Etterstadleiren, Lager Etterstad på Etterstad, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen Nachschub-Batallion tilhørende Wehrmacht, i tilknytning til hadde SS-Totenkopf-Verbände en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av Stalag 303 på Jørstadmoen.
Kart over landets største fangeleir Grini ved krigens slutt. Leiren var hele tiden i utvikling, i takt med det økende fangeantallet. Den opprinnelige fengselsbygningen og den mindre isolatavdelingen (i leirtiden kalt «Tubben») er murbygninger og merket med svart.
Foto: fra Griniboken, bind I, side 165
Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig assosieres først og fremst med politiske fanger. Omkring 40 000 nordmenn ble arrestert i løpet av krigsårene, det vil si rundt 1,3% av befolkningen. Det eksakte tallet er ukjent, ettersom Sipos arkiver ble brent på slutten av krigen. De fleste av dem var, sett fra et norsk ståsted, politiske fanger. Den delen av historien som tidligere var lite omtalt annet enn lokalt der leirene lå, var krigsfangeleirene hvor det først og fremst var fanger fra Sovjetunionen og andre land i Øst-Europa. Disse var nærmest for dødsleire å regne, med ekstremt hardt arbeid, brutale regimer og lite mat - og påfølgende høye dødstall.
Etter invasjonen tok okkupasjonsmakten over de norske fengslene. Disse ble fulle allerede i løpet av sommeren 1940. Det ble reist flere leire på forskjellige steder i landet, og enkelte eksisterende bygninger ble tatt i bruk som fengsler. Forholdene i fengsler og fangeleire var brutale, men allikevel langt bedre enn i konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen. Det er viktig å skille mellom fengselssystemet der nordmenn havnet, og krigsfange- og arbeidsleire som utenlandske fanger ble sendt til.
En del av fangene ble videresendt til tukthus eller konsentrasjonsleir i Tyskland. Fra høsten 1944 var dette ikke lenger mulig, og leirene ble overfylt. Det ble derfor tatt i bruk en rekke improviserte fengsler i forsamlingshus, skoler og andre bygninger over hele landet.
I tabellen nedafor vil man raskt legge merke til at hovedtyngden av leirene lå fra Trøndelag og nordover, med Nordland som det fylket som hadde flest. Dette henger først og fremst sammen med tyskernes behov for arbeidskraft på store anlegg som Nordlandsbanen og Blodveien.
En del av leirene i denne oversikten er utstyrt med mer eller mindre improviserte navn, av typen «Asker fangeleir». Leirene hadde offisielle, tyske navn - gjerne bestående av en standardbetegnelse og et nummer - men da disse i liten grad er kjent, og kunne bli endra underveis, virker det mer hensiktsmessig å bruke mer forklarende navn. I noen tilfeller finnes det lokale navn som er mer presise enn de som er brukt her, og disse bør heller brukes, men var ikke kjent da lista ble laget.
I typebetegnelsen er «fengsel» brukt på de anstaltene hvor norske fanger ble plassert. Fengselsbegrepet var noe annet enn dagens, så dette omfatter også internerte, gisler og andre som i kortere eller lengre tid ble holdt som fanger.
Tilintetgjørelsesleir for jugoslaviske krigsfanger, Det var tyskerne som ga det misvisende navnet Osen, da leiren ligger i Knutlia,i den tidligere Elsfjord kommune. Leiren lå ved foten av den sørlige delen av Korgfjellet i Nordland.
Jugoslavene ble brukt som slaver på den nye og kommende riksveg 50 over Korgfjellet (Blodveien)
Elvemo, Jarle. Dødsleirene på norsk jord : en beretning om norske tilintetgjørelses- og krigsgfangeleirer og andre krigstragedier. Utg. Norgesforl.. Porsgrunn. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
