Forside:Salten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Salten Dei ulike regionråda i Nordland. Salten Regionråd, rett nordom midten, er vist i blått. Salten (pitesamisk Salto, lulesamisk Sállto), òg stundom kalla Salta, er eit landskap og ein region i midtre Nordland som grensar mot Helgeland i sør, mot Ofoten i nord og mot Norrbottens län i aust. Nordvest for Salten ligg øygruppa Lofoten på andre sida av det vêrharde havstykket Vestfjorden. Salten, saman med Ofoten, utgjorde tidligare futedømmet Saltens Fogderi. Folk frå Salten blir kalla saltværingar, og den lokale dialekten i området heiter saltværing. Salta (norrønt salpti, salfti) var det tidligare namnet på regionen og kan komme frå namnet på fjordsystemet. Som regionnamn er den gamle nominativ- og akkusativforma Salta, og den gamle dativforma er Salten. Ved oppløysinga av kasussystemet fram mot 1900-talet har den gamle dativforma Salten blitt ståande som den mest bruka forma, og forma Salta har i løpet av 1900-talet stort sett falle ut av bruk.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Erling Vegusdal. Fra Norges prester og andre teologiske kandidater. Utg. Hanche. Oslo. 1949. Foto: ukjent Erling Vegusdal, tidligere kjent som Erling Vegusdal Eriksen, født 29. april 1907 i Risør, død 31. august 2002 samme sted, var prest og lokalhistoriker. Han var sokneprest i Beiarn fra 1939 til 1951, og i Langesund fra 1951 til 1974. Vegusdal fikk Beiarn kommunes kulturpris i 1982.   Les mer … Engabreen sett fra nordsiden av Holandsfjorden i sørøstlig retning. Foto: Aurora Revå Olsen (2023) Svartisen er Norges nest største isbre og ligger i kommunene Meløy, Rødøy, Beiarn og Rana i Nordland fylke. Navnet kommer fra at i Nordland har det vært vanlig å kalle breis for «svartis» da den har en mørkere blåfarge enn den hvite fonnisen. Breen ligger mellom Glomfjorden, Holandsfjorden og Melfjorden i vest og Blakkådalen og Beiardalen i øst. Polarsirkelen går over søndre del av breen.   Les mer … Husmannsplassen Kjelvik slik den er bevart som museum og samisk kulturminne. Foto: Olve Utne (2009) Kjelvik var en husmannsplass under Sørfjordmo i Sørfold kommune. Plassen eies av Sørfold Lokalhistorielag, og er et viktig samisk kulturminne. Den drives som en del av Nordlandsmuseet. Plassen ble rydda på 1700-tallet, i et område som lenge hadde vært brukt til reinbeite av lulesamer som vandra mellom Sverige og Norge. Husmannsfolket på plassen var etterkommere av reindriftssamer, som hadde beslutta å bli bofaste. Plassen var i drift som småbruk helt til den siste eieren døde i 1967.   Les mer … Kirken fra sørøst. Foto: Olve Utne (2009) Bodin kirke i Bodøsjøen, Bodø kommune, ble oppført omkring 1240 som langkirke i stein. Den var tidligere hovedkirke for Bodin prestegjeld, og er fortsatt soknekirke for Bodin sokn. Den står på Bodin prestegårds grunn. Opprinnelig var kirken i seinromansk stil. Den hadde rektangulært kirkeskip og et nærmest kvadratisk kor. Veggåpningene og de utvendige hjørnene var i kleberkvader. Koret hadde portal mot sør, mens skipet hadde mot vest og nord. Trolig var det også en portal fra skipet mot sør, men denne er det ikke spor etter. Korbueåpningen var lett spissbuet, et hint av gotikken som var på vei inn i kirkearkitekturen. Det er funnet et parallelt murløp langs sørveggen, som kan være fra en eldre bygning, men man kjenner ikke sikkert noen tidligere kirke på stedet. Det ble gjennomført en arkeologisk utgravning av kirken i 1963. Det ble funnet tre brakteater datert til 1217–1263. Disse bidro til å feste dateringa til omkring 1240. Håkon Christie har antyda at kirken kan være eldre, muligens fra 1100-tallet.   Les mer … Vaktarboligane på Semska. Foto: Olve Utne (2010) Semska stasjon, tidligare Saltfjell stasjon, er ein tidligare jarnbanestasjon på strekninga mellom Dunderland stasjon og Røkland stasjon på Nordlandsbanen. Stasjonen ligg på Semska (pitesamisk Sæmmsá, ‘våtmark’) i Saltdal kommune i Salten. Denne stasjonen, så vel som Hjartåsen stasjon, Krokstrand stasjon, Bolna stasjon, Stødi stasjon og Lønsdal stasjon, blei opna onsdag den 10. desember 1947 da Nordlandsbanen vart forlenga frå Dunderland til Lønsdal. Stasjonsbygninga er riven i dag, men dei tre vaktarboligane står enno og er i privat eige. Stasjonen grensar til Semska–Stødi naturreservat (på austsida av jarnbanesporet) og den tidligare Krokelva fangeleir (kring 300 meter nordafor stasjonen).   Les mer … Gildeskål kystlag i Gildeskål kommune i Nordland er tilsluttet Forbundet KYSTEN og har 19 medlemmer (2012?). Kystlaget arbeider med bevaring og bruk av tradisjonelle båter, bygninger og redskaper som har vært benyttet i generasjoner av kystens kvinner og menn. Gildeskål Kystlag har pr. i dag fire båter som disponeres av lagets medlemmer. Tomay er en 40 fots kutter som er lagets største fartøy. Den brukes til ulike turer og transportoppdrag. Tomay har de siste årene hatt faste turer til Lofoten og VM i Skeifiske der medlemmer og andre interesserte har deltatt. Båten har i dag base på Sørarnøy, men kan disponeres av medlemmer i hele kommunen. Mye av aktiviteten i laget er knyttet til vedlikehold og drift av båtene. Kystlaget ble stiftet 1994.   Les mer …		Bibliografi: Salten   Kategorier for Salten Salten Beiarn kommune Bodø kommune Fauske kommune Gildeskål kommune Hamarøy kommune Lulesamisk historie og kultur Meløy kommune Pitesamisk historie og kultur Saltdal kommune Steigen kommune Sørfold kommune   Andre artikler Riebe Seglfjellet (Beiarn) Svartisen Leif Odvar Sjølie (1928–2020) Grytøy fyrstasjon Simon Petter Engen Elisabeth Marie Engen Faxsen (skandferkutter, 1916) Eivind Nilsen Ole Peder Rolandsen Viking Gjøsteen Carl Johan Gerss Kjerringøy historielag Sverre Meyer Dahlmo Asbjørn Krogtoft Schjeldrup Andreas Johannessen Anna Jentoft (1751–1818) Fauske slektshistorielag Gildeskål prestegjeld Hamarøy kommune Sagelv helleristningsfelt Rørvik (Hamarøy gnr. 263) Forså (Hamarøy gnr. 264) Slektshistorie for Forså, Forsåmark, Hustoft, Tykkeskog og Langåsen (Hamarøy gnr. 264 og 265) Stenstad (Hamarøy gnr. 278) Sommerset (Hamarøy gnr. 271/1) Slektshistorie for Botn og Botnøy (Hamarøy gnr. 268 og 269) Store Botn (Hamarøy gnr. 268/1) Store Botn (Hamarøy gnr. 268/5) Slektshistorie for Mannfjord (Hamarøy gnr. 238)