Forside:Salten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Salten Dei ulike regionråda i Nordland. Salten Regionråd, rett nordom midten, er vist i blått. Salten (pitesamisk Salto, lulesamisk Sállto), òg stundom kalla Salta, er eit landskap og ein region i midtre Nordland som grensar mot Helgeland i sør, mot Ofoten i nord og mot Norrbottens län i aust. Nordvest for Salten ligg øygruppa Lofoten på andre sida av det vêrharde havstykket Vestfjorden. Salten, saman med Ofoten, utgjorde tidligare futedømmet Saltens Fogderi. Folk frå Salten blir kalla saltværingar, og den lokale dialekten i området heiter saltværing. Salta (norrønt salpti, salfti) var det tidligare namnet på regionen og kan komme frå namnet på fjordsystemet. Som regionnamn er den gamle nominativ- og akkusativforma Salta, og den gamle dativforma er Salten. Ved oppløysinga av kasussystemet fram mot 1900-talet har den gamle dativforma Salten blitt ståande som den mest bruka forma, og forma Salta har i løpet av 1900-talet stort sett falle ut av bruk.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Engabreen sett fra nordsiden av Holandsfjorden i sørøstlig retning. Foto: Aurora Revå Olsen (2023) Svartisen er Norges nest største isbre og ligger i kommunene Meløy, Rødøy, Beiarn og Rana i Nordland fylke. Navnet kommer fra at i Nordland har det vært vanlig å kalle breis for «svartis» da den har en mørkere blåfarge enn den hvite fonnisen. Breen ligger mellom Glomfjorden, Holandsfjorden og Melfjorden i vest og Blakkådalen og Beiardalen i øst. Polarsirkelen går over søndre del av breen.   Les mer … Bårjås er eit lulesamisk populærvitskapleg tidsskrift som blir utgjeve av det lulesamiske muséet og kultursenteret Árran (Tysfjord) på Drag (Ájluokta) i Hamarøy kommune. Tidsskriftet har komme ut sidan 1999 og kjem ut med eitt nummer i året.   Les mer … Batterie Dietl (MKB 4./516 Dietl) er en tysk kystfestning fra andre verdenskrig i Bø på Engeløya i Steigen. Byggingen startet i 1942 som en del av Atlantikwall. Under konstruksjonsperioden fikk batteriet navnet ERICH. Dette ble senere endret til Batteri Dietl etter Eduard Dietl, som var sjef for de tyske styrkene under invasjonen av Narvik. Stillingen skulle ha fire av de åtte såkalte Adolfkanonene som ble sendt til Norge, men bare tre ble installert da en gikk tapt under transport. De kraftige kanonene sto i retning Vestfjorden og Lofoten. Kanonene ble aldri brukt under krigshandlinger. Ved prøveavfyringen skal vinduer i flere kilometers omkrets ha blitt knust av trykket. Anlegget tilhører nå Salten museum.Byggingen ble ledet av Organisation Todt, som brukte omkring 5000 arbeidere. Av disse var rundt 2000 sovjetiske krigsfanger, mens de andre var tvangsarbeidere fra andre land. 514 av de sovjetiske fangene døde under arbeidet. I tillegg til arbeiderne var det mellom 5000 og 7000 tyske soldater og spesialister der. Innbyggerne i Bø ble tvangsevakuert i 1943, og tyskerne tok fullstendig over bygda.   Les mer … Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane. Foto: Olve Utne Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer … Kystlaget Saltas logo. Kystlaget Salta er lokallag av Forbundet KYSTEN og ble stiftet i 1989. Kystlaget holder til i Bodø i Salten i Nordland og har ved slutten av 2015 ca. 240 medlemmer. De arbeider med å ta vare på gamle båter og andre deler av kystkulturen i Salten. En viktig del av virksomheten er å bruke båtene for oppleve «på kroppen» hvordan livet langs kysten har vært i tidligere tider. Kystlaget Salta har stor aktivitet som strekker seg fra å ta vare på ulike typer båter, restaurere hus og brygger og drive kafe og båtturer. Salta gir ut eget medlemsblad som de kaller Ausekaret. Bladet kommer ut 2-3 ganger i året.   Les mer … Elias Blix Elias Blix (fødd 24. februar 1836 i Gildeskål, død 17. januar 1902 i Kristiania) var forfattar, professor, lærar, målmann og politikar. Han vert særleg hugsa som salmediktar, og som omsetjar av Bibelen til landsmål. Blix oppdaga landsmålet då han gjekk på lærarskole i Tromsø i 1850-åra. Han tok kontakt med målrørsla då han kom til Kristiania og blei knytt til Aasmund Olavsson Vinje og vekebladet Dølen. Han besøkte Gildeskål sommaren 1866 og bad om løyve til å preike i Gildeskålkyrkja, men på grunn av Blix sitt arbeid som målmann ville ikkje soknepresten gje løyve. Blix hadde nettopp tatt teologisk embetseksamen. Hendinga i Gildeskål blir sagt å vere grunnen til at han ikkje blei prest og at han aldri kom tilbake til Gildeskål. I 1868 var han med på å stifte «Det norske Samlaget», som fekk til oppgåve å gje ut nynorske skrifter.Blix var med på arbeidet med å omsette Bibelen og Luthers litle katekisme til landsmål. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i 1892 at salmane hans vart godkjende for bruk i kyrkja. I Norsk Salmebok er det tatt med 71 salmar av Blix. Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsett av Ludvig Mathias Lindeman.   Les mer …		Bibliografi: Salten   Kategorier for Salten Salten Beiarn kommune Bodø kommune Fauske kommune Gildeskål kommune Hamarøy kommune Lulesamisk historie og kultur Meløy kommune Pitesamisk historie og kultur Saltdal kommune Steigen kommune Sørfold kommune   Andre artikler Sverre Høgset Beiarn historielag Andreas Steffensen (1882–1951) Johannes Andreas Astrup (1893–1946) Håkon Evjenth Lulesamisk Bjørnøy fyrstasjon Bjørn Erik Olsen Johan Tønnesen (1812–1880) Laurits Søberg Vaagan Iver Olsen (1836–1883) Rollev E. Brændmo Walter Fygle Eilert Adelsteen Normann (1848–1918) Thorstein Brændmo (f. 1886) Lucie Bonsach Schytte (1770–1810) Stephan Soop (1598–1675) Sissel Solbjørg Bjugn Fuassko Sulitjelma Gjertrud Stephansdatter Soop (d. 1681) Lulesamar Albert Mathiesen Drag og Helland kirke Tømmervik (Hamarøy gnr. 251) Langåsen (Hamarøy gnr. 265) Axel Bugge (1876–1950) Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/4) Store Botn (Hamarøy gnr. 268/3) Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259/1)