Konsentrasjonsleir

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Motiv fra inngangen til konsentrasjonsleien Auschwitz I i dagens Polen.
Foto: Mari Olsen (2014)
Tavle med fortegnelse over enkelte av de norske fangene i konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland. Bildet er tatt på stedet.
Foto: Mari Olsen (2014)

En konsentrasjonsleir er et interneringssted for spesielle grupper av mennesker, basert på kriterier som nasjonalitet, etnisitet, politisk ståsted, religion eller seksuell legning. De første slike leire man kjenner er fra den amerikanske borgerkrig, da personer som kunne tenkes å støtte sørstatenes krigføring ble samlet i leire. Konsentrasjonsleire ble også brukt av britene under Boerkrigen. Det var under nazistenes regime i Tyskland at konsentrasjonsleirene ble et verdenskjent fenomen. De ble brukt til å internere «uønskede» individer, med jødene som den største gruppen. Enkelte av leirene ble bygget som rene dødsleire, hvor fangene enten ble myrdet ved ankomst eller de ble satt i tvangsarbeid inntil de var så utslitt at de ikke lenger kunne jobbe.

Under andre verdenskrig havnet en rekke nordmenn i konsentrasjonsleire. De som ble sendt dit av politiske grunner havnet gjerne i leirene i Tyskland, mens jøder ble sendt direkte til dødsleirene i Polen.

Det var ingen egentlige konsentrasjonsleire i Norge. Fangeleirene hadde langt bedre forhold enn konsenstrasjonsleire. Krigsfange- og arbeidsleire for utenlandske fanger kunne derimot være nesten som dødsleire, med sterke likhetstrekk til konsentrasjonsleirene. Mot slutten av krigen ble det besluttet å åpne en konsentrasjonsleir i Norge, kjent som Mysen konsentrasjonsleir eller SS-lager Mysen. Den var under oppbygging da krigen sluttet, og ble aldri tatt i bruk. Berg interneringsleir omtales enkelte ganger som en konsentrasjonsleir, men fungerte som en fangeleir, og i 1942 som transittleir for jøder som skulle sendes til Tyskland.

Noen av stedene hvor norske fanger havnet, med omtrentlige antall norske fanger, er:

Leir Antall norske fanger Merknader
Auschwitz 770 Dødsleir, tok imot jøder.
Bergen-Belsen 50
Buchenwald 750
Dachau 350
Groß-Rosen 30
Mauthausen-Gusen 90
Natzweiler-Struthof 504
Neuengamme 110
Ravensbrück 130 Kvinneleir
Sachsenhausen 2700
Sonnenburg 250 De fleste var motstandsfolk.
Stutthof 370 Flest politifolk (Aktion Polarkreis).

Tallene som er oppgitt i tabellen kan ikke legges sammen for å få totalt antall norske fanger; svært mange var innom flere leire og er dermed også telt flere ganger.

De overlevende norske fangene ble hentet hjem med de hvite bussene fra midten av mars 1945.

Litteratur