Peter Oluf Klinge født 23. juni 1848. Død 15. mars 1904. – grunnleggeren av bladet Harstad Tidende – var født i Trondheim, utdannet ved artilleriets underoffiserskole med meget gode karakterer, og hadde tjenestegjort en tid i Forsvaret før han deretter ble kontormann i et større varehus i Trondheim. Han var en praktisk anlagt mann og hadde sterke politiske synspunkter på datidens venstre fløy.
I 1880-årene kom han til Harstadsjøen som skrive- og handelslærer. Han var en markant personlighet og meningssterk redaktør som også ble ordfører i bygningskommunen, formann i Trondenes Venstreforening og Trondenes skytterlag. Han var også med å stifte Harstad Arbeiderforening hvor han også fikk tillitsverv; i Harstad Arbeidersamfund. Avholdsmann som han var, stiftet han stedets IOGT-forening. Han stiftet også sangforening, hvor han deltok med sin kraftige tenor-stemme. Det sies at han også var ”den rene virtuos” på gitar. Les mer …
Seljestad Damekor med Kåre Åberg i konsert-posisjon. klikk på bildet for å se navna.
Seljestad Damekor kan ha blitt stiftet høsten 1952 av formingslærer Kåre Åberg, født 4. april 1913 på Flatøy i Bjarkøy, død 12. oktober 1983 i Sandefjord. Det har ikke vært noen som kan tidfeste stiftelsen akkurat, men da Åberg også sto bak Seljestad Mannskor og det ble stiftet seinhøstes 1952, kan man gå ut fra at damene ble sammenkalt på samme tid. Den eneste konserten vi kan dokumentere at koret ga er den på Seljestad skole våren 1953. I likhet med mannskoret ble også damekoret nedlagt, men gjenoppsto i ny drakt; som blandakor.
Korets første dirigent ble Kåre Åberg, som hadde vært lærer ved «Finnmarksskolen» på Trondenes, som var en skole opprettet for flyktningebarn som var kommet fra Nord-Troms og Finnmark da tyskerne førte den brente jords taktikk i redsel for at sovjetiske «invasjonsstyrker» skulle overfalle dem i oktober/november 1944. Men da han dirigerte seljestadsangerne var Åberg formingslærer ved Fauskevåg skole. Åberg som var sterkt plaget av astma, fikk ny stilling på Notodden og flyttet dit i 1953. Det er ikke helt klargjort hvem som da ble korets nye dirigent, men det kan ha vært Hjalmar Rubach. Les mer …
Hans Marenius Mikelborg Foto: Ukjent. Utlånt av Historiegruppa i UL Haapet/UL Yggdrasil, Tovik.
Hans Marenius Christian Mikelborg (født 8. april 1851 i Tovik i det som den gang var Trondenes kommune og seinere ble Skånland kommune, ble fra 1. januar 2020 Tjeldsund kommune, død 7. november 1933) var politiker. Han representerte først Venstre, seinere Arbeiderpartiet. Han var sønn av Tarald Andreas Giæver Mikelborg og hustru Maren Maria Eliasdatter, som hadde bygslet seg en husmannsplass. Hans Mikelborg ble gift med Hansine, født 13. april 1851, død 24. desember 1933, som var datter av Simon Christian Kildal Harr Rasmussen, Renså og Johanne Hansdatter fra samme sted. De kjøpte husmannsplassen, og han ble herredsstyremedlem i 41 år. I 1894 ble han innvalgt på Stortinget på Venstres liste i Tromsø amt. Han fikk også tre perioder som ordfører i Trondenes herred. For sitt uegennyttige samfunnsengasjement ble han vist stor heder. Les mer …
Olav Engelbrektson (født ca. 1480, død 7. februar 1538) var erkebiskop av Nidaros fra 1523 til 1537. I kraft av denne posisjonen var han også leder av Norges riksråd. Han ble avsatt ved reformasjonen, og måtte gå i eksil.
Man mener at Olav ble født i Trondenes i dagens Harstad kommune, antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i 1503 immatrikulert ved Universitetet i Rostock i Tyskland. Han var da allerede presteviet. Etter å tatt baccalaureuseksamen i 1505 og fullført sin magistergrad i 1507 arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Louvain, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.
I 1514 eller tidlig i 1515 kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble kannik i Oslo, men allerede den 10. mai 1515 ble han kannik i Nidaros. Den 17. september samme år ble han utnevnt til dekanus ved domkapitelet av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for Missale Nidrosiense sammen med kantoren Peter Sigurdsson. Les mer …
Harstad Tidendes forretningbygg i Storgata 11 ble bygd i 1965. Senere ble det bygd et tilbygg i Fjordgata 14. (2007)
Harstad Tidende ble grunnlagt i 1887 av Peter Oluf Klinge under navnet Senjens Tidende. I 1888 ble navnet endret til Tromsø Amtstidende og i 1900 fikk avisen sitt nåværende navn.
Avisen hadde i sine første år dårlig økonomi og var ofte på flyttefot før man i 1900 bygde eget forretningsbygg i Storgata 15. Her holdt avisen til i 65 år før man bygde nytt i Storgata 11. I 1995 bygde avisen Nord-Norges største trykkeri på Stangnes. Her blir det trykt flere aviser, blant annet det nordnorske opplaget til Dagbladet, Verdens Gang og Aftenposten.
Opp gjennom årene har avisen hatt flere konkurrenter. De mest kjente av disse er venstrebladet Haalogaland og arbeiderpartibladet Folkeviljen. Men fra 1956 har Harstad Tidende, med få kortvarige unntak, vært eneste avis i Harstad. Les mer …
Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930. Knut Monsen Saue (født 30. desember 1864 på Voss, død 1934) kom til Harstad fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet Venstre og var en av partiets bærende krefter. Saue var også med i komiteen som fikk i stand bygging av Harstad Arbeidersamfund, men vi finner ham ikke som styremedlem der før i 1912. Han bygde tidlig egen forretningsgård i Strandgata 4. Huset var av tre og ble ødelagt av brann 30. desember 1913 sammen med nabohuset til urmaker Gunder Eriksen som ble totalskadet. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården».
Knut M. Saue kom fra gården Vetla-Saue på Bulken (Voss) og het etter gammel tradisjon Monsen etter faren Mons Saue. Mora het Marta Andersdatter Saue, født Røte. Les mer …
|