Alstahaug kommune
| Alstahaug kommune | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 1820 |
| Fylke | Nordland |
| Kommunesenter | Sandnessjøen |
| Areal | 187.61 km² |
| Areal land | 186.73 km² |
| Areal vann | 0.88 km² |
| Folketall | 7 300 (2023) |
| Sammenslåing(er) | 1965: Tjøtta og Sandnessjøen innlemma. 1971: Skålvær overført fra Vega |
| Fradeling(er) | 1995: Fastlandsområde i øst overført til Vefsn |
| Målform | Nøytral |
| Nettside | Nettside |
Alstahaug kommune ligger i Nordland, i regionen Helgeland. Alstahaug grenser til kommunene Dønna, Herøy, Leirfjord, Vefsn, Vevelstad og Vega. Administrasjonssenter er Sandnessjøen, hvor omkring 80 % av befolkninga er bosatt. Det eneste andre tettstedet i kommunen er Tjøtta.
Kommunen dekker det meste av øya Alsten, med unntak av den nordøstlige delen. I tillegg omfatter den flere mindre øyer sør og sørvest for Alsten. Det har vært flere grenseendringer og sammenslåinger i kommunens historie. I 1965 ble Tjøtta og Sandnessjøen kommuner innlemma i Alstahaug. I 1971 ble så øygruppa Skålvær overført fra Vega. Et fastlandsområde øst i kommunen ble i 1995 overført fra Alstahaug til Vefsn.
Historie
Kommunen har noen av de eldste boplassene på Helgeland. Ved Brastad er det funnet steinredskaper fra Komsakulturen, iblanda en del flintredskaper med trekk fra Fosnakulturen. Det ligger et helleristningsfelt på Rødøya, der særlig noen figurer som er tolka som skiløpere har fått mye oppmerksomhet. En av dem ble brukt som piktogram under OL på Lillehammer 1994.
Kongshaugen på Haugsneset antas å være den største gravrøysa i Nordland. Den er hele tretti meter i diameter og åtte meter høy. I ei mindre røys nær Kongshaugen ble det funnet gjenstander fra eldre bronsealder i 1963.
Kommunedelen og øya Tjøtta er kjent fra sagalitteraturen som Hårek av Tjøttas sete fra omkring år 1000. På Leikenga finner man et stjerneforma tunanlegg med tolv tufter som antas å være fra vikingtida, og omkring dem rundt 25 gravhauger. Det står også en bauta der, kjent som Leikmøyas spø.
Alstahaug er også kjent i kirkelig sammenheng. Den eldste delen av Alstahaug kirke er fra omkring 1200. Berømmelsen kom langt senere, da salmedikteren Petter Dass ble sokneprest i Alstahaug prestegjeld i 1689. Han hadde sitt kall her fram til sin død i 1704. På Alberhaugen like ved Alstahaug prestegård finner man Petter Dass-museet og en minnebauta over Dass. Prestegården er fra 1760, og er freda. Ved kirken finner man gravminnet til Mattias Bonsach Krogh, som var første biskop i Nord-Norge.
På Tjøtta sovjetiske krigsgravplass fra 1954 er det 7551 sovjetiske krigsgraver. Her hviler de fleste av de sovjetiske krigsfangene som omkom i Nord-Norge under andre verdenskrig. Inntil den sovjetiske gravlunden er Tjøtta internasjonale krigskirkegård fra 1969 med gravene til ofrene fra Rigel-katastrofen i 1944, da 2578 mennesker omkom da fangeskipene MS «Rigel» og DS «Korsnes» ble bomba.
Administrative områder
Området tilsvarer det tidligere Alstahaug prestegjeld, med sokna Alstahaug, Sandnessjøen og Tjøtta. Prestegjeldet er erstatta av Alstahaug kirkelige fellesråd, som ligger i Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Alstahaug sokn er tilnærma lik den opprinnelige Alstahaug kommune før sammenslåinga i 1965.
Kommunen tilhører Alstahaug og Leirfjord lensmennsdistrikt i Helgeland politidistrikt. Det ligger under Alstahaug tingrett.
Næringsliv
Fisket har mista mye av sin betydning som næringsvei i kommunens, mens jordbruket fortsatt er viktig. Man finner særlig melk- og kjøttproduksjon, og med unntak av noe dyrking av poteter, bygg og grønnsaker brukes det meste av jordbruksarealet til beite.
Lokalavisa Helgelands blad utgis fra Sandnessjøen.
Se også
Galleri
Fjellkjeden Sju søstre på øya Alsta, 1901.Foto: Nasjonalbiblioteket (1901).
Fra Tjøtta internasjonale krigskirkegård.Foto: Karl Ragnar Gjertsen (2020).
Kilder
- Alstahaug i Store norske leksikon