Forside:Vefsn kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Bindal • Sømna • Brønnøy • Vega • Vevelstad • Herøy • Alstahaug • Leirfjord • Vefsn • Grane • Hattfjelldal • Dønna • Nesna • Hemnes • Rana • Lurøy • Træna • Rødøy • Meløy Om Vefsn kommune Vefsn kommune (sørsamisk: Vaapste) ligger i Nordland, i regionen Helgeland. Mosjøen, der over 70 % av befolkningen bor, er kommunesenter. Vefsn fikk sine nåværende grenser i 1962 da de tidligere kommunene Drevja, Elsfjord og Mosjøen ble slått sammen med Vefsn til én kommune. I 1995 ble Alstahaugs fastlandsdel overført til Vefsn.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Sverdet fra Grøva (avbildet) skal være det samme som Nils Person i 1544 gav i betaling for Grøva. Nils Person (født før 1525, død 1567-1598) var jordeier i Vefsn fjerding, Helgelands len. Han var eier og bruker av Grøva, og kan i tillegg ha besittet annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra Trøndelag var han også medeier av Auster-Grøtan i Stod, Trondheims len. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med Hans Kruse på Sandnes i Alstahaug. Nils var for øvrig eier av sverdet fra Grøva. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært landsknekt for erkebiskop Olav Engelbrektson under ufredsårene før reformasjonen.   Les mer … Anton Solbraa Foto: Studenterne fra 1887 (1912) Anton Solbraa (født 3. april 1867 i Sør-Fron, død 7. mai 1941) var oberst. Han var sønn av gårdbrukerne Even og Tora Solbraa. Etter eksamen artium på reallinja ved Gundersens skole i hovedstaden i 1887 begynte han på Krigsskolen. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924.   Les mer … Drevjedalen sett frå Drevjamoen. Drevja (dialekt: Drevjo utt. /"dræv.jɷ./ nominativ/akkusativ; Drevjen utt. /"dræv.jen/ (dativ)), òg skrive som Drevjo på dialekt, er ei elv og ein dal i Vefsn kommune på Helgeland. Dalen strekkjer seg frå Drevjaleira til Drevvatnet, mellom fjella Toven i vest og Hellfjellet og Blåfjellet i aust. I tida 1927–1962 var Drevja ein eigen kommune. Utanom denne tidbolken har Drevja høyrt til Vefsn kommune. Drevja sokn er eit sokn i Vefsn prestegjeld. Drevja kyrkje vart bygd i 1883. Namnet Drevja kjem av drøv, som tyder ‘avleiring’. Dativforma i Drevjen blir framleis noko bruka om bygda, men dativen er på veg ut i nyare dialekt.   Les mer … Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer … Nesbruket. Foto: Zahl Nesbruket (opprinnelig navn Nes Trælastbrug) er navnet på et tidligere sagbruk på Halsøya i Mosjøen. Bruket ble opprettet i 1873 og bestod frem til nedleggelsen av saga i 2009. Bruket fortsatte da med sine øvrige virksomheter, blant annet høvleri og beiselinje. Nesbruket ble bygget i 1873 ved Kjærstadforsen, og ble grunnlagt av handelsmann Andreas Bech Jürgensen (d.e.) og Even Sund. I 1891–92 ble sagbruket flyttet til utløpet av Tveråga. I 1901 ble sagbruket flyttet til tomten til nedlagte Engelskbruket på Halsøya. Even Sund kjøpte bruket fra Andreas Bech Jürgensens konkursbo i 1894. Flere aksjonærer kom inn etterhvert. I 1908 ble bruket videresolgt til eierne av Van Severen (Kjær & Co). Staten kom inn som eier av sagbruket fra 1920. Sagbruket ble i 1997 kjøpt av Bergene Holm.<onlyinclude> Den siste tømmerstokken gikk gjennom saga den 29. desember 2008, og Nesbruket drev deretter med høvleri, beiselinje, impregnering, sortering og kapping. Mandag den 9. februar 2009 var siste produksjonsdagen ved anlegget. Sagbruket var gjennom sin levetid i uavbrutt drift. Brukssjefer 1873–1907: Even Sund, fra Flatanger 1908–1920: Hans J. Aas, fra Levanger 1920–1935: Ole Fellingsfors, fra Grane 1935–1965: Alf Horsberg, fra Leka 1965–1982: Hågen Kr. Strandjord, fra Rana 1983–????: Willy Hauan, fra Vefsn Galleri Historiske dokumenter Prisliste fra 1927, utvendig. Prisliste fra 1927, innvendig. Nesbruket etter nedleggelsen Fotograf: Zahl Fotograf: Zahl Fotograf: Zahl Fotograf: Zahl Se også Næringsliv i Mosjøen Litteratur Bøker Sagbrukshistorie 1873-1995, utgitt av Nes Trelastbruk Aviser og tidsskrifter Helgeland Arbeiderblad (30.08.2005): Ber skogeierne velge Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (30.05.2005): Skattesjokk kan true Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (18.12.2007): Brann på Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (18.12.2007): Hindret storbrann på Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (20.10.2008): Slutt for sagbruket Helgeland Arbeiderblad (21.10.2008): – Alvorlig for lokalsamfunnet Helgeland Arbeiderblad (09.02.2009): Siste dag på saga Helgeland Arbeiderblad (05.04.2010): Nesbruket permitterer Helgeland Arbeiderblad (20.05.2010): Alle de permitterte tilbake på jobb   Les mer … Mosjøen har mange gamle bedrifter. Karlsens Bakeri er fra 1906 og dermed over hundre år gammelt. Bak er Angermobygget. Foto: Zahl Mosjøens næringsliv omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, kunst- og industrihåndverk, tjenesteytelse, fritidstilbud, finans, transport og turisme. Mosjøen har det eldste og etter manges mening mest mangfoldige næringslivet i landsdelen, og ansees tradisjonelt som selve handelsbyen på Helgeland. Handelen i området er gammel, og hadde foregått i flere århundrer før Mosjøen i 1875 fikk losse- og ladestedsrettigheter. I eldre tider drev bøndene på storgården Mo handel og jektefart i tillegg til sitt jordbruk. På midten av 1700-tallet hadde stedet så mange som tre handelsknaper samtidig. Et borgerleie ble opprettet i 1782. Bare tolv år senere, i 1794, fikk Eirik Sjursson kongelig bevilling til å drive handel, jektefart og gjestgiveri, og dermed ble Mosjøen formelt et handelssted.   Les mer …		Se også Bibliografi: Vefsn kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vefsn kommune Vefsn kommune Drevja ingen underkategorier Mosjøen Kippermoen Idrettspark   Andre artikler Ordførere i Drevja E. Frantzen & Co. Jacobsen (handelsmenn i Mosjøen) Gundersen (skoforhandlere i Mosjøen) Hagen (elektronikkforhandlere i Mosjøen) Nermo (byggevareforhandlere i Mosjøen) Jacobsen (fargeforhandlere i Mosjøen) Wannabe Floyd Far etter fedrane Halsøya (byområde i Mosjøen) Vollan (byområde i Mosjøen) H.R. Lindgaard (foretak) Halsøycenteret John Ingvald Paulsen Hals Martinsen og Daleng Engelskbruket Joh. Moen Kjøttforretning Elveparken (Mosjøen) Arnt Matiasson (handelsknape) Nils Skandfer Elsa Laula Renberg (1877–1931) Skjervo (Vefsn) Åse Godager Kari Persdotter (d. 1733) Jordeiere i Vefsn Jon Person (1789–1835) Marie Holst (1861–1948) Matthias Birch (1723–1795) Thorleiv Nergård Havig (1867–1938) Gunnar Havig Faye (1904–1995)