Forside:Vefsn kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Vefsn»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Vefsn kommune
1824 Vefsn komm.png
Vefsn kommune (sørsamisk: Vaapste) ligger i Nordland, i regionen Helgeland. Mosjøen, der over 70 % av befolkningen bor, er kommunesenter. Vefsn fikk sine nåværende grenser i 1962 da de tidligere kommunene Drevja, Elsfjord og Mosjøen ble slått sammen med Vefsn til én kommune. I 1995 ble Alstahaugs fastlandsdel overført til Vefsn.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann.
Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer …

Nesbruket.
Foto: Zahl

Nesbruket (opprinnelig navn Nes Trælastbrug) er navnet på et tidligere sagbruk på Halsøya i Mosjøen. Bruket ble opprettet i 1873 og bestod frem til nedleggelsen av saga i 2009. Bruket fortsatte da med sine øvrige virksomheter, blant annet høvleri og beiselinje. Nesbruket ble bygget i 1873 ved Kjærstadforsen, og ble grunnlagt av handelsmann Andreas Bech Jürgensen (d.e.) og Even Sund. I 189192 ble sagbruket flyttet til utløpet av Tveråga. I 1901 ble sagbruket flyttet til tomten til nedlagte EngelskbruketHalsøya.

Even Sund kjøpte bruket fra Andreas Bech Jürgensens konkursbo i 1894. Flere aksjonærer kom inn etterhvert. I 1908 ble bruket videresolgt til eierne av Van Severen (Kjær & Co). Staten kom inn som eier av sagbruket fra 1920. Sagbruket ble i 1997 kjøpt av Bergene Holm.<onlyinclude>

Den siste tømmerstokken gikk gjennom saga den 29. desember 2008, og Nesbruket drev deretter med høvleri, beiselinje, impregnering, sortering og kapping. Mandag den 9. februar 2009 var siste produksjonsdagen ved anlegget. Sagbruket var gjennom sin levetid i uavbrutt drift.

Brukssjefer

  • 1873–1907: Even Sund, fra Flatanger
  • 1908–1920: Hans J. Aas, fra Levanger
  • 1920–1935: Ole Fellingsfors, fra Grane
  • 1935–1965: Alf Horsberg, fra Leka
  • 1965–1982: Hågen Kr. Strandjord, fra Rana
  • 1983–????: Willy Hauan, fra Vefsn

Galleri

Historiske dokumenter
Nesbruket etter nedleggelsen

Se også

Litteratur

Bøker
  • Sagbrukshistorie 1873-1995, utgitt av Nes Trelastbruk
Aviser og tidsskrifter

Elsa Laula (trulig ca. 1900).
Elsa Laula Renberg (f. 29. november 1877 i Vilhelmina eller Susendalen, d. 22. juli 1931 i Brønnøy) var ein sørsamisk politisk aktivist. Ho er særlig kjent som forfattaren til skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena (1901) og som hovudarrangør av det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.9. februar 1917. Elsa Kristina Larsdotter Laula vart fødd den 29. november 1877Gardfjäll ved grensa mellom Vilhelmina kommun og Storumans kommun av mora Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) og faren Lars Thomasson Laula (1846–1899, frå Susendalen i Hattfjelldal). Ho voks opp i Suofo (Såafoe) ved Dikanäs i Vilhelmina kommun. Av Folkräkningen 1890 går det fram at Elsa Stina hadde ein eldre bror (Tomas Leonard, f. 1874) og fire yngre søsken (Jonas Petter Ture (f. 1880), Maria Katarina (f. 1882), Klemet Eugénius (f. 1886) og Kristofer Damanius (f. 1887)). Som heimstad er oppgjeve Lappska allmogen. I 1891 fikk ho ein bror til, Mattias Larsson Laula. Mattias og faren drukna i 1899. Elsa begynte på jordmorutdaninga ved Södra barnbördshuset i Stockholm, men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm.   Les mer …

Kjell Jacobsen (til h.) har mottatt Kongens fortjenstmedalje fra fylkesmann Bjerkaas.
Foto: Bjørnar Pedersen

Kjell Jacobsen (født 1941 i Osen i Sør-Trøndelag; familien heimehørende i Mosjøen; død 2019 i Mosjøen) var historiker og bygdebokredaktør. Han var cand.philol. i historie ved Universitetet i Oslo (1969). Han var fra 1970 og til 2008 ansatt som bygdebokredaktør i Vefsn kommune. Før studiene arbeidet Jacobsen et år som lærer på Vandve i Dønna kommune, og han var organisasjonssekretær for Studenttinget i Oslo i 1967–68.

Han har vært redaktør og delforfatter av Vefsn bygdebok, som omfatter gårdshistorie for kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal, og bidratt til Årbok for Helgeland i årene 1970–2006. Jacobsen har videre vært aktiv innen arbeid med historie på regionalt nivå. Han var med på å opprette Helgeland Historielag i mars 1970, og ble lagets første sekretær. Bortsett fra årbøker, har historielaget arbeidet med utgivelse av Helgeland Historie, et viktig historisk verk for Helgelandsregionen.   Les mer …

Flokkmann-brygga i Mosjøen havn.
Foto: Zahl

Reidar Flokkmann (18961972) var kjøpmann i Mosjøen og innehaveren av den kjente bygge- og jernvareforretningen Reidar Flokkmann, som idag eies og drives av familien Nermo. Selv om det er denne forretningen Flokkmanns navn forbindes med, drev han gjennom det meste av sin tid i fiskerinæringen.Reidar Flokkmann begynte i 1915 i fiskenæringen, hvor han sammen med et annet foretak og deretter selvstendig drev med oppkjøp av fisk i Lofoten. Sammen med broren Erling Flokkmann, hadde han også et ishus på Mindlandet. Is var nødvendig for langveis frakt av ferskfisk.

Han grunnla den 3. januar 1936 foretaket Reidar Flokkmann i Mosjøen. Foretaket tok i 1939 i bruk et nybygget ishus utenfor byen. Virksomheten ble i 1942 flyttet til Jernbanekaiet i Mosjøens havn. I begynnelsen og frem til 1950 bestod virksomheten mest i kjøp og salg av fisk, smøreolje og salt.   Les mer …

Mosjøen har mange gamle bedrifter. Karlsens Bakeri er fra 1906 og dermed over hundre år gammelt. Bak er Angermobygget.
Foto: Zahl

Mosjøens næringsliv omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, kunst- og industrihåndverk, tjenesteytelse, fritidstilbud, finans, transport og turisme. Mosjøen har det eldste og etter manges mening mest mangfoldige næringslivet i landsdelen, og ansees tradisjonelt som selve handelsbyen på Helgeland.

Handelen i området er gammel, og hadde foregått i flere århundrer før Mosjøen i 1875 fikk losse- og ladestedsrettigheter. I eldre tider drev bøndene på storgården Mo handel og jektefart i tillegg til sitt jordbruk. På midten av 1700-tallet hadde stedet så mange som tre handelsknaper samtidig. Et borgerleie ble opprettet i 1782. Bare tolv år senere, i 1794, fikk Eirik Sjursson kongelig bevilling til å drive handel, jektefart og gjestgiveri, og dermed ble Mosjøen formelt et handelssted.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Vefsn kommune
 
Andre artikler