Forside:Hamarøy kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Hamarøy kommune Hamarøy (lulesamisk Hábmer, var. Hábmel) er en kommune i Nordland fylke. Kommunen grenser mot Narvik og Sverige i øst, Sørfold i sør og Steigen i vest. I forbindelse med Solberg-regjeringens kommunereform ble en del av Tysfjord (områdene vest for Tysfjorden) 1. januar 2020 innlemmet i Hamarøy.De første spor etter bosetning er fra yngre steinalder. Gravhauger viser bosetning i jernalderen. I middelalderen var det flere storgårder på øya. Hamarøy har tradisjonelt vært en jordbrukskommune, men i dag er nesten alle gardene nedlagt. En av hjørnesteinsbedriftene er lakseslakteriet Mainstream Norway på Skutvik.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Portrett av Maren fra Hadsel kirke. Maren Hansdatter Blix (født 1627, død 1688) var prestedatter fra Bodø og prestekone i Hadsel på 1600-tallet. Maren var datter av Ingeborg Svensdtr og Hans Blix, faren var sokneprest i Bodø prestegjeld. Hun var gift med Jens Christensen Bloch. Han hadde vært kapellan hos hennes far i Bodø, og ble siden residerende kapellan i Hamarøy prestegjeld og sokneprest i Hadsel prestegjeld.   Les mer … Håkon Raud var en småkonge i Hamarøy på tidlig 1200-tall som er kjent for å ha slått tilbake vårbelgene i år 1239. Håkon Raud hadde sitt høvdingsete på den sørlige del av Hamarøy. Sannsynligvis Ness eller Finnøy. Det er sparsomt med historiske opplysninger fra denne tiden, men i beretningen om varbelgenes ferd til Hålogaland i 1239 er det omtalt en småkonge ved navn Håkon Raud i Hamarøy. Han er benevnt som kong Håkon Håkonsons (1217-1309) sysselmann. Han gjør en heltemodig innsats for kongen og bidrar til å styrke kongens posisjon.   Les mer … Sáme girjjebussa (lulesam.) eller Lulesamisk bokbuss er ein bokbuss som blir driven av Tysfjord folkebibliotek på Drag. Eigar av bussen og ansvarlig for personalet er Tysfjord kommune. Bøkene inkluderer generelle bøker på samisk, med hovudvekt på lulesamisk, så vel som bøker om samiske emne på både samisk og skandinavisk. Dei har ein del generell fag- og skjønlitteratur på norsk og svensk òg. I tillegg har dei informasjonsmateriell om Sametinget i Norge. Sáme girjjebussa kom i gang hausten 2001. I tillegg til at bussen dekkjer Tysfjord kommune, har han turar til Evenes, Narvik og Ballangen kommunar i Ofoten og til Hamarøy, Sørfold og Fauske kommunar i Salten. I 2004 gikk Gällivare og Jokkmokk kommunar i Norrbottens län inn i samarbeid med Tysfjord, og sidan den tid har bussen gått fire turar i året til Gällivare og Jokkmokk òg.   Les mer … Magdalene Norman, selvportrett 1915. Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad, Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og Larvik. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad. Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren Aagot Olaussen tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.   Les mer … Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane. Foto: Olve Utne Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer … Det fremste av dei to reinsdyra på Sagelv helleristningsfelt sett frå motsett side av elva. Foto: Olve Utne Sagelv helleristningsfelt er eit helleristningsfelt ved Sagelva i Hamarøy kommune i Nord-Salten. Feltet inneheld to konturframstilte reinsdyr innslipt i naturlig størrelse. Begge desse er rista inn nedom kanten på det bratte svaberget fleire meter over elva. Det finst fleire ulike syn på dateringa av feltet — frå så tidlig som ca 7000 fvt. til så seint som 3000–2500 fvt. Dateringa av Sagelv helleristningsfelt er omdiskutert. Den tidligaste dateringsmodellen tek utgangspunkt i at steinalderfolket ikkje hadde dei taua ein treng for å henge nedover berget og riste inn reinsdyra, og at ristningane derfor må stamme frå den tida at havet stod heilt opp hit og ein kunne riste inn direkte frå båt.   Les mer …		Se også Bibliografi: Hamarøy kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Hamarøy kommune Hamarøy kommune Tysfjord Vest ingen underkategorier Tysfjords gårds- og slektshistorie ingen underkategorier   Andre artikler Sagelv helleristningsfelt Tranøy fyrstasjon Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253) Fjelltun camping Skogvoll (Hamarøy gnr. 270) Jensine Fredrikke Ingeborg Jensen Slektshistorie for Sommerset (Hamarøy gnr. 271) Leiknes (Hamarøy gnr. 276/1) Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/4) Bergsli (Hamarøy gnr. 279/1) Rørvik (Hamarøy gnr. 263/3) Søndre Storjorden (Hamarøy gnr. 272/2) Djupvik (Hamarøy gnr. 251/6) Nordre Storjord (Hamarøy gnr. 273/2) Forså (Hamarøy gnr. 264/1) Vindsnes (Hamarøy gnr. 250/3) Klubbvik (Hamarøy gnr. 237/1) Vestre Kjær (Hamarøy gnr. 261/3) Storvik (Hamarøy gnr. 261/4) Nordre Leirelv (Hamarøy gnr. 256/8) Nordre Tørnes (Hamarøy gnr. 235/2) Slektshistorie for Kjøpsvik (Narvik gnr. 219–223) Råna (Hamarøy gnr. 242) Borg (Hamarøy gnr. 248) Sommerset/Jalmaus (Hamarøy gnr. 249) Catharine Cecilie Koch (1810–1869) Kjøpsvik (Narvik gnr. 219) Straumen og Straumsnes (Narvik gnr. 225 og 226) Storå/Jågåsijdda (Narvik gnr. 227) Tørnes Vestre (Narvik gnr. 236)