Rikard Kaarbø

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rikard Kaarbø, Harstad bys grunnlegger.

Rikard Olai Wilhelmsen Kaarbø (født 22. mai 1850Harstad gård,[1] døde 3. mars 1901 på «diakonisseanstaltens sygehus» i Kristiania[2]) regnes med rette som Harstad bys grunnlegger. Han ble gravlagt på familiegravstedet på Kaarbøgården i Harstad. Han ble gift 25. november 1875 med Anna Elisabeth Aagesdatter Lund (1851-1916), datter av klokkeren i Trondenes Kirke, Aage Lund. De fikk 13 barn. (Skrivemåten ved dåpen var Richard, men han endret selv dette til Rikard.)

Rikard Kaarbøs foreldre var Wilhelm Kaarbø (1811-1876) og Martine Kildal (18281903). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra Lesja i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til Trondenes rundt 1830 og kjøpte gården Øvre Harstad i 1841, mens Martine (Kildal) Kaarbø var fra Sandsøy og vokste opp i Sørvik sør for Harstad sentrum. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken.

Rikards far var i tillegg til gårdbruker også dampskipsekspeditør og poståpner i Harstad og han kjøpte også fisk som han saltet og tørket til klippfisk og sild som så ble saltet i tønner. De rike sildeårene gjorde at virksomheten gikk godt, og Rikard kom tidlig med i forretningen. Han fikk sin utdannelse i det praktiske liv og var i sine unge år handelsbetjent hos handelsmann Jacob Dinesen i Harstadhamn, og i en periode arbeidet han også hos sin onkel, Erik Kaarbø i Henningsvær, som var dampskipsekspeditør og poståpner der. På midten av 1870-tallet overtok Rikard som dampskipsekspeditør og poståpner etter faren, og etter farens død i 1876 overtok han gården Øvre Harstad som nå ble kalt Kaarbøgården. Han utvidet gårdsdriften og fortsatte med fiskekjøp og sildesalting. Når han kjøpte sin første fraktebåt, er ikke kjent, men alt i 1875 omtaler han seg som båteier. Han eide flere dampbåter opp gjennom årene i tillegg til de han var medeier i. Grunnlagene for rederivirksomheten var behovet for transport av sild til agn for vårfisket i Finnmark og vinterfisket i Lofoten og sleping av notbruk ved siden av fraktefart. Harstad ble på denne tiden etter hvert et sted i vekst både på grunnlag av det rike sildefisket og den store tilflyttingen. På 1890-tallet utvidet han virksomheten med nytt og større kull- og saltlager. Alt i 1889 hadde han bygd Nord-Norges første kai for direkte ekspedering av dampskip. Rikard Kaarbøs virksomhet i Harstadsjøen var et midtpunkt, og rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet Harstad frem.

Grunnlaget for at Harstad skulle bli by ble lagt i Rikard Kaarbøs 18-årige periode som ordfører i Trondenes kommune - fra 1883 til hans død i 1901. Som ordfører ble han i 1893 formann i bykommisjonen som søkte om byrettigheter. Harstad fikk bystatus i 1904 – 3 år etter at Rikard Kaarbø døde. Hans virksomhet, initiativrikdom og arbeidsinnsats i de årene grunnlaget ble lagt for Harstad by, har gjort at han blir betegnet som byens grunnlegger.

En byste av «byens far»

17. mai-talen 2012 i Harstad sentrum ble holdt av ordfører Marianne Bremnes like ved bysten av Rikard Kaarbø på Rikard Kaarbøs plass. Bysten ble første gang plassert på Ottar Håløygs plass (på en plen foran Grand Hotell. Da trafikken ble lagt om her, ble bysten i 1976 satt opp i den delen av Rikard Kaarbøs gate som ble «gågate». Derfra ble den senere flyttet til plassen den har på bildet. Historieinteresserte er nok skuffet over at bysten sjelden får noen offisiell oppmerksomhet på merkedager som 17. mai.
Foto: Gunnar Reppen 2012

Ideen om et minnesmerke over Rikard Kaarbø kom antakelig fra Harstad Handelsstands Forening og bysten av ham ble avduket på 100 års dagen etter hans fødsel den 22. mai 1850. Bysten er laget av Trygve Thoresen (1892-1965). Den har vært plassert på to steder i byens sentrum før den ble satt opp på Rikard Kaarbøs plass.

Ved en seremoni på avdukingsdagen redegjorde representanten for handelsstandsforeningen, direktør Ivar Frederiksen, for arbeidet med å reise bysten og overleverte den på giverens vegne til Harstad kommune. Ordfører Sigurd Torgersen foretok deretter avdukingen og tegnet et bilde av mannen Rikard Kaarbø, omtalte ham som en ordknapp mann med et varmt hjerte og beskrev hans innsats for stedet og distriktets utvikling på de forskjellige områdene: «I det hele er det knapt ett felt hvor han ikke har vært med på å forme sin egen tid og lagt grunnlag for oss, byen og distriktet. Han ble født en vårdag, og en vårarbeider og en såmann var han i all sin ferd.»

Kaarbøs liberale ånd

Ifølge Thor C. Conradi (i Harstad Tidende 16. februar 1996) var Kaarbø opptatt av den såkalte «Myrmannsbevegelsen» som gikk ut på å skaffe folk en jordlapp eller en «myrsump» slik at de ble jordeiere og dermed fikk lovbestemt stemmerett. I 1879 overlot Kaarbø således 18 jordjordparseller til folk som på den måten fikk stemmerett. Conradi mener at det nok var samme sosiale innstilling som lå til grunn for at bestefaren var med på å starte Harstad Tidende, hvor han la vekt på at avisen skulle utgis i liberal ånd og da han ga midler til stiftelsen av Harstad Arbeidersamfund.

Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv

Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø:

Anne Elisabeth og Rikard Kaarbø med sin familie. De hadde 13 barn.
  1. Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø, f. 24.11. 1876, d. 29.04. 1913.(Oppkalt etter sin bestefar Wilhelm Kaarbø) Gift med Pauline Birgitte Johansen, f. 06.06 1877 i Liland i Ofoten.
  2. Reidar Kaarbø, f. 06.04. 1878, d. 03.10. 1953. Gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.
  3. Leikny Kaarbø, f. 19.12. 1879. Gift med Karl Andreas Hanssen, f. 27.11. 1870 i Skien.
  4. Agnar Kaarbø (1881-1962), f. 19.04. 1881. Gift med Helga Dahl, f. 06.07. 1888.
  5. Valdis Kaarbø, f. 09.11. 1882. Gift med Erland Frisvold, f. 13.05. 1877 i Lom.
  6. Einar Kaarbø, f. 05.06. 1884, d. 1976.
  7. Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886, d. 1956. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i Kristiania, d. 05.08. 1955.
  8. Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.
  9. Ragnhild Kaarbø, f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i Oslo. Hun var ugift.
  10. Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. d. 07.05. 1983. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887. d.20.08. 1952
  11. Gudrun Kaarbø, f. 21. januar. 1892, død 1980. Gift med skipsfører Leif Wagle Conradi, f. 28. august 1890 i Kristiansand, død i Harstad 23. april 1929.
  12. Inga Kaarbø, f. 05.03. 1894, d. 29.06. 1894.
  13. Torfinn Kaarbø, f. 09.01. 1897.

Referanser

Kilder

  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
  • Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
  • «Rikard Kaarbø» på no.wikipedia.org
  • Erik Berntsens slektssider: [1]
  • Rikard Kaarbøs dagboknotater 1876–1900.
  • Posti, Per: Trollfjordslaget - Myter og virkelighet.
  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956.
  • Rønning, Haakon: De som bygde byen. Harstad 1996.
  • Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i gamle Trondenes. Harstad 1997.
  • Kaarbøverkstedet 100 år. Bilag til Harstad Tidende 16. februar 1996.

Eksterne lenker