Falstadsenteret
Stiftelsen Falstadsenteret i Levanger kommune ble etablert i august 2000 som nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter. Institusjonen har også ansvar for en rik museumssamling, bygget opp fra etableringen av det første Falstad museum i 1985. I 2006 flyttet senteret inn i det som under andre verdenskrig var hovedbygningen i SS-leiren Falstad. Fra den tid har institusjonen også drevet et omfattende arbeid med utvikling av det tidligere leirområdet som minnelandskap.
Falstadsenteret er ett av de sju freds- og menneskerettighetssentrene i Norge. Det har på vegne av Krigsgravtjenesten ansvaret for gravregister og annen dokumentasjon om krigsgravene i Norge.
Museets historie
Falstadsenterets samlinger bygger på to generasjoner Falstad museum. Det første Falstad museum åpnet 8. mai 1985, og var drevet av frivillige fra nærmiljøet og med tilknytning til Norsk-Jugoslavisk samband. Museet hadde sine lokaler i den gamle barneskolen på Ekne.
Fram mot frigjøringsjubileet i 1995 arbeidet Levanger Museum og Levanger kommune med å få i stand ei ny utstilling i kjelleren på «Eknetun» (i dag Falstadsenteret). Den andre museumsutstillinga ble åpnet av HKH Prinsesse Märtha Louise 7. mai 1995. Utstillinga ble tatt ned i 2004, i forbindelse med rehabilitering av bygningen.
Opprivende debatt om Falstadsenteret
Arbeidet med å utvikle en permanent utstilling til åpningen av Falstadsenteret, vakte en langvarig og følelsesladet mediedebatt. Falstadsenterets planer om å inkludere alle epokene i bygningens historie i utstillingen, møtte motstand. Hovedinnvendingen var at den planlagte utstillingen bidro til å alminneliggjøre nazistenes krenkelser og overgrep under andre verdenskrig. Folklorist Leiv Sem har analysert denne debatten i sin doktorgrad fra 2009 «For oss er Falstad det norske Holocaust» – Ein diskursanalytisk studie av debatten om krigsminnestaden Falstad i 2003–2004.
Falstad fangeleir
Falstad fangeleir i Levanger ble opprettet høsten 1941 av de tyske okkupasjonsmyndighetene på en del av Falstad skolehjems grunn. Den var beregnet på fanger fra det nordenfjeldske Norge og tjente stort sett som gjennomgangsstasjon til Grini eller Tyskland.
Kilder og litteratur
- Reitan, Jon: Falstad : nazileir og landssvikfengsel. Tapir akademisk forlag, 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sem, Leiv: «For oss er Falstad det norske Holocaust» – Ein diskursanalytisk studie av debatten om krigsminnestaden Falstad i 2003–2004. Doktorgradsavhandling, 2009. Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket
|
