Forside:Steigen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
MeløyBodøGildeskålBeiarnSaltdalFauskeSørfoldSteigenHamarøy

Om Steigen kommune
1848 Steigen komm.png
Steigen kommune (lulesamisk Stajggo) ligger i Nordland. Administrasjonssenteret er bygda Leinesfjord. Det er ingen tettsteder i kommunen; ut over administrasjonssenteret finner man tettbygde områder ved Leines (Steigen), Nordfold, Nordskot og Bogøy.

Steigen er en jordbruks- og fiskerikommune, med lite industri. Jordbruket er særlig basert på husdyrhold, spesielt melkeproduksjon. Det har også blitt planta gran på store områder. Fisket er spesielt viktig sør i kommunen. Torsk utgjør størstedelen av fangsten.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Hovedbygningen på Storgården («Schønninghuset»). Den eneste bygningen som fortsatt står på den største eiendommen på øya. I dag eid av Staten v/Miljødirektoratet. Restaurert utvending de siste årene i regi av foreningen Hjartøyas venner. Tidligere skal bygningen ha vært gulmalt (mulig okergul) og hatt rød teglstein til taktekke.
Foto: Oskar Kristiansen
(2020)

Hjartøya er ei øy i Steigen kommune i Nordland. Øya var tidligere bebodd, men ble fraflyttet i 1963. Hjartøya ligger ved innløpet til fjorden Nordfolda. Øya har et areal på ca. 8,6 km² og høyeste punkt er Grønlikollen på 239 moh. Ved Hjartøya er der flere mindre holmer og skjær. De største av disse er Måsøya, Svinøya og Helløya.

Hjartøya ligger langt sør i Steigen Kommune. Hjartøya ligger i munningen til fjorden Nordfolda og sundet på østsida av øya kalles Mulfjorden. Hjartøya ligger på det nærmeste ca. 2,5 kilometer fra fastlandet og avstanden er omtrent lik til begge sider, med Mulen i øst og Foldstranda i nordvest (begge i Steigen). Øya har et areal på ca. 8,6 km² og er omtrent 6 kilometer lang og 2,3 kilometer bred på det bredeste.   Les mer …

Steigen kirke etter ombyggingen i 1869. Lagmannsgården lå like utenfor venstre billedkant. Sigarshaugen kan skimtes i høyre billedkant.
Steigen lagmannsgård (også kalt Steig) var setet for lagmennene i Hålogaland fra 1223-1797. Gården lå like ved Steigen kirke lengst vest på Engeløya i Steigen kommune. Kommunen har navn etter gården og navnet kommer av verbet å stige. Det siktes nok da til gårdens beliggenhet på strandflata med det stupbratte fjellet ovenfor. Den opprinnelige uttalen var Stei´en[1]. Lagmannsgården var en stor eiendom, men ble ved nedleggelsen av lagmannssetet splittet i en rekke mindre gårder og bruk.   Les mer …

Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene.
Foto: fra Frederik Christian Schübeler: Viridarium Norvegicum.
Steigen prestegård (egentlig Laskestad) er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.   Les mer …

Steigen historielags logo.
Steigen historielag i Steigen kommune ble stiftet 21. oktober 1975. Laget utgir Årbok for Steigen. Det har siden 1975 vært gjennomgående voksende aktivitet i laget, og medlemstallet pr. 2019 er 115. Laget har historiske vandringer, med lokale kjentmenn og med innbudte fagpersoner. I samarbeid med Nordlandsmuseet og Steigen folkebibliotek arrangeres det foredragskveld siste mandag hver måned. Her har det deltatt ressurspersoner fra hele landet som har fortalt om emner som jernutvinning i Trøndelag, Magnus Lagabøters landslov og Operasjon Muskedunder.   Les mer …

Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane.
Foto: Olve Utne
Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer …

Foto: Olve Utne
Lulesamar er fellesnamnet for dei samane som tradisjonelt held til i Lule lappmark i Sverige og i Nord-Salten i Nordland fylke. Det meir nøyaktige utbreiingsområdet i Nordland er frå Mistfjorden i Bodø kommune og Fauskeeidet i Fauske kommune og nordetter områda kring Folda og Tysfjorden. Overgangen til det markasamiske, som blir rekna til det nordsamiske området er flytande; likeleis overgangen mot det pitesamiske kring Saltfjorden. Opphavet til lulesamane i Nord-Salten inkluderer ei stor gruppe samar med tilknyting til Lule lappmark som flytta ned mot kysten da beitet svikta austom kjølen på 1700-talet. Det lulesamiske språket, som blir snakka av kring to tusen lulesamar, hører til den sentralsamiske dialektgruppa saman med nordsamisk og pitesamisk.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Steigen kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar


  1. O. Rygh: Norske Gaardsnavne