 Wilhelm Kaarbø, far til Harstads grunnlegger Rikard Kaarbø, må regnes som en av pionerene under fremveksten av Harstad fra et ubetydelig sjøsted til handelssted og senere by. Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø (født 29. juni 1811 i Lesja kommune, død 5. april 1876 i Harstad) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine Mikaline Simonsdatter Kildal, født 9. januar 1828, død 17. juni 1903. De hadde 10 barn, hvorav ett, Rikard Kaarbø, som med sine mange samfunnsprosjekter er regnet som Harstads grunnlegger. Dog bør det nevnes at den unge Rikard arvet en veldrevet gård og en betydelig forretningsvirksomhet etter faren.
Fire av Wilhelm Kaarbøs sønner ble også dampskipsekspeditører. Rikard Kaarbø i Harstad, Ole Kaarbø i Svolvær og Wilhelm Kaarbø i Kabelvåg. Den fjerde, Mikal Kaarbø, ble ekspeditør i Henningsvær. Han avløste sin onkel (bror av WK), Erik Olsøn Kaarbø, som hadde kommet til Henningsvær allerede ca 1850.
Wilhelm Kaarbø er gravlagt på Trondenes, mens Martine Mikaline er gravlagt på familiens gravsted på Kaarbøgården. Dette gravstedet ble opprettet etter Wilhelms død. Les mer …
 I 1967 bygde Harstad postkontor nytt, stort bygg i Hans Egedes gate 19. Arkitekt var Brynjulf Nikolaisen Etter hvert tilfredsstilte heller ikke dette bygget tidens krav og det ble bygd nytt postbygg på Gangsås. (2009) ble etablert i 1893 etter at den offentlige posttjenesten hadde vært organisert i regionen siden 1663. Den gangen var fogdegården i Ervik (Ærvig) Norges nordligste poststed (poståpneri). Mer og mindre uregelmessig var dette poståpneriet i virksomhet til bortimot 1710. Deretter var poståpneriet der fogden til enhver tid bodde helt til ca. 1800. Blant fogdenes administrasjonssteder var også Fauskevåg (Fuskevåg) og Sørvik. Postalt ble navnet Throndenæs brukt fram til 1. juli 1884, men i 1840 flyttet post- og dampbåtekspedisjonen til Harstadsjøen, og poststedet fikk navnet Harstad. Den første kjente poståpner her var Wilhelm Kaarbø, antakelig fra 1848. Da Wilhelm Kaarbø døde i 1876, overtok sønnen Rikard Kaarbø som poståpner. Les mer …
 Bildet viser (lille) Fauskevåg i 1964 i Harstad skal ha blitt starta i 1920-åra. Bygdas menn sloss mot dårlig tilgang på hard valuta, som etter naturalhusholdets svekkelse også slo inn over Fauskevåg. Godt og vel 20 husholdninger slo seg sammen i et lag. De alternerte på formannsvervet for å få ordningen til å fungere med utlevering av varer til medlemmene – hver fredag. Ordninga fungerte så bra at etter noen år fikk man bygd egen butikk, men drømmen om et «skikkelig» samvirkelag ble ikke realisert før etter andre verdenskrig. I Fauskevåg som andre steder i bygdenorge var naturalhusholdet på vikende front rundt overgangen til det 20. århundre. Butikken tok over den rollen stabburet hadde hatt. For blant annet å bøte på problemet med pengeløyse gikk man sammen og dannet kjøpelag. Les mer …
| 
