til 1966, men deltok i produksjoner der også senere.
Han hadde også flere roller for Radioteatret og Fjernsynsteatret, og på 1970-tallet hadde han roller ved Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Det Norske Teatret.
Han siste sceneopptreden var som «Wagner» i Faust på Det Norske Teatret med premiere 21. desember 1985, men hadde etter dette også to produksjoner for Radioteatret.
Han er tilsammen regissert å ha medvirket i totalt 120 produksjoner i et bredt repertoar, både som komediekunstner, men også realistisk dramatikk, og både historiske skuespill og Anton Tsjekhovs poetiske drama.
Film og TV (utvalg)
Han er regissert med 26 produksjoner for film og TV. Et utvalg:
- 1946: Englandsfarere – Heydner
- 1955: Trost i taklampa – Hjalmar
- 1966: Afrikaneren
- 1967: Den lange reisen hjem (TV) – Driscoll
- 1968: De ukjentes marked – uteligger på Nytorvet
- 1970: Døden i gatene
- 1971: Helten på den grøne øya (TV) – Jimmy Farrel
- 1975: Min Marion – Leieboeren
- 1980: Nedtur – Åge
- 1981: Sølvmunn – Politimann
Annet
I Skuespillerkatalogen for 1987 er han regissert på adressen Schouterrassen 27 i Oslo. Han var faren til gitaristen Nils Petter Nyrén (1947–2022).
Han er gravlagt på en familiegravsted sammen med sin hustru Gudveig, f. Greftegreff (1913–1998) og hennes familie på Ullern kirkegård.
Referanser
Kilder og litteratur
- William Nyrén i Store norske leksikon
- William Nyrén på Sceneweb
- William Nyrén i IMDb
- William Nyrén i fangeregisteret
- Norsk fangeleksikon : Grinifangene, s. 102. Utg. Cappelen. no. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Luihn, Hans: Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45, s. 64. Utg. Nasjonalbiblioteket. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Schou, Anton: Med studentene i tysk fangenskap, s. 138. Oslo . 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gerhardsen, Einar: Fellesskap i krig og fred, s.99. Utg. NKL's forl./Tiden. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skuespillerkatalog, s.23. Utg. Norsk skuespillerforbund. Oslo. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oppføring hos gravferdsetaten i Oslo.
- William Nyrén i Historisk befolkningsregister.