Forside:Harstad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Harstad)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Harstad kommune
1901 Harstad komm.png
Harstad kommune ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøy i Troms og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Skånland i Troms og Tjeldsund i Nordland. Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot uviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Rester fra brakkeleiren på Trondenes.
Foto: Gunnar Reppen 2012.
Finnmarksleiren på Trondenes i Harstad ble opprettet i forbindelse med Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms 1944/1945 da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av Finnmark. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.

Da krigen var slutt opprettet statsråd Hans Julius Gabrielsen (som hadde gjort seg positivt bemerket som fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren 1940), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til Harstad og gikk under navnet Finnmarkskontoret.

I Harstad hadde de tyske okkupantene hatt flere brakkeleirer for eget bruk – på Trondenes, Heggen, Stangnes, Kanebogen og Harstadbotn. Disse ble satt i stand for å ta imot de tvangsevakuerte. I tillegg ble det opprettet leirer i Finnfjordbotn og Sandviken ved Finnsnes. Brakkene var angrepet av veggdyr som måtte uskadeliggjøres og de måtte vinterisoleres og brannsikres. Trondenes-leiren ble en hovedleir og ble utbygd for å kunne ta imot 2000 flyktninger – altså en befolkning på størrelse med en by som Vadsø. Til sammen var det ca. 130 brakker i Harstad-området, som på det meste var bebodd av til sammen 2500 flyktninger.   Les mer …

Brannmenn i aksjon i en garasjebrann i Harstad 1987.
Foto: Kurt Haugli.

Harstad brannvesen kan føre sin historie tilbake til 1893, da Harstad fikk status som bygningskommune og det første brannreglementet ble vedtatt 5. juli av Trondenes herredsstyre. Det første brannkorpset, Brannvernet Harstadsjøen, besto av frivillige mannskaper. Da Underoffisersskolen kom til byen i 1899, ble det satt opp en brannutrykningstropp blant elevene der. Problemet med dette var at elevene var på Innlandet på øvelse hver sommer.

Den første brannstasjonen lå på Torvet (der Harstad og Oplands Bank og senere Hotell Viking ble bygd), og tettstedet hadde så vidt fått bystatus 1. januar 1904 før den første bybrannen inntraff (bybrann: når to eller flere hus brenner i en by). Det var forretningsgården til Elias Hoel og nabohuset (på Hoel-hjørnet) som strøk med natt til 26. januar 1904.   Les mer …

Interiørbilde fra banken i lokalene i Torvet 7B (Holm-gården) 11. mai 1916. Fra venstre: Edvin Gangsaas (revisor), Eivind Christiansen, Haakon Hansen (Schjelderup), banksjef Fridtjof Godske og Erling Saue.
Senjens Privatbank ble etablert 25. april 1912 av næringslivsfolk i Harstad. I 1923 fikk banken problemer og ble satt under offentlig administrasjon frem til mars 1930, da den ble avviklet. 29. mars 1930 ble det med utgangspunkt i Senjens Bank åpnet en ny bank 31. mars under navnet Harstad og Oplands Bank A/S. Den hadde et samarbeid med Bergens Privatbank, og i 1954 inngikk den som et avdelingskontor for Bergens Privatbank. I 1975 fusjonerte Bergens Kreditbank og Bergens Privatbank og tok navnet Bergen Bank. Da Bergen Bank og Den norske Creditbank fusjonerte i 1990 og fikk navnet Den norske Bank (DnB), ble Harstad-kontoret en del av det nye konsernet og kunne i 2012 feire 100-årsjubileum. Med bankfusjonene forsvant også det lokale eierskapet til banken.   Les mer …

Fridtjof Bruun var den siste bestyreren av Harstad Lærlingeskole før den ble innlemmet i Sør-Troms yrkesskole.

Harstad Lærlingeskole etterfulgte Harstad Tekniske Aftenskole som ble opprettet i Harstad 1907 med støtte fra Harstad kommune, og Harstad Øl- og Vinsamlag og med kaptein Wehn som bestyrer. Skolen ble drevet etter en normalplan som var fastsatt av departementet og var en skole som først og fremst skulle gi håndverkslærlinger den nødvendige teoretiske opplæring. I 1935 kom det en ny plan for skolen og navnet ble endret til Harstad Lærlingeskole. Men i fortsatt gikk den under nanet «Aftenskolen». Skolen var i utgangspunktet treårig og frivillig.

Lærerne ble rekruttert dels fra den ordinære folkeskolen og dels fra håndversbedrifter i byen. Mellom 1924 og 1936 lå skolen nede, men i 1936 ble den obligatorisk for alle håndverkslærlinger. Den var fortsatt en kveldsskole hvor lærlingen fikk teoretisk undervisning et par kvelder i uka med tilsvarende avkorting i den daglige arbeidstida.   Les mer …

Trondenes Herredshus ble bygd i «Samasvingen», ytterst på bergrabben mot Samasjøen. Det ble innviet som kommunens rådhus i 1958. Ved kommunesammenslåingen i 1964 fikk bygningen betegnelsen «Rådhus 3». Harstad bibliotek og sorenskriveren i Trondenes fikk sine lokaler her. Det ble også plass til en del legekontorer og NRKs distriktskontor. Senere ble huset ombygd til boligformål.
Foto: Gunnar Reppen (2010)
Trondenes kommune (Trondenes herred) er en tidligere kommune i Troms som ble opprettet i 1838 i henhold til Formannskapslovene av 1837. Kommunen bestod da av det som siden ble utskilt som Harstad kommune, Skånland kommune og Sandtorg kommune. 1. januar 1964 ble Trondenes igjen slått sammen med Sandtorg og Harstad og fikk navnet Harstad kommune. I løpet av disse årene hadde kommunen hatt 21 ordførere. Fra 1855 ble kommunestyremøtene holdt hos Peder Aas på gården Harstadhamn som hadde gjestehus og var kommunenes tingsted. Møtene kunne ta tre dager, da medlemmene ofte kom roende eller seilende fra den vidstrakte kommunen.   Les mer …

Den norske delen av Minnelunden. På bautaen står inngravert: Død for Norge 1940-1945.
Minnelunden på Harstad gravlund er en krigsgravplass for allierte soldater og norske personer som mistet livet under krigen 1940-1945. Den omfatter 35 graver for britiske soldater med gravstein for hver av gravene, en felles bautastein over 13 franske soldater som tidligere har vært gravlagt her, samt tolv norske graver med både minnestein på hver enkelt grav og et større, felles minnesmerke med inskripsjonen: «Død for Norge 1940-1945».

Av nordmennene er seks fra Harstad, mens de andre kommer fra ulike deler av landet og er antakelig gravlagt her fordi krigsforholdene ikke gjorde det mulig å frakte dem til sine hjemsteder.

En av de gravlagte, Reinert Seland, fikk i 1940 dessverre inngravert feil navn på sin gravstein. Dette ble ikke oppdaget før i 2007, og Harstad kommune, Harstad Historielag og Harstad Sparebank sørget i 2009 for riktig navn på gravsteinen.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Harstad kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Kilhus
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Norull
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Sama
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Tofta
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler