 Ada-Marie Borgersen som «heksen» Emily Brent i «Ti små negerbarn» av Agatha Christie, som hun spilte siste gang i 1980. Ada-Marie Borgersen (født 19. desember 1919 i Harstad, død samme sted 17. januar 2009) var amatørskuespiller og -regissør. Hun var datter av frisørmester Wilhelm Jensen og Astrid Jensen. Sistnevnte var også en ildsjel innen byens amatørteatervirksomhet og fikk Harstad bys fortjenstmedalje i 1982. I 1954 var Ada-Marie Borgersen med på å starte Harstad Amatørteater og var i over 30 år en drivende kraft innen teateret. Her var hun både skuespiller, instruktør og oversetter av skuespill. Språkkunnskapene hadde hun ervervet ved et treårig opphold i England.
Hun hadde en finger med i mye av det som skjedde i teateret, og i 1958-1959 var hun formann.
I 13 år var Ada-Marie Borgersen reiseleder for turister, bl.a. på hurtigrutene. Fra 1969 til 1977 var hun leder av Røde Kors’ pasienttjeneste ved Harstad sykehus. Hun hadde en spesiell omsorg for barnehjemsbarn i Romania og var ti ganger i landet på besøk i barnehjem og sendte stadig pakker til både Romania og Russland gjennom YCMA. Hun var også amatørmaler og har deltatt på en lokal utstilling i Harstad. Les mer …
 Seljestad Mannskor med sin dirigent Kåre Åberg. Klikk på bildet for å se navna. Foto: Johan Kristiansen ble stiftet senhøsten 1952 av formingslærer Kåre Åberg (1913-1983). I etableringen fikk Åberg god bistand av Arne Nicolai Pedersen (opprinnelig fra Forra i Evenes) og Søren Berg, Rollnesbyen. Koret ble et aktivum i nærmiljøet, selv om det ikke varte lenger enn halvannet års tid. Men det gjenoppsto i ny drakt; som blandakor. Les mer …
 Fra den spede begynnelsen i Bendiksen-huset hvor stort sett bare disk og vekt er kommet på plass. Fra venstre: Hans Andreassen, Fredrik Fredriksen, Peder Johansen og Eilert Ingebrigtsen. Foto: Sannsynligvis Bendiks Simonsen, Kilhus var først og fremst nærbutikken og det sosiale samlingsstedet for bygdefolket på Tofta, Høgfors og Kilhus. Men laget hadde også kunder i Sollia, Tømmeråsen, Storvassbotn og Tennvassåsen. Her virket bøndene sammen og fikk kjøpt sine varer - av hverandre - mellom klokka fem og ni på kveldene. Butikken, som fikk betegnelsen «Foreninga», hadde da også et møtelokale over butikken. I 1962 ble det bygd større og mer tidsmessige lokaler. Da kjedebutikkene gjorde sitt inntog i Harstad, gikk det fort nedover for Samvirket på «Kjellhus». Virksomheten strakk seg fra opprettelsen på 1920-tallet til konkursen 1991. Les mer …
 Danielsens Båtbygeri, Harstad Foto: Sør-Troms Museum i Harstad ble startet av Mikal Danielsen i 1927 og nedlagt i 1983. Mikal Simon Danielsen, født 1882 i Grovfjord, død 1955, reiste til Mosjøen og begynte i båtbyggerlære hos Nils Skandfer. Etter fire år i lære dro han først til Ibestad og startet båtbyggeri, senere ( 1912?), dro han til Finnsnes der han anla båtbyggeri med slipp og verksted. En bror, Dalberg, fortsatte denne virksomheten da Mikal forlot Finnsnes. Han ble etterfulgt av sønnen Arne som drev Finnsnes-bedriften videre til han døde. Fra Finnsnes dro Mikal til Drammen i 1918. Der hadde en annen og yngre bror, Martin, som både var båtbygger og konstruktør, startet snekkerverksted og båtbyggeri. Mikal Danielsen reiste tilbake til Nord-Norge i 1927 og startet Danielsens Båtbyggeri i Harstad. Les mer …
 Den karakteristiske bankbygningen til Harstad Sparebank på Rikard Kaarbøs plass er et av bybildets mest markante kjennetegn. Bygningen er i to etasjer og har fint detaljerte fasader, hovedsakelig med trekk fra jugendstilen, men også med enkelte nygotiske elementer. Den ble opprinnelig bygd for Harstad øl- og vinsamlag i 1906. Arkitekt var Ole Stein fra Trondheim og byggmester var Mathias Mikal Hansen, Tofta. Harstad Sparebank overtok hele bygningen i 1917 etter å ha vært leietaker helt fra starten. I 2010 ble den av Harstad Tidendes lesere kåret til byens vakreste bygning. På 1960-tallet hadde banken behov for å utvide. I utgangspunktet ble det foreslått å rive den gamle bygningen. I stedet kjøpte man gården bak (Nergaard-gården) som ble revet. I 1973 fikk banken et tilbygg bak den gamle bygningen og. Nybygget var tegnet av arkitekt MNAL. Nils Toft. Foto: Gunnar Reppen 2009. ble etablert i 13. mai 1904 og var ment å dekke et marked blant det sterkt voksende næringslivet i Harstad. Fra 1863 hadde Trondenes Sparebank vært enerådende i regionen. Den hadde sine lokaler på Sama og fremstod først og fremst som en bank for jordbruket i gamle Trondenes herred. Nå mente man det var på tide å få en konkurrerende bank i byen.I starten hadde ikke banken tilsatte, og forretningen ble ivaretatt av styrets medlemmer der Hans Fredrik Giæver var formann. Først i 1907 ble Andreas Vorren tilsatt som banksjef. Han var opprinnelig lærer, men var nå agent for Gjensidige, bestyrer av Harstad Øl- og Vinsamlag, politiker og redaktør i bladet Haalogaland en kort periode i 1906. I 1912 ble Anna Bertheussen tilsatt som bankens kasserer. Hun kom fra stillingen som mangeårig bestyrer av Harstad meieri.Harstad Sparebanks første lokaler var i Storgata 4 (Rolf Eriksen-gården). I disse lokalene hadde Harstad Tidende tidligere leid loaler, og fra 1910 til 1925 var Harstad postkontor her. I 1906 flyttet banken til Rikard Kaarbøs plass 2 - den karakteristiske «bankbygningen på Hjørnet». Bygningen ble reist i 1904 etter arkitekt Ole Stein, (Kristiania) sine tegninger og var eid av Harstad Øl- og Vinsamlag, som hadde både utsalg og skjenkested i første etasje. Likevel var det plass til bankens beskjedne kontor i bakrommet i samme etasje. Bankens åpningstid i denne tiden var to timer om dagen. Les mer … | 
