Sokn
Sokn eller sogn er den minste geografiske enheten i flere kirkesamfunn. Soknet kan også omtales som en menighet (bm.) eller kyrkjelyd (nn.). Viktigst i Norge er sokneinndelingen til Den norske kirke, som har røtter i middelalderens inndeling, men også andre kirkesamfunn har en slik inndeling. Flere sokn samles i et prosti, et ledd mellom sokn og bispedømme. En sokneprest kan være tilknyttet flere sokn, i et område som tidligere ble kalt et prestegjeld. Denne betegnelsen er fortsatt i bruk, men er ikke lenger en formell enhet. Soknegrensene ble gjennom prestegjeldene med på å definere også den verdslige inndeling av Norge, i og med at hovedregelen ved opprettelsen av herreder/kommuner i 1837 var at hvert prestegjeld skulle utgjøre en kommune.
I Den katolske kirke er soknet definert som den laveste juridiske enhet. Geografisk finner man mindre enheter, messesteder og kapelldistrikter, men disse er underlagt et sokn og dets sokneprest selv om de har fått visse fullmakter til å forvalte lokale ressurser.
I Den norske kirke og Den katolske kirke brukes sokn og menighet/kyrkjelyd om hverandre. I en del andre kilder bruker man ikke betegnelsen sokn, bare menighet/kyrkjelyd.