 Oberst Ole Reistad og Fanny - ansikt til ansikt. Foto: Fra Legenden Ole Reistad Tre svartbjørner fra Canada kom til Harstad seinhøsten 1950. De var kommet sammen med Ole Reistad fra flyvåpnenes treningsleir til Bardufoss i 1945 da han ble sjef der etter frigjøringa. Flyvåpnenes treningsleir ble etablert av « Londonregjeringen» og offisielt åpnet i det som seinere er blitt kjent som Little Norway i november 1940. Mer enn 3000 personell fikk sin utdannelse i Little Norway. Her fikk motormekanikere, navigatører, skrogmekanikere og flygerne sin utdannelse. Les mer …
 Fra den spede begynnelsen i Bendiksen-huset hvor stort sett bare disk og vekt er kommet på plass. Fra venstre: Hans Andreassen, Fredrik Fredriksen, Peder Johansen og Eilert Ingebrigtsen. Foto: Sannsynligvis Bendiks Simonsen, Kilhus var først og fremst nærbutikken og det sosiale samlingsstedet for bygdefolket på Tofta, Høgfors og Kilhus. Men laget hadde også kunder i Sollia, Tømmeråsen, Storvassbotn og Tennvassåsen. Her virket bøndene sammen og fikk kjøpt sine varer - av hverandre - mellom klokka fem og ni på kveldene. Butikken, som fikk betegnelsen «Foreninga», hadde da også et møtelokale over butikken. I 1962 ble det bygd større og mer tidsmessige lokaler. Da kjedebutikkene gjorde sitt inntog i Harstad, gikk det fort nedover for Samvirket på «Kjellhus». Virksomheten strakk seg fra opprettelsen på 1920-tallet til konkursen 1991. Les mer …
 Bestyrer Kåre Nilsen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad Foto: Ukjent (født 1926) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilsen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag. Les mer …
 Magdalene Norman, selvportrett 1915. Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad og Larvik, seinere poståpner og posteksepeditør på Korsnes. I 1911 etablerte hun seg som fotograf i Harstad, der hun hadde atelier i noen år. I løpet av denne relativt korte perioden tok hun en stor mengde bilder som Trondarnes Distriktsmuseum nå har ansvaret for å formidle.
Gjennom sine portretter var hun i stand til «å fange sjelen til folk» som levde og arbeidet i denne regionen. Her ble ikke bare «de fine» avbildet, men også vanlige folk. En del av arbeidene hennes framstår som hastverkpreget og uryddige. Andre ganger skapte hun bilder av høy kvalitet, og man ser at hun har eksperimentert med forskjellige teknikker. Les mer …
Per (August) Lorentzen (født i Harstad 31. mars 1916, død 18. mai 1999) var fotografmester og forretningsgründer i Harstad. Gift med Hjørdis Stokke, født 21. oktober 1921, død 21. februar 2001, som deltok aktivt i forretningsvirksomheten. Per Lorentzen var sønn av malermester Peder Lorentzen og Marie, f. Dahlberg, og må regnes som en fremsynt forretningsmann som gikk egne veier og lyktes med det. I årene 1938- 1941 jobbet han i Oslo, 1941- 1943 i Hamar og Trondheim og i 1943- 1945 i Stockholm, Gøteborg og Ørebro. Han kom til Oslo da krigen sluttet i 1945 og tok svennebrev og håndverksbrev som fotografmester året etter.
1. august 1948 overtok han fotoforretningen etter fotograf Debora Jæger i Strandgaten 11. En forretning som opprinnelig var etablert av Jess Hansen i 1928. Den startet i Strandgata 4, men flyttet etter kort tid til Strandgata 11, der Debora Jæger overtok den i 1930. Les mer …
 Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930. (født 30. desember 1864 på Voss, død 1934) kom til Harstad fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet Venstre og var en av partiets bærende krefter. Saue var også med i komiteen som fikk i stand bygging av Harstad Arbeidersamfund, men vi finner ham ikke som styremedlem der før i 1912. Han bygde tidlig egen forretningsgård i Strandgata 4. Huset var av tre og ble ødelagt av brann 30. desember 1913 sammen med nabohuset til urmaker Gunder Eriksen som ble totalskadet. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården».
Knut M. Saue kom fra gården Vetla-Saue på Bulken (Voss) og het etter gammel tradisjon Monsen etter faren Mons Saue. Mora het Marta Andersdatter Saue, født Røte. Les mer … | 
