Falstad skolehjem
Falstad skolehjem, opprinnelig Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende Skogn kommune i Trøndelag.
Bakgrunn
Oppdragelsesanstalten ble stiftet i 1895 etter årelangt arbeid fra «Komiteen for opprettelsen av en oppdragelsesanstalt for forsømte gutter i det nordenfjelske Norge» (Falstadkomiteen). Bakgrunnen for deres arbeide var at det var ventet en ny lov vedrørende straffeforfølging av lovovertredende barn. Frem til dette tidspunktet var oppdragelsesanstalter i Norge lagt til isolerte øyer. I 1896 kom Lov om omsorg for forsømte barn («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. I denne ble blant annet den kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år. Loven gjorde skolehjemmene statlige og skulle være et stasningsfelt som skulle gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. Ordningen skulle også fange opp barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer.
Institusjonens formål var «en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige medlemmer af Samfundet». I tråd med den tids nye tanker, skulle de som kom skjevt ut i samfunnet reddes og oppdras i stedet for å bli straffet og tuktet. Staten la til rette for sosiale tiltak rettet mot individer som falt utenfor samfunnets normer.
Filosofi
I motsetning til andre tilsbvarende institusjoner, som Toftes Gave på Helgøya i Mjøsa (fra 1876, opprettet i Christiania i 1844), Ulfnæsøens Opdragelsesantalt på Ulvsnesøy i Bruvik kommune utenfor Bergen (1881), Lindøen Oppdragelsesanstalt for Vanartede og Forvillede gutter på Lindøy utenfor Stavanger (1887) og Bastøy skolehjem (fra 1900), som alle ble plassert på øyer, med den isolasjon som dette innebar, brøt skolehjemmet på Falstad med «øyprinsippet» for å gi elevene mulighet til å vokse opp i og ikke utenfor samfunnet. Falstad ble altså valgt som et pedagogisk tiltak for å hindre isolasjon.
Virksomheten skulle drives etter modell av den borgerlige familie, med bestyreren som en samlende og myndig pater familias. Man tok sikte på at oppholdet ved skolehjemme skulle være som et sunt hjem. Imidlertid var ulike avstraffelsesformer en utbredt del av denne oppdragelsen.
Driften
Da hjemmet åpnet på gården Falstad Nedre i desember 1895 hadde det plass til 50 gutter i alderen 10–18 år. Guttene ble tatt ut av sine hjem og bodde på Falstad. De hadde enten selv begått straffbare handlinger eller de var forsømt, mishandlet og «sedelig fordærvede» av sine foreldre.
Staten overtok driften i år 1900, og stedet ble godkjent som skolehjem for gutter med adferdsvansker. I løpet av de første tyve driftsårene hadde institusjonen jevn vekst, og plassbehovet økte. Staten fremmet derfor i 1913 et omfattende forslag om flere nybygg ved Falstad skolehjem, både utvidelse utvidelse av den eksisterende skolebygningen, egen læreguttavdeling, gartneravdeling og en særavdeling. Utvidelsesplanene ble stoppet på grunn av første verdenskrig og den reduserte økonomien reduserte også planene.
Murbygningen som skulle være en særavdeling for skolehjemmet ble reist i 1921 i eiendommens sørøstre hjørne, rundt 500 meter lenger sør langs Falstadvegen (i dag fylkesvei 61) mot Byaelva. Særavdelingen skulle ha en funksjon som vi idag ville ha kalt et ungdomsfengsel, for den del av elevene som ikke ville innordne seg skolens disiplin og reglement. Mange av elevene hadde et kriminelt rulleblad. Forseelsene som krevde avstraffelse kunne være overtredelse av reglementet, arbeidsunnragelse, hærverk og rømninger. Bygningen var tegnet av arkitekt Claus Hjelte oppført i mur og inspirert av tysk fengselsarkitektur. Fengselspreget ble tydelig av de 25 cellene med tommetykt glass i vinduene og dobbelte lås i dørene, samt en liten luftegård i bygningens artium. Også avstanden til resten av skolehjemmet på Falstad Nedre markerte bortvisningen.
Da hovedbygningen på Falstad Nedre brant året etter, måtte man ta ibruk den nye murbygningen som skulle være særavdelingfunksjon som hovedbygning, som vanlig internat og undervisningsbygg. Hele skolehjemmet flyttet da inn. «Øvergården» ble gjenreist på Falstad Nedre i 1928, og skolehjemmet fikk da på to anlegg å drive på. I mellomtiden hadde holdningen til bruk av særavdeling endret seg slik at det var uaktuelt å bruke murbygningen til fengsel, og den fortsatte å være undervisningsbygg og internat.
Det ble også etablert en yrkesskole for unge forbrytere ved institusjonen. Fra 1930 tok skolehjemmet bare inn gutter over 15 år (før 12 år). På det meste var det 57 beboere ved Falstad. Da den tyske okkupasjonsmakten overtok murbygninigen høsten 1941, fortsatte skoledriften på Falstad Nedre («Øvergården») frem til 1944. Enkelte elever ble av ulike grunner periodevis satt i varetekt i fangeleiren.
Fengselsdrift
Utdypende artikkel: Falstad fangeleir
Høsten 1941 overtok SS over området og murbygningen og etablerte Falstad fangeleir. Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til Grini fangeleir, eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etter hvert økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner.
Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 brukt som arbeidsleir for landssvikdømte under navnet Innherad tvangsarbeidsleir fram til mars 1949. De innsatte var dømte som hadde vært tilknyttet Nasjonal Samling, frontkjempere og andre som var dømt for å ha støttet okkupasjonsmakten. Tilsammen sonte over 3000 varetektsfanger og landssvikdømte hele eller deler av sin dom i leiren. Kvinner var i sterkt mindretall blant de innsatte.
Senere bruk
Etter at landsvikleiren ble lagt ned, ble lokalene igjen brukt som spesialskole. Denne ble lagt ned i 1949. Murbygningen ble delvis ombybget, blant annet med et tak med et enklere og lettere preg. Fra 1951 til 1992 ble det drevet ulike typer skoledrift i Falstadbygningen, som navnene forteller:
- Ekne offentlige barneskole for evneveike (1951-1960)
- Ekne barneskole for evneveike (1960-1976)
- Ekne offentlige framhalds- og yrkesskole for gutter (1960-1976)
- Eknetun skole fra 1976 med barneskole i murbygningen og videregående skole på Falstad Nedre. Barneskolen lagt ned i 1982, videregående skolen i 1992.
I 2006 åpnet et museum, Falstadsenteret, i murbygningen til den tidligere leiren og skolehjemmet.
Kilder
- Falstad skolehjem hos Falstadsenteret, med bilder fra skolehjemstiden.
- Bente Sand: Et spesielt bygg - en spesiell historie, om murbygget på Falstad