 Deler av Samasjyen Jazz og visegruppen Vindfang oppstilt utenfor et av Murmansk` kulturpalass. Guiden, som de døpte U-båten, er også med på bildet. Mandag 19. mai 1980 presenterte Harstad Tidende en sak fra en gruppe som sa de ville starte et vennskapssamband mellom Harstad og Sovjetunionen med formål «å gjøre Norge kjent i Sovjet og vise versa». Avisa kunne også informere om at det var LO-formann Tor Halvorsen som var formann i sambandets råd. Rådets primæroppgave var å trekke opp de store linjer for sambandets arbeid.
Som for ytterligere å sukre pillen ble det nevnt at organisasjonen også arrangerte studie- og feriereiser. For eksempel planla Lenvik-avdelingen en tre ukers ferietur til Svartehavet; til en pris på i overkant av 3000 kroner per deltaker, inklusive full pensjon. Den nye lokal-foreningen med base i Harstad så for seg å skulle dekke Sør-Troms og den delen av nordre Nordland som naturlig sognet til regionen.
Møtet på hotell Viking tirsdag 20. mai, samlet et 20-talls mennesker, hvorav 14 tegnet seg som medlemmer av Sambandet Norge Sovjetunionen Harstad og omland. Til formann i styret ble valgt Jon Christensen, Sørvik, Gunnar E. Kristiansen ble sekretær og Laila Thorsen fikk seg pålagt vervet som kasserer. Varamenn ble Ulrik Bolle og Kornelius Kristiansen. Revisor: Erling Hveding, Ulvik i Tjeldsund. I Harstad Tidende 21. mai ble det opplyst at foreningen i hvert fall hadde 17 medlemmer «på vent» i Skånland og Kvæfjord. Les mer …
 Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen. ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet. Les mer …
 SS «Nevada», modell, babord side Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.
Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk. Les mer …
 Logoen til Norges Kooperative Kvinneforbund - stiftet i 1910. ble stiftet under navnet Harstad Kooperative Kvindeforening den 11. desember 1924 i godtemplarlokalet. Her møtte 14 kvinner og fire menn som valgte Magda Hofsø til sin første formann. Da foreningen høsten 1925 ble registrert som medlem i Harstad kooperative Forening, fikk den medlemsnummer 356. Da Harstad Samvirkelag ble stiftet under navnet Harstad kooperative Forening på Hans Egedes fødselsdag 31. januar 1921, var det av en forsamling som var praktisk talt fri for kvinnelig deltagelse. Ett unntak kan likevel nevnes; Sofie Schei, mangeårig styremedlem og kasserer i Harstad Arbeidersamfund. Hun ble harstadkooperativets andre revisor. Forbrukerkooperasjonen var tidlig oppmerksom på kvinnenes rolle som hjemmenes økonomer. Derfor var det viktig å vinne kvinnene for saken. Les mer …
 Saron i Kilbotn etter siste renovering i 2005. Foto: Just Lind (2005) Kilbotn Forsamlingshus i nåværende Harstad kommune ble bygget som en følge av at oppsitterne i Kilbotn trådte ut av den komiteen som på 1890-tallet arbeidet for ei kapellkirke i Sørvik. Husstyrets første protokoll ble signert fredag 19. januar 1900. Tomta til huset ble gitt av gårdbrukerne Jens Johan Mikkelsen (1837-1908) og Just Johan Benjaminsen (1845-1927). De ga halve tomten hver i skillet mellom eiendommene sine – på «Kvilerbakken».
Huset, som sto ferdig i 1905, er et felleseie av oppsitterne i bygda, der ingen av de lokale lag og foreninger er begunstiget, og er som sådan et særegent stykke kollektiv historie for kilbotningene. Husets bruksområde har variert fra oppbyggelige foredrag via bedehus til fester av familiær art, og kan derfor også karakteriseres som bygdas kulturhus. Les mer …
 Johan Rønbeck. Foto: John Berthung (født i Hammerfest 17. mars 1911, død 20. februar 1977) var distriktssjef i forsikringsselskapet Glitne, idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født 6. juli 1916, i Harstad, død 16. november 1987. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i Narvik. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. Harstad Tidende ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen». Les mer …
| 
.jpg)