Sama (Harstad)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Fra Sama Nedre i 1953.
Foto: Sør-Troms museum.

Sama ligger nord og vest for Harstad sentrum og grenser etter dagens forståelse mot Trondeneskleiva, Samaåsen, Harstadåsen, Bergselva, Blåbærhaugen, Kulseng og Harstadhamn. Sama ble etter hvert Harstads naturlige ekspansjonsområde mot nord og underkastet bymessig regulering.

Opprinnelig var Sama én gård og blant de eldste i Trondenes-bygda store deler av området er etter hvert blitt utparsellert til boligtomter. Storparten av Sama tilhørte Trondenes kirke fra før Svartedauen. Opprinnelsen til navnet Sama er uklart. Noen har ment at det er et gammelt navn på Bergselva, mens andre hevder at det har sammenheng med det gammelnorske ordet sami, som betyr forlik, overenskomst. Det skal ikke ha sammenheng med folkegruppen samer. I 1820 ble gården delt i to selvstendige gårder - Øvre Sama og Nedre Sama.

Øvre Sama er den vestre og søndre part av den gamle gården. Gården hadde ikke strandlinje, men likevel rett til sjøtomter ved Samasjøen. Til gjengjeld fikk Nergården rett til å stikke torv Øvergårdens eiendom. I 1926 var det 13 bruk og en rekke fraskilte parseller på Øvre Sama.

Nedre Sama ble fra 1820 den nordligste parten av den opprinnelige gården og i 1926 hadde gården seks bruk og en del utskilte parseller. I tillegg til gården Øvre Sama hadde også oppsitterne på Kjellhus (Kilhus) rett til sjøtomter på Nergården.

Samasjøen ble etter hvert et industri- og verkstedområde med hermetikkfabrikker, kulllager og skipsverksteder. A/S Vestlandske Petroleumscompagni bygde et stort tankanlegg for olje. De store oljetankene ble revet i 2011. På slutten av 1950-åra bygde A.L. Hærens Boligbyggelag rekkehus i området.

Lokale Stedsnavn på og ved Sama

Bergsbrua, Bergselva, Blåbærhaugen,Holstjordet,Olderhålla (gml. navn på deler av det vi i dag kaller Blåbærhaugen), Samamoa, Samamyra, Samarabben, Samasjøen, Samaåsen,

Kjente personer fra Sama

Disse personene fra Sama er omtalt i Harstadleksikonet: A. P. Moe, Arne Nilsen (1913-2011), Ejnar S. Nielsen, Freder Frederiksen, Job Thode Holst, Karl Gylche, Kristian Holst (1949), Kristian Holst, Kristoffer Holst (1884), Kristoffer Holst, Kåre Anthonsen, Lars Mikal Hansen, Lars Normann Sørensen, Sigurd Bjørhovde, Svein Erik Sogge,Ole Mikkelsen Sama, Bernhard Mathisen.

ANDRE PERSONER:
Lerke Parelius Gamnes, f. 30. oktober 1865 på Voktor i Kvæfjord, død 18. mai 1942, var gårdbruker og vognmann og drosjeeier. Han avbrøt sine jusstudier for å overta gården da faren, lærer og kirkesanger Ole Kristian Olsen, døde i 1891. Lerke var ugift, og solgte bruket i 1916 til John Jacobsen fra Lavangen. Hovedbygningen ble senere gamlehjem før den ble revet og ga plass for Sama sykehjem. Størstedelen av arealet til Harstad gravlund tilhørte i sin tid bruket. (Kilde: Trondenes Bygdebok.)

Sama-historie omtalt i Harstadleksikonet

Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S, Harstad meieri, Harstad Oppland Rutebil, Karl Hanssens Mek. Verksted, Kristian Holst AS, Minnelunden Harstad gravlund, Sama skole, Trondenes Sparebank,

Kilder