Kaarbøs Mek. Verksted

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
D/S Vaagar fra Haalogalandske Dampskipsselskab ble første båt på slippen til det som seinere ble Kaarbøverkstedet.
Foto: Ukjent
Annonse i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.
Maurtua KMV på sitt høyeste nivå. Klikk på bildet og få fram hele bildeteksten.
Foto: John H. Berthung (1971/1972).
M/F Haalogaland under bygging på KMV 1954. Sveisere og klinkere samarbeider under platekledning av skroget. Jann Sørensen skyver huden på plass, mens Oskar Evensen styrer krankroken og kameraten signaliserer til kranføreren.
Foto: John H. Berthung, Harstad Tidendes arkiv.
Eksempel på vinsj bygd ved KMV i 1983. Dette var en av flere som skulle snu Aleksander Kielland-plattformen som kantret i 1980.
Foto: John H. Berthung

Kaarbøs Mek. Verksted A/S (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar 1896 med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende Haalogalands Dampskibsselskab. Verftet ble aksjeselskap i 1932.

Da Rikard Kaarbø anla HMV i 1895, var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i Harstadsjøen. Blant dem var Olai Hansens Smedforretning i Fjordgata 14. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Da Rikard Kaarbø døde i 1901, kjøpte sønnen Reidar Kaarbø, som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i 1907 Bodø Skipsverft, som hans bror, Agnar Kaarbø (1881-1962), som også var ingeniørutdannet, ledet til 1915.

Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i Bodø og Tromsø, som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene 1898-1901 ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.

Storbedrift

I årene som fulgte, ble det bygd en rekke fasiliteter til verksteddriften, blant annet støperi, maskinverksted, kobberslagerverksted, smie- og plateverksted, treverksted, maskinhus, kontor og lagerbygning. Bortsett fra bergverkene var HMV den største bedriften i amtet ved inngangen til det nye hundreåret.

Fra 1904 startet bedriften med nybygging og bygde 17 skip frem til 1927.

Konkurs og aksjeselskap

I de økonomiske krisetidene i 1920-åra med konkurser alle vegne, måtte også HMV til skifteretten. Boet omfattet også farsgården til Reidar Kaarbø som han hadde overtatt etter morens død i 1919.

HMV ble nå midlertidig omdannet til aksjeselskap som Reidar ledet til broren Agnar kom til bedriften i 1930.

I 1932 lyktes det Agnar Kaarbø å danne aksjeselskapet Kaarbøs Mek. Verksted A/S med seg selv og sin kone som største aksjonærer (51,25%) og broren Einar Kaarbø, som var landbrukhøyskolesutdannet fra Ås, med 48,75%. Da Einar Kaarbø trådte tilbake i 1957, overlot han sine aksjer til nevøen Reidar Kaarbø jr, som igjen solgte dem til BMV i 1978.

Tørrdokk

I 1952 fikk bedriften tørrdokk, noe som ga ytterligere konkurransekraft. Dokken representerte en drøm og en plan man hadde arbeidet med siden 1930-åra. Nå var det opprettet et eget dokkselskap med statlig deltakelse, og i 1953 sto den ferdig. Den kunne ta inn båter på opptil 125 meter. Dokken var også et argument da Sjøkommando Nord flyttet fra Tromsø til Harstad etter krigen. I 1966 overtok KMV statens aksjer i dokkselskapet. Etter konkurser og stillstand kom HAMEK i sving, både på Kaarbø-tomta i sentrum og det som tidligere het Ejnar S. Nielsens mek. Verksted i Samasjøen. I 2015 sto tørrdokka ferdig utvidet og doblet derved HAMEKs omsetning fra 70 til 140 millioner i 2016.

Ny generasjon

Agnar Kaarbø utviklet KMVs vinsjproduksjon fra mekaniske til hydrauliske driftsprinsipper. Da han sluttet som bedriftens leder i 1959, overtok sønnene Erik og Rikard i fellesskap den daglige ledelsen av bedriften med Erik som teknisk leder og og Rikard som merkantil leder. Sistnevnte hadde eksamen fra Trondhjems Handelgymnasium i 1937 og hadde fungert som kontorsjef mens onkelen Einar satt fengslet i Tyskland under krigen. Erik var utdannet ved Horten Tekniske Skole og hadde praksis fra bedrifter både innenlands og utenlands.

I 1972 trakk Kaarbø-familien seg ut av bedriftens daglig ledelse og ansatte Per M. Hansen som adm. direktør. De fortsatte imidlertid som ledere for styret frem til 1979.

I 1984 ble selskapet aksjekapital nedskrevet til null og 200 av bedriftens 500 ansatte ble permittert.

I 1986 hadde det nordnorske oljeselskaper Norminol kjøpt konkursboet til KMVs konkurrent i Harstad, Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted AS, og sikret seg etter kort tid også aksjemajoriteten i KMV og slo sammen de to verkstedene under navnet Harstadverkstedene AS (HAMEK).

Bemanningen ved KMV

Bemanningen ved verkstedet opp gjennom årene gir en bra pekepinn både på verkstedets utvikling og de økonomiske konjunkturene frem mot andre verdenskrig:

  • 1897. 20 mann pluss sjauere og skrapere.
  • 1900: 52 mann (om sommeren 90 mann)
  • 1904: 120 mann
  • 1910. 120 mann
  • 1915: 200 mann
  • 1920: 250 mann
  • 1935: 140 mann
  • 1983. 500 mann

Kilder og litteratur

  • Gulowsen, Jon: Nordnorsk og for egen maskin. Verkstedindustrien i Harstad 1895-1995., Kaarbøverkstedet 1995.
  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter, Harstad 2003.

Eksterne lenker