Harstad meieri

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Harstad meieris bygning fra 1895.
Bygget fra 1925 til høyre og det nye fra 1938 til venstre.
Bygget fra 1925 mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.
Foto: Olav Pedersen/Sør-Troms museum.
Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate.I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.
Foto: Gunnar Reppen (2009)
Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.
Foto: Gunnar Reppen (2009)

Harstad meieri ble etablert som aksjeselskap 9. august 1894. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av Harstad som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. Kvæfjord og Sørvik hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på Skånland ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til Skånland Meieri.

Rundt om i Trondenes herred fantes det flere mønsterbruk som var drevet av menn som samtidig markerte seg positivt på flere områder i samfunnet. Tanken om et meieri i Harstad vokste derfor frem. Blant disse nevnes sokneprest Peder Adolf Ingebrigtsen, Trondenes prestegård, kjøpmann og gårdbruker Job Thode Holst, Samagården og forretningsmann og gårdbruker Rikard Kaarbø, Harstadgården. Disse må regnes som grunnleggerne av meieriet. Av dem var det nok Rikard Kaarbø som hadde den største innflytelsen, og det var han som styrte møtene og la frem utkast til vedtekter, selv om Ingebrigtsen nok var den som hadde tatt det opprinnelige initiativet.

Oppstart med 867 melkekyr som grunnlag

Før oppstart av meieriet ble antall melkekyr i rimelig nærhet til Harstad registrert, og de 867 fordelte seg slik: Røkenes 25, Undlandet 17, Ervik 33, Sjøvold 8, Møkkeland 23, Gamnes 18, Viken 14, Berg 34, Bergseng (som den gang antakelig var benevnelsen på Tofta og Høgforsen) 48, Kilhus 44, Sollid 8, Tømmerås 8, Stenneset (?) 4, Storvassbotn 34, Kulseng 9, Hagan 10, Trondenes 31, Sama Øvre 49, Sama Nedre 22, Harstad Øvre 26, Erikstad (Botten og Klokkergården) 27, Harstad Nordre 59, Stornes/Årnes 30, Seljestad 29, Gangsås 32, Stangnes Sør 16, Stangnes Nord 6, Kanebogen 25, Medkila 41, Holtet 4, Breivik 30, Kila 26, Olderen 9, Kilbotn 67, Arnø 5.

Sammenslutninger med andre meierier

I 1928 brant meieribygningen i Sørvik ned, og sammenslutning med Harstad meieri ble aktuelt. For å få dette til, burde forretningsmodellen endres fra aksjeselskap til andelslag. 13. mars 1929 vedtok generalforsamlingen å løse inn aksjekapitalen etter bokført verdi, og et nytt andelslag ble stiftet. Medlemmene skulle betale en andel for hver melkeku som de år om annet fødde. Andelene skulle følge gården, og det ble leveringsplikt av melk til meieriet. Etter hvert ble andre meierier i regionen tilsluttet Harstad meieri. Sørvik 1.juli 1929, Kvæfjord 28. oktober 1947 og Skånland i 1964.

Omorganiseringen

Omorganiseringen i slutten av 1920-årene skjedde mens det var krisetider på alle hold – også i landbruket, som opplevde avsetningskrise på flere av sine produkter. Margarin, som var laget av importert plantefettprodukter, konkurrerte med smør, og kaffen var blitt en lei konkurrent til melka. Da melkeprodukter utgjorde ca. 75 % av inntektene til jordbrukerne, måtte det merkes. Løsningen lå i bedre organisering av jordbruket.

I 1929 ble Norske meieriers Eksportlag (senere Norske meieriers salgssentral) dannet. Melkesentraler ble dannet, og i 1930 kom det en lov som ga anledning til å ”leggja avgift på visse landbruksvarer til ved samyrke å fremja umsetnaden.” Melkesentralene ble igjen sammensluttet til Norske Melkeprodusenters Landsforbund, og til dette systemet ble også ”Salgssentralen for ost og smør” tilknyttet med en spesiell avtale.

Nye meieribygninger og gode tider

Den gamle trebygningen fra 1895, som hadde fått mange tilbygg og forandringer gjennom årene, ble etter hvert umoderne og i dårlig stand. I 1925 ble det tilbygd et murbygg i tre etasjer. Produksjonen hadde imidlertid hatt en sterk vekst, og påkjenningen på maskiner og utstyr ble etter hvert stor. Nybygg var derfor nødvendig. Sommeren 1938 kunne man innvie nytt bygg med moderne utstyr, som ble lagt merke til i vide meierikretser – også utenlands. Bygget var i fire etasjer pluss kjeller.

Etter okkupasjonstiden 1940-1945 ble det oppgangstiden, og melketilførselen til meieriet økte sterkt. Igjen ble det behov for utvidelser, og Rikard Kaarbøs gate 15 (Nergaard-gården) ble kjøpt i 1946. Meningen var å bruke denne tomten som bytteobjekt mot naboeiendommen Rikard Kaarbør gate 17, som Harstad Samvirkelag eide. Men samvirkelaget ville ikke gå med på det. Nergaard-gården ble solgt til Harstad Sparebank i 1966.

I 1956 utnyttet man hele tomten langs Hvedings gate og Hans Egedes gate til et nybygg. Arkitekt var John Bjørhovde, og K. Strøm (Kristian Strøm) hadde hovedentreprisen. Men allerede i 1963 besluttet man å erverve et areal på 16,5 mål fra Lydia Sogge og Bjarne Johnsgård på Sama for å føre opp et helt nytt produksjonsanlegg. Det nye bygget ble tatt i bruk 1. mars 1967.

Produksjon av iskrem

Harstad meieri var først ute i Nord-Norge med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i 1949. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i 1950-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden 1970-1990 på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom Norsk Iskrem B/A, Diplom-Is A/L, A/L Iskrem, Meieriet Nord A/L og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut 1994. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært.

Slutt etter 100 års drift

Det siste årsmøtet i Harstad meieri ble avholdt 7. april 1995, hvor det ble vedtatt å fusjonere med Tine Nord-Norge BA med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1995. Det siste styremøtet ble holdt 19. mai 1995 etter at man hadde feiret 100 års jubileum i august 1994.

  • Se her, etter andre bedrifter i Harstad i perioden 1940-1960.

Styreformenn

Meieriets første styre bestod av initiativtakerne Job Thode Holst, Rikard Kaarbø, Peder Adolf Ingebrigtsen, pluss Arne Aronsen og Tollef Hansen (fiskerbonde fra Kila) og, med Holst som formann. Disse har vart meieriets styreformenn:

  • Job Thode Holst, Sama, 1894, 1896-1906.
  • Peder A. Ingebrigtsen, Trondenes, 1895
  • Jacob Johnsen, 1907-1908
  • Leif Kulseng, Røkenes, 1909-1914, 1919
  • Arne Aronsen, Gamnes, 1915-1918,1922-1928
  • Markus Jensen, Kilbotn, 1920-1921
  • Gunelius Mikkelsen, 1929-1939
  • Hans Stavrand, 1940-1949
  • Terje Nordmann, Røkenes, 1950-1966 (død 24.1 1967)
  • Johan Ursin, 1967-1978
  • Per Jacobsen,1979-1982
  • Steinar Vestvik, 1983-1994

Meieriets bestyrere

Meieriets første bestyrer(inne) var Anna Bertheussen og den første utdannedet meieristen var Gunhild Talgø. Disse to var med fra starten av driften 24. oktober 1895 og virket i sine stillinger til 1912. Disse to «frøknene» hadde et nært vennskapsforhold, noe meieriet nok hadde fordeler av. Driften i deres tid hadde tidvis vært vanskelig, men det ble holdt en nøktern og forsiktig linje, slik at meieriets økonomi var god da deres tid i bedriften var omme.

  • Anna Bertheussen, 1895-1912
  • Andreas Olssøn, 1912-1919
  • Leif Kulseng, 1919-1928
  • Fridjof Rusten, 1929-1931
  • Magnus Helleland, 1931-1958
  • Leiv Osland (konst. 1942-1945 mens Helleland satt i tysk fangenskap)
  • Alfred Markussen 1944-1945 (da Osland kom på landbruksskole 1944)
  • Roall Hognestad, 1957-1966
  • Per Hatling, 1966-1969
  • Karl Finnseth, 1969-1994


Anekdote

Etter utbyggingen av meieriet i 1925 ble det laget stallplass til mange hester på tomta. Her kunne hestene stå mens bøndene gjorde sine ærender i byen før de kjørte hjem igjen. Ved en anledning hadde en bonde avtalt at hesten skulle hentes av slakteriet til Brødr. Bothner, som holdt til rett over gata. Som rimelig var ville ikke mannen være til stede når den kjære hesten hans ble hentet av slakteren, så han reiste hjem. Men den gangen var de fleste hestene blakke og av rasen «fjording». Dermed oppsto misforståelsen slik at slakteren hentet feil hest i stallen. Hvilke følger dette fikk for bonden, slakteren og meieriet, forteller historien ikke noe om.

Kilder

  • Harstad meieri: Harstad meieri 50 år 1894-1944. Aas & Søns Boktrykkeri, Harstad.
  • Nilsen, Arne: 100 år for bønder og byfolk. Harstad meieri 1894-1994.
  • Nilsen, Arne: Melken i sentrum av nordnorsk jordbruk. Meieriet Nord 1969.