Sevald Lund (født 11. april 1852 i Skjåk i Gudbrandsdalen, død 8. juli 1925 i Kasfjord i daværende Trondenes kommune) var skomaker, smed og bonde. Han flyttet til Nord-Norge i ung alder, som så mange andre fra fjell- og dalbygdene på Østlandet på 1800-tallet. I Kasfjord ble han kjent som en foregangsmann i landbruket.Sevald Lund var sønn av Per Sevaldsen Skriden fra Lundagrenda i Skjåk (f. 1816) og hustru Marit Jonsdatter Storbråten fra grenda Bråtå i samme bygda (f. 1826). Per og Marit var brukere på plassen Skriden (Skriu) under garden Tøfte. Per var født som nummer tre av åtte barn (alle sønner) av gardbrukerparet i Nord, Sevald Sevaldsen (1786-1876) og Marit Toresdatter (f. 1792).Sevald gikk i skomakerlære, og flyttet etter han var gift til Hamn i Senja. I Hamn var det gruvedrift etter nikkelmalm i årene 1870-1880. Det var flere hundre mann i arbeide der i denne tiden. Sevald var spesialist på å sy sjøstøvler av lær, i tillegg var han en flink smed. Les mer …
 Slik så (lille) Fauskevåg ut sommeren 1964. Men på 1800-tallet var bygda et fiskevær. Ukjent fotograf ble stiftet i Brokvik i Fuskevaag, seinere kjent som Fauskevåg som den gang var ei bygd i Trondenes kommune i Tromsø Amt. Stiftelsesdato var den 19. oktober 1888.
Lagets stiftelsesmøte ble holdt i Brokvik, hvor det tegnet seg 15 medlemmer. Her ble det valgt et styre på fem medlemmer; formann, nestformann, sekretær og redaktør for lagsavisa som fikk navnet «Fremtids Haab». Les mer …
Senjens Privatbank ble etablert 25. april 1912 av næringslivsfolk i Harstad. I 1923 fikk banken problemer og ble satt under offentlig administrasjon frem til mars 1930, da den ble avviklet. 29. mars 1930 ble det med utgangspunkt i Senjens Bank åpnet en ny bank 31. mars under navnet Harstad og Oplands Bank A/S. Den hadde et samarbeid med Bergens Privatbank, og i 1954 inngikk den som et avdelingskontor for Bergens Privatbank. I 1975 fusjonerte Bergens Kreditbank og Bergens Privatbank og tok navnet Bergen Bank. Da Bergen Bank og Den norske Creditbank fusjonerte i 1990 og fikk navnet Den norske Bank (DnB), ble Harstad-kontoret en del av det nye konsernet og kunne i 2012 feire 100-årsjubileum. Med bankfusjonene forsvant også det lokale eierskapet til banken. Les mer …
Nord-Norges Brenselråd ble opprettet 26. juni 1940 av Administrasjonsrådet og var nært knyttet til det statlig eide forretningsforetaket Norsk Brenselimport A/S (NBI), som var stiftet 27. mai 1940. Formålet med Brenselrådet var å koordinere fordeling av kull og koks i Nord-Norge i de vanskelige okkupasjonsårene. Kull og koks var av vital betydning til oppvarming for husholdningene og bedrifter og som energikilde til industrien og dampskipsflåten, som ennå var stor. Under 1. verdenskrig var det gjort tilsvarende tiltak for å sikre forsyningen av brensel. Les mer …
 Befalsskolens gymnastikksal i Harstad er fra 1904 og har i nesten 100 år vært et kulturelt samlingssted for byens befolkning. var den gamle benevnelsen på det som fra 2005 fikk betegnelsen « Art Gymsal». «Gymnastikken» og «BSIN’s gymsal» har også vært mye brukte navn. Bygningen er fra 1904, et tidspunkt hvor Forsvaret for alvor begynte å etablere Harstad som militærbyen i Nord-Norge. Den skulle opprinnelig være gymnastikksal for Tromsø Stifts Underofficersskole, men ble samtidig en viktig arena for mange sivile aktiviteter som de fleste av byens og omlandets borgere hadde et forhold til. Her har det opp gjennom årene vært holdt konserter, arrangert dansefester, basarer, utstillinger og mange andre kulturelle aktiviteter. Idretten har også i høy grad nytt godt av lokalene til trening og arrangementer. Harstad Turnforening, som en gang var byens desidert største idrettsforening, hadde sine treninger og stevner her. Les mer …
 Arne Thorbergsen – en av Harstads første idrettstjerner. Foto: Harstad Idrettslags arkiv. (født 24. februar 1904, døde 22. mars 1988) var en allsidig idrettsutøver, idrettsleder, lokalpolitiker og Milorg-medlem. De fleste vil forbinde Arne Thorbergsen med fotball og Harstad Idrettslag (HIL). Allerede som 14-åring ble han tatt ut på HILs førstelag og forsvarte plassen i over 20 år – for det meste som lagets kaptein. I 1931, 1933 og 1934 ble han uttatt til det nordnorske landsdelslaget, som den gangen hadde årlige kamper mot et nordsvensk landsdelslag. Han har også utmerket seg i friidrett, hopp, langrenn og var dessuten aktiv skytter og. på 1920-tallet var han sammen med brødrene Haakon og Sverre Dahl blant Harstad Turnforenings fremste konkurranseturnere. Han var medlem av kommunens idrettsutvalg fra 1938 til 1965, herav 15 år som formann. I fire perioder var han formann i HIL, inkludert perioden før og rett etter okkupasjonstiden, da laget ble reorganisert etter «idrettsstreiken» i tiden 1942- 1945. Les mer … | 
