Trondenes Sparebank

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Trondenes Sparebanks første hus ble bygd i 1884, var 15 alen langt og 10 alen bredt, og ble tatt i bruk 1. januar 1885.
Foto: Fra Hans Methis bok om bankens første 75 år (1938).
Den første bankbygningen på Sama som ble bygd i 1884, påbygd i 1923 og var i bruk til 1948.
Foto: Utlånt fra Harstad Tidendes bildearkiv.
Interiør fra banken på Sama. Antakelig fra 1920-årene.
Foto: Utlånt fra Harstad Tidendes bildearkiv.
Trondenes Sparebanks bygning i Strandgata 7 før den ble revet midt på 1960-tallet. Fra 1948 og frem til da hadde banken sine kontorer her. Ny bankbygning ble reist på samme sted. Tidligere hadde søstrene Bertheussen hatt pensjonat i huset, og etter det holdt Bøes Pensjonat til i bygningen.
Foto: Bjørn Winsnes.

Trondenes Sparebank ble stiftet i 1863, og var den første banken som ble opprettet i gamle Trondenes herred, som den gang omfattet Harstad, Sandtorg og store deler av Skånland. Det skjedde ved at herredsstyret den 22. april 1861 enstemmig vedtok å opprette bank – på foranledning av et initiativ fra formannskapet i Kvæfjord kommune. Banken ble åpnet 8. juni 1863. Utviklingen førte til at banken ble med i SpareBank 1-gruppen fra 1995.

Et brev fra nabokommunen

På møte i Trondenes formanns- og representantskapsmøte (kommunestyre) den 28. april 1860 ble det referert fra et brev fra Kvæfjord formannskap der de oppfordret til å samvirke om dannelsen av en sparebank i overensstemmelse med departementets «plan» (forskrifter). Herredsstyret var enstemmig for saken, og allerede 18. september samme år valgte man tre mann til sammen med like mange fra Kvæfjord til å «ta under overveielse om opprettelse av en sparebank for begge sogn måtte anses nyttig.»: Ole Normann, Elgsnes, Johan Kildal Breivik, Peder Aas Harstadhamn og som suppleant valgtes Chr. Normann, Røkenes.

Den 10. november 1860 forelå innstillingen fra komiteen til behandling i herredsstyret, som da de stemte ga som resultat at 13 var for å få en bank for Trondenes sogn i forening med Kvæfjord. De sju som avga stemme i mot var for en «ren» Trondenes-bank.

«Direksjonen» (styret) skulle bestå av tre fra Trondenes og to fra Kvæfjord. I dette la flertallet også til grunn at «kasserer og regnskapsfører» skulle være fra Trondenes og at styreformannen alltid måtte være fra Trondenes. Det falt i ordfører Andreas Vincent Stoltenbergs lodd snarest mulig å gi formannskapet i Kvæfjord beskjed om de fattede beslutninger, slik at man kunne komme i gang med å utarbeide en plan (lover) for banken, som så kunne framlegges for herredsstyrets neste møte.

Intet samvirke

De gode intensjoner må ha sluknet, for i møte 22. april 1861 ble det lagt fram et lovutkast for en sparebank kun for Trondenes. Da denne ble enstemmig vedtatt ble samtidig ordføreren pålagt å sørge for kongelig approbasjon på planen.

Litt for snare i snuinga

10. september kom saken opp i herredsstyret til fornyet behandling. Et skriv fra amtet datert 19. juli påpekte at man ikke hadde fått kongelig sanksjon på planen. Bakgrunnen for dette var at departementet krevde et grunnfond på minst 300 spesiedaler som sikkerhet. Vedtak ble gjort om å søke kongen om å få benytte seg av Trondenes sogns Bygdemagasins beholdning på 370 spesidaler som sikkerhet. Det varte og det rakk, men til sist – etter purring fra herredsstyret i 1862, forelå «nådigst approbasjon» til møtet som ble avviklet den 27. april 1863.

Grunnfondet

Lars Mikal Hansen ble av herredsstyret bemyndiget til å ta seg av sakens videre gang. Nå hadde allerede 29 mann tegnet seg for 2 spesiedaler hver, noe som ga dem status som forstandere, som det etter lovene måtte være minimum 20 av. (Se egen liste).

Det opphevede kornmagasinets midler; 352 spesiedaler og de 58 spesiedaler innbetalt av forstanderskapets 29 mann beløp seg nå til 410 spesiedaler.

  • En spesiedaler = 5 ort = 120 skilling, som tilsvarte 4 kroner.

Stiftelsesmøtet

10. mai 1863 ble det første forstandermøtet holdt på Trondenes. Møtet hadde da i henhold til kutyme vært kunngjort på kirkebakken søndag 3. mai. 16 av de i alt 29 som hadde tegnet seg møtte og utpekte L. M. Hansen som møteleder. Mellom seg valgte de bankens styre som fikk dette utfallet: Kirkesanger Aage Jonassen Lund, doktor Schjelderup, Tøllef Jørgensen, Peder Aas og Lars Mikal Hansen. Som varamenn valgtes Chr. Normann, Ole Kristoffersen og Johan Kildal.

Det første styret

Det har ikke lyktes å finne bilde av gårdbruker Tøllef Jørgensen fra Gansås

Det første forstanderskap

  • Handelsmann Peder Aas, Harstadhamn
  • Gårdbruker Chr. Normann, Røkenes
  • Handelsmann Johan Kildal, Breivik
  • Handelsmann Mikal Kildal, Stangnes
  • Herredskasserer Lars M. Hansen, Sama
  • Gårdbruker Halvar Olsen, Årnes
  • Handelsmann Andreas Olsen, Sama
  • Gårdbruker Ole Mechal Kristoffersen, Berg
  • Gårdbruker Isak A. Chlausen, Sørvik
  • Gårdbruker Markus, Rasmussen, Kasfjord
  • Kapellan C. F. Holmboe, Trondenes
  • Handelsmann Theodor Normann, Røkenes
  • Prost J. C. Møller, Trondenes
  • Handelsmann C. P. Christensen, Sandtorg
  • Gårdbruker Hans Lukasen, Bestebostad
  • Distriktslege C. A. Schjelderup, Seljestad
  • Handelsmann Søren Giæver, Gressholman
  • Kirkesanger Aage Jonassen Lund, Harstadgården
  • Gårdbruker Hans Nilsen, Rogla
  • Handelsbetjent Olaus Eggen, Sandtorg
  • Gårdbruker Tøllef Jørgensen, Gangsås
  • Gårdbruker Johan Jørgensen, Kasfjord
  • Kontorist Arnoldus Schjelderup, Seljestad
  • Gårdbruker Henrik E. Johannesen, Kanebogen
  • Handelsmann Ole Normann, Elgsnes
  • Gårdbruker Peder Kristoffersen, Lavangen
  • Gårdbruker og smed O. Blomlie, Ervik
  • Gårdbruker Mads Isaksen, Kanebogen
  • Gårdbruker Hans A. Peder Hansen, Lundenes

Alle hadde betalt 2 spesiedaler, som gikk inn og dannet en del av bankens fond. Peder Aas var den første.


Første styremøte

Styret møttes første gang 15. mai samme år. Som kasserer og regnskapsfører ble valgt herredskasserer Lars Mikal Hansen, som derfor måtte fratre styret. Dermed rykket Chr. Normann opp. Han var første varamann til styret og bonde på Røkenes. Hansen mottok valget, under forutsetning av at han kunne klare å stille den kausjon som «direksjonen» (styret) forlangte. Dette ble ordnet med en gang, ved at «direksjonen in solidum står som selvskyldnerkausjonister forsåvidt kassererens og regnskapsførerens forpliktelser angår».

Bankens pengekiste ble forarbeidet i tre og beslått med jern av en smed fra Ervik, til man fikk anskaffet ildfast skap i slutten av 1864.

Under konstitueringen ble kirkesanger Aage Jonassen Lund valgt som formann og doktor Schjelderup ble nestformann. Så vedtok man også å anskaffe kontrabøker og en forhandlingsprotokoll. Innskuddsrenta ble fastsatt til 5 % og utlånsrenta ble satt til 6 %.

I mangel av ildfast skap til oppbevaring av gjeldsbrev, fikk Peder Aas i oppgave å oppbevare disse inntil vider.

Åpningsdagen 8. juni 1863

Det var bestemt at banken skulle være åpen hver mandag ettermiddag. Første gang det ble mottatt innskudd var da banken holdt «kontor» heime hos «kasserer» Lars Mikal Hansen som enda bodde på Sama.

Mye «død kapital»

De fem første innskytere som meldte seg for å sette inn penger i regionens aller første bank var

  • Ole Henrik Jacobsen, Sama - 40 spesiedaler
  • Andreas Olai Olsen, Fuhr - 50 spesiedaler
  • Johan Nikolai Hansen - 10 spesiedaler 48 skilling
  • Peter Andreas Andersen, Åkerø - 30 spesiedaler
  • Lars Hansen, Sama - 50 spesiedaler

I løpet av hele juni måned 1863 ble det skutt inn 752 spesiedaler 4 ort 5 skilling. Styret og kasserer var svært godt fornøyde med innskuddene, og til sammenligning skal her nevnes at da Tromsø Sparebank i 1836 etter de tre første innskuddsdagene hadde fått innsatt 718 spesiedaler 1 ort og 19 skilling, som altså var noe mindre enn det man oppnådde på tilsvarende tid i Trondenes. Her var altså relativt bra med penger blant folk, som nå kunne gjøres fruktbringende.

Banken ynglet

Allerede i det første regnskapsåret ble det overskudd, men da skal vi ha in mente at verken styret eller sjefen fikk utbetalt noen godtgjørelse. I 1864 vedtok forstanderskapet etter forslag fra styret å bevilge 30 spesiedaler som lønn til Lars Mikal Hansen. I tillegg ble det investert i et ildfast skap som kostet 120 spd 18 skilling. Dette til tross; for regnskapsåret 1864 ble overskuddet på mer enn 59 spesiedaler. Det var også kommet til 113 nye innskytere, mens bare fire var falt fra. 8.030 spesiedaler ble skutt inn, mens 622 ble tatt ut.

I 1865 besluttet forstanderskapet – mot 4 stemmer å yte styrets medlemmer 24 skilling i møtegodtgjørelse for hver gang de møtte i egenskap av forstander. Året etter; 8. januar 1866 ble revisorene Søren Giæver og Th. Normann tilkjent lønn for årsregnskapet 1865 med 5 spesiedaler hver.

Styremedlemmer 1863-1937

Trondenes Sparebanks nybygg i Strandgata 7 - fotografert 1981, ble tatt i bruk i 1967.
Foto: John Heyerdahl Berthung. Fra Sør-Troms museums samlinger.
Interiør fra 4. juni 1976. Oppe på veggen ser vi utsnitt av Jardar Lundes mosaikk som symboliserer landet og kysten. Da bankens andre byggetrinn sto ferdig i 1987, ble mosaikken redusert til veggpryd i andre etasje.
Foto: John Heyerdahl Berthung. Fra Sør-Troms museums samlinger.
Navn Fra Til Formann
Kirkesanger Aage Jonassen Lund 1863 1879 1863-1869
Doktor Schjelderup 1863 1875
Gårdbruker Tøllef Jørgensen 1863 1867
Handelsmann Peder Aas 1863 1869
Gårdbruker Chr. Normann 1863 1878
Handelsmann J. T. Holst 1868 1910 1870-1879
Skipper Andreas Olsen 1870 1878
Dampskipsekspeditør Rikard Kaarbø 1876 1879
Dampskipsekspeditør Rikard Kaarbø 1881 1890
Kjøpmann Hans Fredrik Giæver 1879 1880
Telegrafbest. Christian Fredrik Bergfeldt Jæger 1879 1880
A. P. Moe 1880 1829 1880-1926
Gårdbruker Nils Mathisen 1880 1881
Gårdbruker Nils Mathisen 1884 1897
Sakfører C. Jæger 1882 1883
Gårdbruker og skredder E. Olsen 1883 1890
Gårdbruker og skredder E. Olsen 1898 1917
Kjøpmann Arne Aronsen 1891 - 1927-
Sakfører Borch 1891 1898
Advokat Karl Hansen 1899 1918
Kjøpmann Elias Weltzien-Holst 1911 1923
Byggmester John S. Bjørhovde 1918 1925
Kjøpmann E. Christensen 1924 1928
Grosserer Kristian Holst 1926 1934
Banksjef P. Ingebrigtsen 1929 -
Handelsbestyrer J. Heide 1929 1932
Herredskasserer Jacob Johnsen  ?
Kjøpmann O. Benjaminsen  ?
Overingeniør Th. Smith Sunde  ?

Det svinger

  • Resultatet for 1865 ble 325 spd 24 skilling
  • Resultatet for 1866 ble 686 spd 70 skilling
  • Resultatet for 1867 ble 46 spd 35 skilling
  • Resultatet for 1868 ble 11 spd 113 skilling

Disse tallene må forstås i sammenheng med hva som skjedde i regionen. Året 1866 var det uår på land; sommeren ble «kold og fuktig», ja allerede i slutten av august haglet det. 1867 ble et svært dårlig år både på land og hav. Både Lofotfisket og Vårtorskefisket i Finnmark ga svært dårlig utbytte. I april / mai falt uhyre mengder snø, som til langt ut i juni dekket marka. Våronna ble fullstendig ødelagt. Man fikk ikke en gang poteter, og langt mindre korn. Situasjonen begynte å bedre seg i 1868, og i 1871 kunne kassereren (L. M. Hansen) fortelle at kassabeholdninga var vokst med 3 – 4.000 spesiedaler.

Det ble så besluttet å senke innskuddsrenta og utlånsrenta med 1 % til henholdsvis 4 % og 5 %. Året etter – i 1872 oversteg netto-overskuddet 690 spesiedaler.

Forstanderskapets ordførere

  • I perioden 1863-1885 var det styrets formann som ledet forstanderskapsmøtene
  • 1886: Ingeniør M. Holst
  • 1887: Bankkasserer L. M. Hansen
  • 1888: Ett møte ledet av A. P. Moe, ett av Rikard Kaarbø
  • 1889: Ett møte ledet av A. P. Moe, ett av Rikard Kaarbø
  • 1890: To møter ledet av A. P. Moe, ett av Rikard Kaarbø
  • 1891-1900: Alle møter ledet av Rikard Kaarbø
  • 1901: Gårdbruker Jens Nilsen
  • 1902-1918: Lensmann M. Mikkelsen
  • 1919: Kjøpmann Peder C. Pedersen
  • 1920-1938: Gårdbruker Michael Pettersen

Nye kriser

I 1879 – etter at Norge hadde gått over til kroner og øre i 1877, måtte banken ut på lånemarkedet; det ble vedtatt søkt om 15. 000 kroner i Tromsø bankkontor eller Tromsø Sparebank. Årsaken til dette var at uåret på havet i 1878 og det dårlige fisket i 1879, paret med handelskrisa i 1878 skapte store vansker både for handlende og fiskere. Men allerede i 1880 var lånet tilbakebetalt.

Så kom verdenskrigen 1914-1918. Panikken grep om seg, og det ble run på bankene, så også i banken på Sama. 31. juli var normal, men fra 1. august viser tallene at det var panikk. I løpet av de ti første dagene i august ble det tatt ut over 30.700 kroner, mens det ikke ble satt inn mer enn litt over 7.500 kroner. 15. august ble det tatt opp lån i Norges Bank på 100.000 kroner, men før man hadde fått bruk for alt, roet det seg, og i 1915 var lånet i Norges Bank innfridd. Totalt viste det seg at innskuddskapitalen ikke minket med mer enn knappe 1.500 kroner i 1914.

Men seinere kom krisa for fullt. Verdier forsvant, låntagerne klarte ikke sine forpliktelser og banken måtte foreta store tapsavskrivninger. I tiåret 1923-1932 ble tapet på kr. 1.161.619,20 der nær 60% var på lån til kommuner og en fjerdedel på lån til privatpersoner. Dette slet på fondet, men det gikk bra, banken «sto han av», i motsetning både til Harstad Sparebank og Senjens Privatbank, som begge måtte innstille sine virksomheter henholdsvis i 1922 og 1923.

I 1937 var overskuddet kommet opp i mer enn 108.800 kroner.

Åpningstider

  • Fra 8. juni 1863; første åpningsdag ble det holdt bank hver mandag ettermiddag.
  • Fra 3. mars 1880; på forslag fra A. P. Moe ble banken holdt åpen onsdag og lørdag mellom kl. 9 -12 og kl. 15 – 17.
  • I 1884 bestemte styret at banken skulle ha åpent mellom kl. 1000 og 1400 på mandager og onsdager og lørdager mellom kl. 1000-1400 og 1700-1900.
  • Fra 1. januar 1905 ble bankens kontortid alle hverdager mellom kl. 0930 – 1300 + at det på lørdager skulle være åpent mellom kl. 1500 – 1900.

Kontrollutvalgets medlemmer

  • Sakfører Borch 1888-1890 formann: 1888-1890
  • Kjøpmann Hans Fredrik Giæver 1888-1895 formann: 1891-1895
  • Kjøpmann Hans Fredrik Giæver 1898-1902 formann: 1898-1901
  • Ekspeditør Rikard Kaarbø 1888-1895
  • Gårdbruker og skredder E. Olsen 1891-1897
  • Sogneprest P. A. Ingebrigtsen 1896-1897 formann: 1896-1897
  • Gårdbruker Aron Berg 1896-1918 formann: 1903-1918
  • Kjøpmann Elias Hoel 1898-1900
  • Lensmann M. Mikkelsen 1901-1902 formann: 1902
  • Distriktslege Hans Nissen Buck 1903
  • Kjøpmann Joh. Andersen 1903
  • Kjøpmann P. C. Pedersen 1904-1919
  • Kjøpmann P. C. Pedersen 1921-1935 formann 1921-1935
  • Gårdbruker Jens Nilsen, Bjørnrå 1904-1929
  • X Gårdbruker Michael Pettersen 1919 - ? formann: 1919-1920 og fra 1936
  • Gårdbruker Leif Kulseng 1920
  • Gårdbruker Johan Aronsen 1930-1932
  • Gårdbruker Martin Jensen 1933-1935
  • X Agronom Andreas Andersen 1936 - ?
  • X Grosserer Kristian Holst 1936 - ?

Kontrollkomite i 1937: X

Det har ikke lyktes å finne portretter av gårdbrukerne Johan Aronsen og Martin Jensen.

Økt arbeidsmengde – økt ansvar

Ved årsskiftet 1879-1880 var forvaltningskapitalen kommet opp i 700.000 kroner. Både styret og forstanderskapet forsto nå at dette krevde mer enn en dårlig avlønnet kasserer på deltid. Den nye styreformannen, som ble valgt 2. januar 1880 ble innvilget en årslønn på 800 kroner (tilsvarte 57. 847,24 kr. i 2012). Da hadde man allerede drøftet mulighetene for å få tilsatt en administrerende direktør, noe som ble skutt ut i framtiden, men nå hadde man i alle fall en direksjonsformann som ble gitt tid og økonomisk mulighet til å følge med i utviklingen.

Det var lensmannsbetjent Andreas P. Moe som var kommet inn som medlem av direksjonen den 2. januar 1880, og under konstitueringen i første styremøte ble han valgt til styrets formann. Denne posisjonen hadde han helt fram til og med 1920 da han ble ansatt som administrerende direktør fra 1921. Moe tok sitt ansvar på alvor, og innførte bedre kontroll på utlån, fikk ryddet opp i misligholdte lån og sørget for å være tilstede i banken på alle bankens åpningsdager. Som en følge av Moes iherdighet og ansvarsfølelse, ble bankens første tapsavskrivning foretatt etter en dugelig ryddeaksjon i 1883; 2.736 kroner ble da ført på tapskontoen.

Det kom ny sparebanklov i 1887, som avløste den gamle fra 1824. Kort kan man si at det ble foretatt en del moderniseringer. Blant annet fastslo den nye § 6 at forstanderskapet skulle velge en kontrollkomite på 3 menn som både sto utenfor styret og revisjonen. Den første kontrollkomite som ble valgt for Trondenes Sparebank i møte 27. desember 1887 ble sakfører Borch, kjøpmann Hans Fredrik Giæver og dampskipsekspeditør Rikard Kaarbø, der førstnevnte ble komiteformann.

Gaver

Den nye sparebankloven av 1887 åpnet for å gi gaver til allmennyttige formål, når bankens fond var blitt 1/10 av bankens samlede forpliktelser. Bankens første gave, på beskjedne 50 kroner ble gitt til båtforsikringsselskapet «Samhold».

  • Bethel, Harstad Kr. 200,-
  • Båtforsikringsselskapet «Samhold» Kr. 50,-
  • Diverse julegaver Kr. 550.-
  • En brannlidt Kr. 500,-
  • Fiskerhjemmet, Gryllefjord Kr. 200,-
  • Fly til Nord-Norge Kr. 200,-
  • Gamlehjemmet Melvik Kr. 12.000,-
  • Grøtavær kapell Kr. 11.846,18
  • Gullhaugen tuberkulosehjem Kr. 110.390,-
  • Harstad kommune Kr. 20.000,-
  • Harstad og Trondenes Sanitetsforening Kr 30.700,-
  • Harstad sykehus Kr. 1.500-
  • Norsk Skogselskap Kr. 250,-
  • Norsk Selskap til Skipbrudnes Redning Kr. 700,-
  • Røde Kors Kr. 510,-
  • Skolehus Gamnes og Sandstrand Kr. 11.000,-
  • Skånland kirke Kr. 2.007,93
  • Soldathjemmet Setermoen Kr. 100,-
  • Sykebil Sanitetsklubben Kr. 250,-
  • Sørrollnes kirkegård Kr. 300,-
  • Sørvik kirke Kr. 2.000,-
  • Sørvik Sanitetsforening Kr. 400,-
  • Tabitaforeningen Kr. 300,-
  • Til økning av matproduksjonen i Trondenes Kr. 2.500,-
  • Tovik kirke Kr. 11.000,-
  • Trondenes kirke Kr. 5. 969,-
  • Trondenes og Harstad privatskole Kr. 4.000,-
  • Utstillingen i Harstad 1911 Kr. 500,-
  • Utstillingen i Oslo 1914 Kr. 250,-
  • Utstillingen i Trondheim 1930 Kr. 1.000,-

Til sammen Kr.240.057,19

Lokalene

Fra starten i 1863 og fram til utgangen av 1869 var det «kassereren» (Lars Mikal Hansen) som holdt gratis lokaler, fra 1870 ble det betalt en symbolsk leie til huseieren. Da forstanderskapsmøte 27. desember 1883 vedtok å bygge eget lokale på Sama, ble det utført i løpet av 1884, på ei tomt på Sama som var ervervet fra gårdbruker J. Jacobsen for 100 kroner. Huset ble tatt i bruk 1. januar 1885. Dette lokalet holdt mål i om lag 40 år før det ble påbygd i 1923.

I mellomtida hadde man lagt plan på plan – som ikke ble gjennomført:

  • I 1893 ble det vurdert å flytte huset til Harstadsjøen.
  • I 1910 vedtok styret å kjøpe ei tomt på om lag ett mål av M. Mathisen på nedre Sama, der det i tillegg til å huse bank også ble planlagt å leie ut lokaler til Trondenes kommune. Her ble det til like også valgt en meget kompetent byggekomite: Amtsingeniør Saxegaard, advokat Karl Hansen og kjøpmann Arne Aronsen. I 1912 ble tomta planert, men da krigen kom 1914 ble saken satt i bero.
  • 23. april 1919 ble det fra styrets formann, A. P. Moe foreslått å kjøpe en gård i Harstad med tanke på å flytte virksomheten dit. Forslaget ble vedtatt, og bygningen som ble kjøpt 6. juni var Haslerudgården, matrikkel nr. 4 til Storgaten – der vi vet at fru Helga Evensen (gift med premierløytnant Alfred Evensen) seinere etablerte Cafe Alliance. Nå ble det igjen valgt en komité til å komme med forslag til innredning av Haslerudgården, og dessuten bygging på den tomta man hadde på nedre Sama: Kjøpmann Elias Weltzien-Holst, byggmester John S. Bjørhovde og gårdbruker Torberg Hansen.
  • 11. desember 1922 foreslo Jens Nilsen i forstanderskapsmøte å gjøre en beregning av hva det ville koste å utvide det eksisterende bygget. Forslaget ble vedtatt mot bare 4 stemmer.
  • 19. juni 1923 ble det lagt fram tre alternative forslag for forstanderskapet, der nr. 1 gjaldt tilbygg på eksisterende gård der komiteen frarådet dette enstemmig. De frarådet også alternativ 2 om å bygge nytt på Sama nedre, mot en stemme. Byggekomiteen gikk derimot inn for alternativet om å ominnrede Haslerudgården, men også her mot 1 stemme.

Men da forstanderskapet hadde drøfta seg igjennom innstillingene kom de fram til at banken ikke skulle flyttes til Harstad.(16 mot 5 stemmer). De ville derimot – med 11 mot 10 stemmer bygge nytt på Sama nedre.

  • Så vet vi at det ikke gikk slik. 23. juli 1923 vedtok styret følgende: «Den utvidelse av bankens nåværende lokale på Sama, som nødvendigvis må til for at lokalet ennu en tid kan benyttes, besluttes iverksatt. Man mente efter alt hvad der tidligere var passert å ha full grunn til å gå ut fra at bankens forstanderskap heri vilde være enig».

Utvidelsen ble foretatt samme år, lokalene ble gjort større, og det ble bygd et ildfast hvelv. Her hadde banken sitt kontor til 6. august 1948 da den flyttet til Strandgata 7. I 1965 ble den gamle bygningen i Strandgata 7 revet og ny sto oppført i 1967. Mens byggingen pågikk, leide man lokaler i Harstad Tidendes gamle bygg i Storgata 15, som ble ledige da Harstad Tidende fikk sitt nybygg i Storgata 11 i 1965. Etterkrigsårene fra 1946 hadde vært en sterk vekstperiode, og nå kom det en ny oppgangsperiode for banken. Dette førte til utvidelse av bankbygningen, som ble ferdigstilt i 1987.

Revisorer i 75 år: 1863-1938

  • Handelsmann Søren Giæver 1863-1874
  • Handelsmann Th. Normann 1863-1893
  • Sakfører C. Jæger 1875-1879
  • Lærer O.(le) K.(ristian) Olsen 1880-1886
  • Lærer K.(laus) T.(obias) Bergersen 1887-1892
  • Lærer K. T. Bergersen 1894-1914
  • Lærer Karl Ivarson 1893-1896
  • Lærer J.(oakim) Christiansen 1897-1899
  • Lærer J. Christiansen 1901-1918
  • Lærer O.(le Heide) Aas 1900
  • Lærer M.(athias Olai Eberg) Bergersen 1915-1935
  • Lærer Hans Methi 1919-
  • Lærer B.(ernhard) J.(ohan) Ringberg 1936-

Krangel om kapital

Harstad ble utskilt fra Trondenes og ble «selvstendig» fra 1. januar 1904, etter at tettstedet Harstad ble skilt ut fra Trondenes som egen bygningskommune i 1893 og at Stortinget ved lov av 9. juni. 1903 vedtok at Harstad skulle være egen bykommune fra 1. januar 1904. Den nye kommunen stilte i brev til banken krav om å få andel i Trondenes Sparebanks formue, noe forstanderskapet i møte 21. juni 1904 avviste.

Formannskapet i Harstad henvendte seg så til Finansdepartementet, som i sin tur blant annet repliserte «Departementet antar således at Harstad fremdeles er andelsberettiget i Trondenes Sparebank». Da dette etter Harstad kommunes mening ikke foranlediget rett reaksjon fra banken gikk Harstad kommune til retten med saken. Saken ble en delseier for Harstad, som gjennom forhandlinger med banken fikk utbetalt et engangsbeløp – stort kr. 20.000,- «til fri disposisjon til almennyttig øiemed, hvorefter de efter dommen krevde forandringer i planen bortfaller».

Sterk vekst i nye lokaler

I de første årene hadde banken lokaler hjemme hos kassereren, Lars Mikal Hansen på Sama. Frem til 1880 var banken åpen om mandagene. Deretter holdt den åpent onsdager og lørdager. 1. januar 1885 kunne banken ta i bruk sin første bygning på Sama. Den ble påbygd i 1923, og her hadde banken sitt kontor til 6. august 1948 da den flyttet til Strandgata 7. I 1965 ble den gamle bygningen i Strandgata 7 revet og ny oppført i 1967. Mens byggingen pågikk, leide man lokaler i Harstad Tidendes gamle bygg i Storgata 15, som ble ledige da Harstad Tidende fikk sitt nybygg i Storgata 11 i 1965. Etterkrigsårene fra 1946 hadde vært en sterk vekstperiode, og nå kom det en ny oppgangsperiode for banken. Dette førte til utvidelse av bankbygningen, som ble ferdigstilt i 1987.

Datautvikling

I 1961 fikk banken sin første bokholderimaskin, og i 1969 kom dataalderen (EDB - elektronisk databehendling - som det het) for alvor. Deretter gikk den tekniske utviklingen raskt, og sparebankene opprettet et datasamarbeid gjennom Fellesdata. Samtidig ble banken med i Tromsø datasentral for på den måten å bygge opp et datamiljø i nord.

Bankens ansatte ved 100-årsjubileet i 1963. Klikk på bildet og få fram navna.
Foto: Bjørn Winsnes.

Fusjoner

I 1963 ble Skånland Sparebank (Sørbygdens Sparebank) innlemmet i Trondenes Sparebank, og i 1975 ble det fusjon med Bjarkøy Sparebank. Etter dette ble det storstilt filialutbygging i distriktet med kontorer i Kanebogen, Lundenes, Grøtavær, Sandstrand, Breistrand og Kilbotn. I 1983 hadde banken 79 ansatte, inklusiv filialene. 26. mai 1984 inngikk Trondenes Sparebank i banksammenslutningen Sparebanken Nord. Bakgrunnen var konkurransen fra større banker som hadde opprettet filialer i byen – Bergen Bank, Kreditkassen og DnC. Sparebanken Nord ble 1. juli 1989 fusjonert med Tromsø Sparebank, som bestod av 11 sammensluttede banker i Troms og Finnmark. Årsaken var at begge bankene hadde tapt sine fond. Det nye navnet ble Sparebanken Nord-Norge. Filialsjef i Harstad ble tromsømannen Ragnar Berg.

I 1995 ble banken en del av SpareBank1-alliansen, som i 2008 hadde ca. 80 bankkontorer lokalisert i Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard og Murmansk.

Banksjefer

Lars Mikal Hansen var bankens første kasserer, som i denne sammenheng var å betrakte som banksjef. Han tjenestegjorde fra oppstarten i 1863 og fram til i 1909, da han i en alder av 74 ba seg fritatt. Lars Kulseng, som hadde startet i banken som assistent i 1897 ble tilsatt 1. februar i 1909, han blir i stillingen til 1917, da Peder Ingebrigtsen overtar fram til i 1929. Så ser vi at Andreas Pedersen Moe (A. P. Moe), ble administrerende direktør fra 1921 til 1929. Da kom tidligere kasserere/regnskapsfører Peder Ingebrigtsen fra 1929 til 1947. Han hadde vært ansatt i banken siden 1909, da han begynte som assistent. Han ble pensjonert i 1947, og Thorleif Kulseng overtok banksjefstillingen. Han var blitt ansatt i 1919 og hadde 49 års tjeneste i banken da han ble borte i 1968, (og aldri funnet) etter en jakttur i Finnmark. Kontorsjef Arne Paulsen rykket så opp inntil siviløkonom Ola M. Aas overtok. Hans assistent var Leif Haukland. Vi ser at det skjer en endring i organisasjonen fra 1921 - ved at det da ansettes administrerende direktør. Men banksjeftittelen kan vi altså gi både L. M. Hansen, Lars Kulseng og Peder Ingebrigtsen - fram til og med 1920.

Styre og forstandere i nyere tid

Historien videre

1960-tallet startet en fusjonsbølge innen sparebankene. I Nord-Norge begynte det med at Tromsø Sparebank fusjonerte med ti andre sparebanker i Troms og Finnmark. Deretter fusjonerte Tromsøysundets Sparebank i 1980 med 13 andre banker – deriblant Trondenes Sparebank – under navnet Sparebanken Nord. I 1985 fusjonerte 11 sparebanker i Nordland under navnet Nordland Sparebank. I 1988 ble Sparebanken Nord-Norge opprettet etter sammenslåing av Tromsø Sparebank og Sparebanken Nord. I 1995 gikk denne banken inn i SpareBank 1-alliansen, som var en landsomfattende sammenslutning. Nordland Sparebank kom med i alliansen i 1991 og ble en del av avdelingen SpareBank 1 Nord-Norge.

Kilder

  • Methi, Hans: Trondenes Sparebank 75 år. Dreiers grafiske anstalt, Stavanger 1938.
  • SpareBank1s nettsider.
  • Mappe i Harstad Bibliotek: «Bank i Harstad».
  • Conradi, Thor C.: «Det gjælder Folkeoplysningens store Sag» i Lufta i Harstad. 2001.
  • Svendsen, Oddvar: SpareBank 1 Nord-Norges historie, Bind I. Orkana Forlag 2014.