Harstad kooperative Handelsforening
.jpg)
Harstad kooperative Handelsforening som ble konstituert 30. september 1907, kom til i en periode der den kooperative ide for alvor ble brukt som agitasjonsmateriale for den voksende arbeiderbevegelsen, der vi kan slå fast at Det Norske Arbeiderparti rådde grunnen. Utsalget ble «ved Torvet», men konkursen var et faktum nøyaktig ett år seinere.
Da Leif Olsen og Henry Halsebø skrev artikkelen om Harstad Samvirkelag i boka om forbrukerkooperasjonen i Troms som kom ut i 1996, kjente nok ikke de den hele og fulle bakgrunnen for det som lå til grunn da Jern og metallforeningen i Harstad i februar 1916 drøftet mulighetene for å få organisert et kooperativt innkjøpslag. Det strandet, sies det, fordi fagforeningen hadde dårlig erfaring med et kooperativ som hadde eksistert tidligere. (Leif J. Olsen var formann i styret for – og Henry Halsebø var disponent i det lokale Samvirkelaget da de skrev artikkelen). Frode Bygdnes laga et oppsett om hva som lå til grunn for forbrukersamvirket i Årbok for Harstad 2011, men heller ikke der finner vi noe om foreninga som kom opp å stå i 1907. Og Kristian Steinnes' 100-årsberetning om Harstad fra 2004 har dessverre bommet på en del årstall omkring saken. Årsaken til dette ligger nok i at den gang disse arbeidet med problemstillingene, så var ikke digitaliseringen av lokalaviser kommet langt nok.
NKL
Sammenslutningen av samvirkelagene/de kooperative handelsforeninger i Norge under betegnelsen Norges Kooperative Landsforening ble stiftet i Kristiania tirsdag 26. juni 1906. At dette hadde virkning på opinionen i Harstad, er det liten grunn til å tvile på. Her var stiftet en organisasjon som skulle ivareta forbrukernes interesser gjennom egne foreninger eid og driftet av medlemmer som driftet egne butikker; som dessuten fikk gode skattemessige vilkår, samtidig som at medlemmene fikk en prosentvis utbetaling av hva de handlet for i løpet av året.
En «fortredelig» omtale
Harstad kooperative handelsforening ser vi første gang omtalt i avisa Haalogaland, som var et rent Venstre-organ med redaksjon og trykkeri i Harstad. Denne avisa kom ut første gang 31. mai 1902. 7. august 1907 hadde avisa en del redaksjonelle betraktninger omkring reallærer S. Alsaker Nøstdahl, som for øvrig også var sosialdemokrat. Blant annet fortelles det her at Nøstdahl var i gang med planlegging av en kooperativ handelsforening i Harstad. Da avisa hadde fått nyss i saken, falt det naturlig å knytte agent Hans Simonsen-Sparboe til saken etter som han var en kjent størrelse innen sosialdemokratiet. Han bedyret å ikke være involvert i et slikt foretak, hvorfor avisa da hadde dementert det. Men fra Nøstdahl kom denne henvendelsen: «Til «Haalogaland»s redaktør. Deres notis om dannelsen av kooperativ handelsforening i Harstad her i Harstad er sladder. De har ingensomhelst ret til at kolportere denslags løse rygter uden først at henvende Dem til rette vedkommende. Den slags journalistik er usømmelig. Forlanges optaget i Haalogaland.»
På grunn av innhentede opplysninger unnlot avisa å ta inn dette. Da troppet Nøstdahl opp i redaksjonen og var både uforskammet og hatsk; man måtte vise ham døra. Denne, og flere på-hverandre følgende utbrudd og svært odiøse innlegg i andre aviser, gjorde sitt til at Nøstdahl skapte seg et rykte som krigende kverulant.
Annonser
Haalogaland 9. oktober 1907
Harstad Tidende 18. november 1907
Haalogaland 18. desember 1907
Haalogaland 29. april 1908
Et samvirkelag av sin tid
3. oktober 1907 finner vi imidlertid en notis i Harstad Tidende om at Harstad kooperative Handelsforening hadde avviklet konstituerende generalforsamling sist mandag (30. september). Det var vedtatt lover og valgt styre i foreningen: Som formann ble valgt den ihuga indremisjons- og totalavholds-mann, skolebestyrer Nils Andreas Bjørhovde, som samme året ble innvalgt i bystyret på lista til det lokale Avholdspartiet. Sammen med seg i styret fikk han smed Anton Edvard Carlsen, som var sosialdemokrat «på sin hals», lagerbetjent Jørgen Olsen, dreier Kristiansen, maler Alsaker, smed Sivertsen og snekker Johan Markussen. Til suppleanter ble valgt tegner Bendiksen, Kilhus, smed Jonas Sæbø og maler Holte, Kilbotten. (Der fullt navn er kjent, er dette føyd inn). Fram til nå var det inntegnet medlemsaksjer for kr. 1.600,- fordelt på «ca. 100 aksjonærer».
Den samme notisen sto gjengitt i Tromsø-avisa Nordlys den 5. oktober 1907.
7. oktober ba «bestyrelsen» gjennom annonse i Harstad Tidende om at «Aktierne i den kooperative forening maa indbetales snarest mulig og senest inden denne maaneds udgang» til lagerbetjent Jørgen Olsen».
Betjening
9. og 12. oktober annonsertes stillingen som forretningsfører i Haalogaland. Her legger vi spesielt merke til at stillingen «kan besættes av dertil skikket mand eller kvinde». Ellers var avlønningen satt til kr. 1000 per år «med utsigt til litt tantieme». Forretningsføreren måtte også kunne stille garanti, som skulle godkjennes av «foreningens bestyrelse». Slik garanti som det her ble forlangt, var vanlig i tidens kooperativer; som en sikkerhet for laget, for at det ikke skulle bli fristende for bestyreren å gå til oppbud med stort underskudd.
18. og 23. november kunngjorde foreningen at det var en «betjentplads» ledig for «en kvik og ordentlig gut i 18-årsalderen». 15. og 19. februar 1908 annonseres det etter en «butikdame som har øvelse i en kolonialforretning», som kunne tiltre straks. I likhet med de forutgående skulle søknadene sendes skolebestyrer Bjørhovde. Vi vet imidlertid ikke hvem som ble ansatt, verken som bestyrer eller betjenter. Men 1. og 5. august 1908 annonseres det etter ny handelsbestyrer på samme betingelser som den først tilsatte. Søknadsfristen var her satt til 15. august 1908, og «Tiltrædelse helst straks».
Annonser
Annonseringen må sies å ha vært innskrenket til et minimum. Den første, og egentlig eneste salgsfremmende annonse finner vi i Haalogaland 18. desember 1907:
- ALLE bør gjøre sine juleindkjøp paa Kolonial i Harstad Handelsforening.
- Undersøk Priserne! Prøv varerne!
29. april og 2. mai 1908 annonses det i Haalogaland om at en funnet pengeseddel kan fås tilbake i Harstad koop handelsforening. 24. juni sto en to-spaltes fellesannonse fra flere handlende: «Paa grund af stor stigning paa sukker og tobak, ser undertegnede kolonialhandlende sig nødsagen til at fra d.d. at forhøie priserne saaledes Rafinade 0,70 Tabletter 0,70 Farin 0,65 ¼ ruller tobak 0,30 ½ ruller 0,55 1/1 ruller 1,10 Denne annonsen er undertegnet av 14 kolonial-handlende i tillegg til Harstad koop. Handelsforening. I juli samme år starter handelsforeninga med en annonsestripe som dekket hele sidens bredde nederst på første side i lokalavisa Haalogaland: Harstad koop. Handelsforenings Udsalg ved Torvet anbefales! I samme måned minnet foreningen om at kjøpemerkene måtte innleveres innen 31. juli. Annonsen som sto på trykk i Haalogaland 1. og 5. august 1908 bar bud om det som etter alle tegn tydet på at det var kredithandelen som ble årsaken til lagets fall: «Al handel fra Harstad koop. Handelsforening foregaar fra i dag kun mot kontant».
Smed Anton Edvard Carlsen, styremedlem i handelsforeningen. Innvalgt i bystyret fra Arbeiderpartiet.
Snekkerformann på Harstad mek. verksted, Johan Markussen d.e., styremedlem i handelsforeningen og styremedlem i Harstad Arbeidersamfund.
Smed/rørlegger Jonas Sæbø, styremedlem i handelsforeningen. Innvalgt i bystyret fra Arbeiderpartiet.
Organisasjonsmessige forhold
Generalforsamling ble avviklet i Harstad ungdomslags lokaler i Strandgata 36 den 25. januar 1908. Det var dette huset som fikk betegnelsen «Sangerhallen» og «Sangens Hus» etter at Harstad Mandskor kjøpte det på auksjon i 1923. Ut over de ordinære årsmøtesaker ser vi at som punkt 4 på dagsorden var satt opp:
- Spørgsmaal om sammenslutning mellem de forskjellige kooperative handelsforeninger.
Det var nå blitt tid for å samle de kooperative handelsforeningene i det som den gang het Tromsø Stift, nå kjent som Nord-Norge, for på den måten å stå sterkere i forhold til NKL sentralt. Ap-Avisa Nordlys skrev 18. mars 1908 om det forestående møtet, som da var tenkt avviklet i Harstad – med Harstad koop. Handelsforening som vertskap og under ledelse av foreningens formann. Alle handelslag var invitert – også påtenkte.
Uka etterpå hadde Nordlys en lengre redaksjonell betraktning omkring saken hvor det blant annet ble anmodet om at alle foreninger som tenkte å sende representasjon til et slikt møte – hva enten det ble et fylkesmøte eller et større regionmøte, kunne melde dette til avisa. Her ser vi et klart samrøre mellom handelsforeningene og arbeiderbevegelsen. Forklaringen er i og for seg reell nok; bør møtestedet bli Harstad eller Tromsø, når datoen allerede var fastsatt til 2. påskedag (mandag 20. april)?
Men artikkelen levner ingen grunn til misoppfatning av hvordan man tenkte i Nordlys: «Vi har set nævnt, at møtet burde bekjentgjøres i ”Haalogaland”, hvis Harstad blev møtested. Hvorfor man skal gå til et borgerblad med en sådan bekjentgjørelse, er os aldeles ufatteligt». Oppsettet er signert «G», som da og seinere sto for Jenny Garfjeld, redaktør Alfred Eriksens stedfortreder når han satt på Stortinget.
I samme avis finner vi og en notis signert Greger Hansen, Narvik. Han legger fram en del forslag til hva konferansen bør drøfte – og vedta, som for eksempel det å stifte en samlende forening av alle kooperative handelsforeninger i Nordland, Troms og Finmarken, samtidig som han også ber om at forslag til konferansen blir sendt Conrad Wolmersen, Tromsø, som da var disponent for Arbejdernes Handelsforening.
Stiftsmøte påsken 1908
På stiftsmøtet som ble avviklet i Tromsø 2. påskedag 1908 møtte disse med fullmakter: handelsbestyrer Greger Hansen fra Arbeidernes handelsforening, Narvik, Karl Bertheussen fra Foldvik koop. Handelsforening, Gratangen, lærer Rich. Rasmussen, Tromsø koop. Handelsforening, skolebestyrer N. Bjørhovde fra Harstad koop. Handelsforening, herredskasserer Charles Jørgensön, Karlsø koop. Handelsforening, handelsbestyrer Jaklin, Lyngen koop. Handelsforening, handelsbestyrer E. Jørgensön, Nordreisen koop. Handelsforening. Dessuten møtte bestyrer og bestyrelsen for Tromsø koop. Handelsforening, samt frk. Jenny Garfjeld og Hans Simonsen-Sparboe, Harstad, de to siste ifl møtets beslutning. Etter at møtet var åpnet møtte Lars A. Pedersen, formann i Lyngens kooperative forening.
Møtets første vedtak gikk ut på at alle foreninger tilsluttet kretsforeningen nå måtte melde seg inn i landsforeningen (NKL) – forutsatt at det på første landsmøte ble gjort vedtak om å opprette engroslager i Trondheim, «idet man under de nåværende omstændigheter ikke har den fulde nytte av landsforeningens engros lager, bl.a. på grund av de lange avstande og store fragter». Til å formidle varer til foreningens medlemmer i Nord-Norge ville man opprette eget kontor i Narvik. Som bestyrer av dette kontor ble valgt handelsbestyrer Greger Hansen, og øvrige styremedlemmer ble valgt agent Margideon Hansen og mekaniker Jul. B. Olsen, Narvik. Som stiftsstyre ble valgt Greger Hansen, N. Bjørhovde, Conrad Wolmersen, K. Jaklin, og K. Bertheussen. Suppleanter ble Jul. B. Olsen og Hans Simonsen-Sparboe, Jenny Garfjeld, Nils Jørgensön, Nordreisen og Charles Jørgensön. Uten at det framgår av det trykte møtereferatet ser vi i Nordlys at neste «fællesmøte» ble bestemt lagt til Harstad.
Annonser
Haalogaland 22. juli 1908
Haalogaland 1. august 1908
Haalogaland 12. sseptember 1908
Nordlys 12. september 1908
Slutten
I annonse på trykk i Haalogaland 2. september 1908 ble innkalt til generalforsamling i Harstad koop. Handelsforening i Harstad Arbeidersamfund den 8. september «kl. 8 efterm.» Det ble oppfordret til tallrikt frammøte «da der foreligger viktige saker til behandling».
Møtet vedtok å melde oppbud. Det ble altså konkurs for Harstads første samvirkelag. Det finner vi beskjed om først i Haalogaland 12. september, der Engelstad på vegne av Senjens skifterett i annonserte skiftesamling for foreningen på sorenskriverens kontor i Ibestad den «2den oktober 1908 kl. 10 formd. til afgjørelse af spørsmaalet om bestyrelse, bidrag til underholdning for skyldnere m.v. (…)» osv. Samme dag som annonsen fra sorenskriveren sto i Haalogaland meldte Nordlys: «Harstad kooperative handelsforening har måttet indstille sine betalinger. Siste generalforsamling gav styret myndighet til at avvikle forretningen og opløse foreningen».
Et par dager seinere kom meldingen også ut til Hedmarkingene: Hedemarkens Amtstidende meldte da: «En til. Harstad kooperative Handelsforening er gaaet Konkurs». Under den prangende overskriften Konkurs informerte Morgenposten sine lesere om at flere kooperativer, inklusive det i Harstad var gått konkurs.
Hva og hvorfor
Ingen tvil om at den siden av samfunnet som støttet opp om og sognet til høyre med private virksomheter nå kom fram og var glad for konkursen, som slik betød en lettelse i konkurransen om forbrukernes gunst. Det var da også noe av konklusjonene til arbeideravisa Nordlys som 16. september 1908 blant annet skrev at konkursen nok vekket forundring, og hos kooperasjonens støttespillere beklagelse mens motstanderne viste «glæde og høilydt jubelsang».
Avisa forteller og at den foran omtalte reallærer S. Alsaker Nøstdahl hadde denne forklaring på hvorfor det måtte gå galt med Harstads første kooperative handelsforening og derfor valgte å tre ut av foreningen like etter stiftelsesmøtet: «Det blev indvalgt i bestyrelsen, medlemmer hvis syn på samfundsforholdene er dimantralt motsat av socialdemokratiets». Da han så dette var han med en gang klar over hvordan dette ville ende. Avisa konkluderer derfor med at her hadde en eller flere Judas-figurer sneket seg inn på arbeiderbevegelsens enemerker og skapt økonomisk kaos – fordi disses interesser «umuliggjorde et godt arbejdsresultat». Her hadde verken sosialdemokratiet eller kooperasjonen gjort noe feil. De kunne med god grunn fraskrive seg ethvert ansvar for det inntrufne, får vi vite. Nøstdahl hevdet videre at årsaken til den uheldige slutt var at «en mann har påtat sig en stilling hvortil han ikke er voksen».
Det kan ikke herske minste tvil om at den mann som S. Alsaker Nøstdahl her siktet til var skolebestyrer Nils A. Bjørhovde. Ganske så sikkert ligger en av årsakene til dette noe betente forhold begravet i at Bjørhovde var en mann som kunne svare for seg – og derved gjøre Nøstdahl til et tilnærmet «null i fattigkommisjonen». Dette sies med bakgrunn i den kjennskap vi har til alle de øvrige styremedlemmene som ble valgt på den konstituerende generalforsamling hin dag i september 1907. Ja, fordi alle de andre var partikamerater av Alsaker Nøstdahl, der flere av dem dertil var markante personligheter innen organisasjonslivet i Harstad på den tiden. Bjørhovde var også en markant politisk skikkelse i Harstadsamfunnet: Innvalgt på Avholdspartiets liste til bystyret første gang i 1907 og deretter i 1913, 1919, 1922 og 1925. Hans øvrige ideologiske og trosmessige ståsted bar ellers preg av en noe konservativ Venstre-ideologi og sterke bånd til Det Norsk lutherske Indremisjonsselskap. Det er ellers interessant å merke seg at avholdsrørsla; ganske især Det Norske Totalavholdsselskap (DNT) også var forkjempere for forbrukerkooperasjonen, noe vi ser eksempler ut over det ganske land. Skolebestyrer Bjørhovde var mangeårig formann i det lokale DNT-lag. Så har vi sett at svært mange av de tidlige forbrukerkooperativer gikk overende; ofte fordi de ikke maktet å følge påbudet fra Rochdale-samvirkelaget, som var det store forbildet, om at all handel måtte foregå «per fix kontant», for slik å unngå å sette forbrukeren «i skyld og gjeld».
Kilder
- Referat fra Tromsø stifts kooperative fællesmøte avholdt i Tromsø den 20. 4. 1908. Tromsø, Nordlys boktrykkeri 1908.
- Annonser og artikkelklipp fra avisa Haalogaland i tiden 1907-1908
- Annonser og artikkelklipp fra avisa Harstad Tidende fra året 1907
- Annonser og artikkelklipp fra avisa Nordlys i tiden 1906-1908