Ottar Arne Iversen, f. 10. mai 1923 i Trondenes herred, er en pensjonert maskinsmed og vaktmester, sønn av Ingvart Iversen fra Gamnes i Trondenes, f. 1891 og hustru Anna f. Larsen. Ottar fulgte i opphavets fotspor, og overtok etterhvert farens rolle som ettertraktet smed med sans og stolthet for sitt yrke. Om det var arv eller miljø som gjorde ham så ansvarsfull vet vi ikke, men ved farens død i 1955 tok Ottar det fulle ansvar for sin mor og sine yngre søsken.
Det finnes flere «monumenter» etter Iversen-smedene i Nord-Norge, hvorav festene til kirkeklokkene og et smijernsrekkverk på Trondenes kirke vel er de som utmerker seg. På grunn av yrkesskade skiftet Ottar beite i 1970 og ble en respektert vaktmester for Trondenes-innvånernes barne- og ungdomsskole; Hagebyen skole, fram til han pensjonerte seg i 1989. Les mer …
 Fra den spede begynnelsen i Bendiksen-huset hvor stort sett bare disk og vekt er kommet på plass. Fra venstre: Hans Andreassen, Fredrik Fredriksen, Peder Johansen og Eilert Ingebrigtsen. Foto: Sannsynligvis Bendiks Simonsen, Kilhus var først og fremst nærbutikken og det sosiale samlingsstedet for bygdefolket på Tofta, Høgfors og Kilhus. Men laget hadde også kunder i Sollia, Tømmeråsen, Storvassbotn og Tennvassåsen. Her virket bøndene sammen og fikk kjøpt sine varer - av hverandre - mellom klokka fem og ni på kveldene. Butikken, som fikk betegnelsen «Foreninga», hadde da også et møtelokale over butikken. I 1962 ble det bygd større og mer tidsmessige lokaler. Da kjedebutikkene gjorde sitt inntog i Harstad, gikk det fort nedover for Samvirket på «Kjellhus». Virksomheten strakk seg fra opprettelsen på 1920-tallet til konkursen 1991. Les mer …
 Hansine og Paul Eriksen, Kilhus hadde røkteransvaret for foreningens avlsokser i 20 år. De siste årene røktet Hansine (bildet) oksen alene til hun var 77 år. Det hadde hun ikke problemer med, og det går ennå frasagn i bygda om hennes spesielle lag med storoksen. Her er hun fotografert på statsutstillingen på Åsegarden i 1922 Foto: Bendiks Simonsen ble det stiftet 26. april 1900 på Tofta. Formålet var å virke for en forbedring av distriktets kvegbestand. I praksis betydde dette at man gikk sammen om å holde en felles avlsokse for bygda. Foreningen hadde i utgangspunktet 17 medlemmer som i 1924 var økt til 28. Alle bøndene i bygda kunne bli medlemmer og var da forpliktet til å benytte foreningens stamokse til å bedekke sine kyr. Denne bestemmelsen ble så strengt håndhevet at medlemmer som gikk til andre okser med sine kyr, likevel var forpliktet til å betale springpenger (bedekningsavgift) til foreningen. I 1912 hadde foreningens medlemmer 100 kyr som melket. Les mer …
| 
.JPG)
