Forside:Vefsn kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Vefsn»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Vefsn kommune
1824 Vefsn komm.png
Vefsn kommune ligger i Nordland, i regionen Helgeland. Mosjøen, der over 70 % av befolkningen bor, er kommunesenter. Vefsn fikk sine nåværende grenser i 1962 da de tidligere kommunene Drevja, Elsfjord og Mosjøen ble slått sammen med Vefsn til én kommune. I 1995 ble Alstahaugs fastlandsdel overført til Vefsn.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann.
Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer …

Vilhjelm Riksheim, selvportrett.

Vilhjelm Riksheim (født 3. juli 1893 på Valberg, Vestvågøy i Lofoten, død 12. oktober 1982) var skolemann. Han arbeidde i 45 år ved Tromsø offentlige høyere almennskole, og i perioden 1947-1963 var han skolens rektor. Riksheim var også svært sentral i museumsarbeidet i Tromsø.

I sommerhalvåret 1938 fotograferte Riksheim hele Tromsø sentrum fra Muségata til Hansjordnesbukta. Flere av disse bildene kan ses her på lokalhistoriewiki.   Les mer …

Elsa Laula (trulig ca. 1900).
Elsa Laula Renberg (f. 29. november 1877 i Vilhelmina eller Susendalen, d. 22. juli 1931 i Brønnøy) var ein sørsamisk politisk aktivist. Ho er særlig kjent som forfattaren til skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena (1901) og som hovudarrangør av det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.9. februar 1917. Elsa Kristina Larsdotter Laula vart fødd den 29. november 1877Gardfjäll ved grensa mellom Vilhelmina kommun og Storumans kommun av mora Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) og faren Lars Thomasson Laula (1846–1899, frå Susendalen i Hattfjelldal). Ho voks opp i Suofo (Såafoe) ved Dikanäs i Vilhelmina kommun. Av Folkräkningen 1890 går det fram at Elsa Stina hadde ein eldre bror (Tomas Leonard, f. 1874) og fire yngre søsken (Jonas Petter Ture (f. 1880), Maria Katarina (f. 1882), Klemet Eugénius (f. 1886) og Kristofer Damanius (f. 1887)). Som heimstad er oppgjeve Lappska allmogen. I 1891 fikk ho ein bror til, Mattias Larsson Laula. Mattias og faren drukna i 1899. Elsa begynte på jordmorutdaninga ved Södra barnbördshuset i Stockholm, men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm.   Les mer …

Fru Haugans Hotel i sommerskrud. Ukjent fotograf.

Fru Haugans Hotel (også Fru Haugans eller bare Haugans) ligger i Mosjøen. Hotellet har røtter tilbake til 1794 og er dermed det eldste i Nord-Norge. Hotellet fikk sitt nåværende navn med Ellen Haugan, som overtok i 1885. Ellen Haugan, som da var 36 år gammel og gift og bosatt i Ålesund, leiet hotellet usett. Hun flyttet deretter med sine tre små døtre til Mosjøen. Fru Haugans Hotel ble registrert den 6. januar 1885, og i 1898 ble hotellet kjøpt for 15 000 kroner.

Hotellet var i dårlig forfatning da Ellen Haugan overtok. Det hadde blant annet jordgulv og åpen grue på kjøkkenet. Hun gikk i gang med å forbedre hotellet.

Ellen Haugan døde i 1914, hvoretter den yngste datteren, Eli Haugan Jenssen-Hals, overtok driften. Hun utvidet hotellet med førti rom ved å bygge et murbygg i funkisstil tilknyttet gamlebygget. Utvidelse og modernisering skjedde i tiden fra 1939 og til 1965.   Les mer …

Strandgata 10 på Byflata.
Foto: Zahl
Brandth er en næringsdrivende familie og opprinnelig blikkenslagere i Mosjøen. Familien er også en av de eldste gjenværende i byens næringsliv. Familien kom til byen med Karl Hansen Brandth fra Lillehammer, som begynte som blikkenslager i Sjøgata. Deretter overtok sønnen Anton Brandth, som samtidig utvidet virksomheten med salg av jernvarer, verktøyer og liknende. Familien er ikke lenger blikkenslagere og driver kun med varehandel og eiendom.   Les mer …

Mosjøen har mange gamle bedrifter. Karlsens Bakeri er fra 1906 og dermed over hundre år gammelt. Bak er Angermobygget.
Foto: Zahl

Mosjøens næringsliv omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, kunst- og industrihåndverk, tjenesteytelse, fritidstilbud, finans, transport og turisme. Mosjøen har det eldste og etter manges mening mest mangfoldige næringslivet i landsdelen, og ansees tradisjonelt som selve handelsbyen på Helgeland.

Handelen i området er gammel, og hadde foregått i flere århundrer før Mosjøen i 1875 fikk losse- og ladestedsrettigheter. I eldre tider drev bøndene på storgården Mo handel og jektefart i tillegg til sitt jordbruk. På midten av 1700-tallet hadde stedet så mange som tre handelsknaper samtidig. Et borgerleie ble opprettet i 1782. Bare tolv år senere, i 1794, fikk Eirik Sjursson kongelig bevilling til å drive handel, jektefart og gjestgiveri, og dermed ble Mosjøen formelt et handelssted.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Vefsn kommune
 
Andre artikler