 Rebekka Marie Normann Sareussen. Foto: Ukjent fotograf Rebekka Marie Normann Sareussen (født 7. oktober 1881, død 17. januar 1977) ble født på øya Rogla i det som da var Trondenes kommune i Tromsø amt. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert.
Rebekka måtte tidlig lære å takle mange utfordringer. Det var kort avstand fra heimen og ned til havet som nok kunne oppføre seg brutalt for ei lita jente. Når hun kom i skolepliktig alder hadde hun ikke lang veg til skolen. Det var bare en bakke opp, så var hun framme. Hvordan hun klarte seg på skolen vet vi ikke. Hun lærte i hvert fall å skrive, det ser vi av de mange brev hun skreiv til søster Petra etter at hun reiste til Stavanger i 1909. Mange av disse brevene tok Petra vare på, og etter hennes død har et av oldebarna til Rebekkas bror Hans Sareussen; Anita Oppedal tatt hånd om dem.
I oppveksten var det mange gjøremål som skulle utføres. At den eldste i barneflokken skulle hjelpe til med husarbeid og barnepass var en selvfølge, men hun måtte også være med og ta hånd om fisken som far Edevard kom med når han dreiv «heimefiske». Like selvfølgelig var det å være med og skaffe vinterfôr til dyra, fôre og stelle dem. Alt dette skulle Rebekka få god bruk for etter som tida skred fram. Les mer …
 Hansine og Paul Eriksen, Kilhus hadde røkteransvaret for foreningens avlsokser i 20 år. De siste årene røktet Hansine (bildet) oksen alene til hun var 77 år. Det hadde hun ikke problemer med, og det går ennå frasagn i bygda om hennes spesielle lag med storoksen. Her er hun fotografert på statsutstillingen på Åsegarden i 1922 Foto: Bendiks Simonsen ble det stiftet 26. april 1900 på Tofta. Formålet var å virke for en forbedring av distriktets kvegbestand. I praksis betydde dette at man gikk sammen om å holde en felles avlsokse for bygda. Foreningen hadde i utgangspunktet 17 medlemmer som i 1924 var økt til 28. Alle bøndene i bygda kunne bli medlemmer og var da forpliktet til å benytte foreningens stamokse til å bedekke sine kyr. Denne bestemmelsen ble så strengt håndhevet at medlemmer som gikk til andre okser med sine kyr, likevel var forpliktet til å betale springpenger (bedekningsavgift) til foreningen. I 1912 hadde foreningens medlemmer 100 kyr som melket. Les mer …
 Anton Hansen foran den nederste porten i den 113 m lange produksjonsbygningen på Seljestad. En ekstra dimensjonert taurull står opplastet på hestevogn, klar til leveranse. Bygningen brant ned i 1943. Harstad Reberbane ble opprettet i 1911 av brødrene Karl og Anton Hansen, ble A/s i 1929 og var i drift til 1940. Da ble bygningen rekvirert av tyskerne, som brukte den til hestestall. Far til brødrene, repslagermester Karl Hansen (sen.), hadde drevet med produksjon av tauverk i Bergen før 1900. Han så behovet for repproduksjon i Nord-Norge og startet først i Bodø, så på Gravdal og deretter Svolvær hos firmaet Bergs Sønner. Det var her hans to sønner fikk opplæring i faget.
Siden Harstad hadde en sterk vekst i årene etter 1900 og stedet hadde fått bystatus, var det fristende å satse her. Byen hadde dessuten eget dampskipsselskap men mange båter og stor sjøverts trafikk. Det var nemlig båter som først og fremst trengte tauverk. Bedriften hadde også egen båt som ble brukt til salgs- og leveringsturer rundt om i landsdelen. Les mer …
 Harstad Tidendes forretningbygg i Storgata 11 ble bygd i 1965. Senere ble det bygd et tilbygg i Fjordgata 14. (2007) Harstad Tidende ble grunnlagt i 1887 av Peter Oluf Klinge under navnet Senjens Tidende. I 1888 ble navnet endret til Tromsø Amtstidende og i 1900 fikk avisen sitt nåværende navn.
Avisen hadde i sine første år dårlig økonomi og var ofte på flyttefot før man i 1900 bygde eget forretningsbygg i Storgata 15. Her holdt avisen til i 65 år før man bygde nytt i Storgata 11. I 1995 bygde avisen Nord-Norges største trykkeri på Stangnes. Her blir det trykt flere aviser, blant annet det nordnorske opplaget til Dagbladet, Verdens Gang og Aftenposten.
Opp gjennom årene har avisen hatt flere konkurrenter. De mest kjente av disse er venstrebladet Haalogaland og arbeiderpartibladet Folkeviljen. Men fra 1956 har Harstad Tidende, med få kortvarige unntak, vært eneste avis i Harstad. Les mer …
 Selskapets brevhode fra 1920.  I 1906 bygde Haalogalands Dampskibsselskab et anlegg på Gangsåsholmen med kai og nødvendige servicebygninger for dampskipene. Siden ble det bygd sildelager, smie og salteri med islager. Vi ser et par av selskapets karakteristiske, hvitmalte skip til venstre for holmen. De hadde rød skorstein med svart rand øverst og kunne skjelnes fra andre på fløytesignalet. Bildet er tatt i tiden mellom 1915 og 1920. (til daglig kalt «Haalogalandske») var et aksjeselskap med hovedkontor i Harstad. Det ble stiftet i 1892 på initiativ fra Rikard Kaarbø og holdt det gående til det gikk konkurs i 1930. Selskapet hadde da ni dampskip. Deretter ble det på initiativ fra Kristian Holst etablert på nytt i 1931 under navnet A/S Haalogalandske nye D/S. I 1943 overtok den tyske marinen selskapets fartøyer.
Da dampskipene begynte å gjøre seg gjeldende på siste halvdel av 1800-tallet, innledet de en ny æra langs kysten som fikk vidtrekkende betydning for lokalsamfunnene. Det ble etablert flere dampskipsselskap i regionen på denne tiden – noen av dem med kun et skip. Etableringen av Haalogalandske med hele ni skip fikk særlig stor betydning for Harstad. Les mer … | 
