Sandtorg
Da kong Oscar steg i land på Sandtorg, hadde det samlet seg ca. 4000 mennesker fra fjern og nær. En æresport var reist, og kongen ble mottatt med hurrarop og norske og svenske flagg. Like nord for Gotaas' gård var det arrangert en sameleir og samlet 500 reinsdyr. Der ble kongen bl.a. tilbudt å smake reinsdyrmelk. Før han reiste videre til Hamnvik i Ibestad, ble det utbrakt skål for kongen og for Sverige, heter det i en bok utgitt om kongebesøket.
Sandtorg (trolig av gmln. Sandhorgr, fjellhorga (bergknollen [1]) ved sanden) er ei bygd ved Tjeldsundet i Harstad kommune, ca. 300 innbyggere. Bygda ligger ved fjellet Hårberget der sundet mellom Hinnøya og fastlandet er smalest [2]. Sandtorg (gårdsnummer 27) grenser i sør ved fylkesgrensen til Nordland til Hårvik (gårdsnummer 71 i Tjeldsund kommune), og i nord til gårdene Årbogen (gårdsnummer 28) og Haukebø (gårdsnummer 29).
Historie
Sandtorg er første gang nevnt i 1321 da Agmund Prest på Trondenes og Ivar Lagmand på Hålogaland bevitnet at de i Oddshus i Vågan så Helge Hvasse betale Hr. Erling Vidkunsson et spannsleie i Sandtorg.[3]. Det er gjort flere oldtidsfunn på Sandtorg, og noen av disse er vernet.
Eiere av Sandtorg Gård
- 1557 – «Lars Thrundiemsfar»
- 1610 – Bakke Kloster
- 1656 – 1610 Tord Monsen, Trondhjemsborger
- 1693 – 1728 David Andersen
- 1729 – 1154 Bernt Hansen Giæver
- 1154 – 1756 Kiøpmann Hornemann
- 1756 – 1767 Ole Hveding / John Hveding
- 1767 – 1770 Nikolai Anton Fyhn (til 20/7 1770 bevilling gjestgiver og handelsmann)
- 1770 – 1776 Didrich Hønnechen (til 1771 bevilling kro og gjestgiveri)
- 1767 – 1780 Thomas Friis Rosenving (til 08-1777 priv. gjestgiveri)
- 1782 – 1783 Hans Arntzen og Arntzens enke.
- 1784 – 1809 Christen Klæboe og Klæboes enke.
- 1809 – 1845 Rasmus Christensen, (dansk)
- 1845 – 1865 Christen Peder Christensen
- 1865 – 1867 O. A. Ræstad.
- 1869 – 1909 Othelius Gotaas.
- 1909 – 1910 Mads Sørensen.
- 1910 – 1925 Adolf Gotaas. (ca 1920 opphørte alkoholbevillingen etter 150 år)
- 1926 – 1946 Hanna Torbergsen.
- 1946 – Kristian Holst (Rut Holst)
- 1947 – 1952 Leif Nergård.
- 1952 – 1955 Landsorganisasjonen (LO)
- 1955 – 1955 Forsvaret
- 1996 – 1999 Harstad kommune
- 1999 – 2006 Harstad kommune / Rolf Trulsen
- 2006 – Rolf & Alice Trulsen
«Handelsleier i Norderlandene»
(Klipp fra Harstad Tidende I3/8 1928): «Sandtorg gård eides opprinnelig av oppsitterne selv, men i den katolske tid ble en del av den gitt av eieren til erkebispestolen i Nidaros som sjelegave. I det 17. århundre var det i Senjens fogderi 26 handelssteder langs kysten. I 1697 ble det gitt kongelig ordre om å avskaffe nye og overflødige kremmer- og handelssteder i Norderlandene. For Senjas vedkommende ble de handelsberettigedes antall innskrenket til 10. Dette antall avtok senere, således at der i Senjens fogderi i 1778 kun var en fastboende handelsborger, nemlig handelsmannen på Sandtorg. I 1834 ble Sandtorg poståpneri, som det første i distriktet.»
Bruplaner
Det var bestemt at Nord-Norgebanens sidelinje til Harstad skulle passere Tjeldsundet fra Fjelldal til Hinnøysiden ved neset Remma på Sandtorg. I Statens Vegvesens Samferdselsutredning for nordre Nordland/Sør-Troms som ble fremlagt den 3. november 2006 ble det foreslått å legge en fremtidig bru over Tjeldsundet fra Sandtorg til Fjelldal.
Geografi
Gården Sandtorg begynner i sør med bebyggelsen på Sandtorgstranda og ender i nord med grensen til gården Årbogen ved Årbogelva. Sandtorg består i dag av delene (fra sør mot nord) Storneset, Sandtorgstranda, neset Remma, Sandtorgholmen, Sandbakken, Rødskjær og Årbogen. Mellom Remma og Sandtorgholmen ligger Marenbukta. Mellom Sandtorgholmen og Rødskjær ligger Kobbsteingrunnen. Nord for Rødskjær ligger bukta Årbogen. Mellom Hårberget og Sandtorgholmen ligger stupet Ramnfløya. Vest for boligfeltene i Årbogen ligger Foraholtan. I Sandtorgstraumen utenfor Rødskjær ligger lyktene på Kobbsteingrunnen og Storbåen. Seilingsruten går mellom de to lyktene, men utsettes likevel ofte for grunnstøtinger. Inntil 1970 da utbyggingen på Rødskjær tok til, lå det noen mindre holmer utenfor nordsiden av Rødskjær. Disse ble gjort landfaste, og har siden vært brukt av ferdigbåtfabrikker.
Næringsliv
Rødskjær industriområde tilhørende SIVA (Statens industrivekstanlegg) lå på Sandtorg der det blant annet ble produssert plastbåter og bygningsisolasjon. Planleggingen av industriområdet ble startet i 1968 da ordfører Leif Arne Heløe, varaordføreren og finansrådmann Hellebust møtte industriminister Walter Rostoft samt representanter for SIVA som da var etablert i Trondheim høsten 1968. Våren 1969 ble det sendt søknad til SIVA om å få Harstad oppnevnt som statlig industrivekstsenter. Sommeren 1969 ble det klargjort at det skulle bli et SIVA-anlegg på Rødskjær. Ferdighusfabrikken Block Watne var allerede etablert her, noe SIVA så som en stor fordel for de øvrige som ville komme til på området som da målte 250 dekar. I tillegg har anlegget også omfattet betongfabrikk som sammen med ferdighusfabrikken begge ble nedlagt på 1980-tallet. I 1987 ble bygdas landhandel nedlagt. Da postkontoret i Gausvik ble nedlagt 1. oktober 1996 fikk Sandtorg takket være næringslivet tilbake postkontoret som var blitt nedlagt 1. juli 1969. Da hadde det vært sammenhengende drevet i 151 år siden 12. juni 1818. Imidlertid skulle det gå bare tre år før Sandtorg postkontor igjen ble lagt ned den 1. oktober 1999. Bygda har hotell og campingplass ved det over 220 år gamle handelsstedet på Sandtorgholmen. Sandtorg får sin viktigste vannforsyning fra Årbogvannet under Sætertinden.
Da SIVA-perioden så å si utløp ble det snakket om å få igang et kommunalt initiert industrianlegg - som først ved inngangen til 2020-tallet ble realisert og som ved inngangen til 2023 synes å skyte fart med kaianlegg og flere interessenters engasjement innen teknologi og annen næring.
Demografi
Sandtorg var frem til 1970 ei småbygd med en rekke småbruk, og hadde da omkring 100 innbyggere, et militært verksted, et bedehus fra 1891 og en landhandel. Sandtorg skole ble nedlagt i 1962, og elevene som tidligere hadde sognet til skolen ble deretter overført til Gausvik skole (barnetrinnet) og Sørvik skole (ungdomstrinnet). Ved etableringen av SIVA-feltet ble det tilflytting. Et boligfelt i nordre del av gården førte til at folketallet ble fordoblet. De siste årene har folketallet ligget stabilt på rundt 300 personer.
Tidligere herred
Sandtorg herred ble i 1926 i likhet med Skånland herred utskilt som egne kommuner fra Trondenes herred. Fra 1. januar 1964 ble Sandtorg kommune igjen ført sammen med Trondenes kommune ved innlemmingen i den nå sterkt utvidete Harstad kommune. Administrasjonssentret i Sandtorg kommune var Harstad. Den gamle kommunen strakte seg fra «Byskillet» (Seljestad) til fylkesgrensen mot Nordland i sør. Arealet var 176,61 km², mens befolkningstallet i kommunen økte fra 5388 i 1950 til 7398 i 1963. Herredet hadde 32 matrikkelgårder med en samlet skyld på 249 mark. Kommuneadministrasjonen lå på Seljestad.
En viktig politiker i nyere tid var Bjarne Berg-Sæther (1919–2009). Han var ordfører fra 1948 til kommunesammenslåingen i 1964, og ble også den første ordfører av den sterkt utvidede Harstad bykommune som oppstod da Trondenes, Sandtorg og Harstad ble slått sammen. Berg-Sæther ble dermed også den siste ordfører i Sandtorg. I løpet av hans periode etter krigen kom båtfabrikker i drift på Rødskjær, lysløype ble bygget og bygda opplevde en befolkningsfordobling. I seinere tid har Sandtorg vært i skifte fra landbruk, fiske og kjøttproduksjon til å bli et rent boligområde for bygdas beboere som for en stor del arbeider i Harstad. Dette er igjen i ferd med å snu gjennom kommunalt og privates engasjement på Rødskjær - hvor kommunen per 2023 skal investere for i overkant av 320 millioner.
Sandtorg prestegjeld
Sandtorg skulle ifølge kgl. res. av 14. mai 1926 utgjøre et eget sokn i Trondenes prestegjeld. Sandtorg ble i henhold til kgl.res. av 29. juni 1956 utskilt som eget prestegjeld. Den første soknepresten i Sandtorg tiltrådte den 1. august 1957. Sandtorg er idag et prestegjeld i Trondenes prosti. Sandtorg kirke ligger i Sørvik, 20 km nord for Sandtorg.
Sandtorg bygdemuseum
Sandtorg bygdemuseum har lokale bygninger tilbake til 1700-tallet. Det ligger ved Sandtorg kirke i Sørvik. [4]
Referanser
Eksterne lenker
- Sandtorgsidene
- Om Sandtorg herredskommune
- Hålogaland Kraft: Vevkamerabilde fra Sandtorg (sett fra Fjelldal)
Kilder/Litteratur
- Karlsen, Britt: Romanen Koffardi-kapteinen, 1995, ISBN 82-03-17570-8, om livet på Sandtorgholmen.
- Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok – Gårdshistorie for Sandtorg herred, 1978, ISBN 82-7175-014-3
- Brosjyre utg. av Sandtorgholmens Venner
- Norman, Bendiks: «Sandtorg kommune etter delingen av gamle Trondenes» i Årbok for Harstad 2009.
- «Konferanse om industrivekstanlegg i Harstad» i Harstad Tidende 17. oktober 1968.
- «Oppslutningen om Rødskjærsenteret blir stadig større» i Harstad Tidende 14. april 1969.
- «Rødskjær i Harstad fikk industrivekstanlegget» i Harstad Tidende 30. juni 1969.