Forside:Harstad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Harstad»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Harstad kommune
1901 Harstad komm.png
Harstad kommune (nordsamisk Hársttáid suohkan) i Troms fylke ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på nordøst sida av Hinnøya og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Tjeldsund. Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Edvard Ruud.
Foto: Sevald Eilertsen/Harstad Tidende 1980.
Edvard Jentoft Ruud (født 6. november 1907Elgsnes i Harstad - død 5. august 2001) var en bonde, lyriker, folkeminne- og samler av folkemusikk fra Nord-Norge. Han var en av landsdelens fremste kulturpersonligheter. Fornminner var viktig for ham, og han besørget opptak og lagring av flere hundre gamle folkesanger gjennom NRK og også hos Tromsø Museum, og er ellers medvirkende på en rekke plate- og CD-utgivelser med folkemusikk.

Gjennom sine dikt og prologer, sine viser og kåseri og sin kamp for å minnes tidligere kulturpersonligheter, har Edvard Ruud satt varige merker etter seg. Hans store ideal var dikterpresten Anders Hovden og han skrev hyllingsdikt til dikterprestens minne.

I ung alder ble Ruud grepet av målsaken og den frilynte ungdomsbevegelsen. Utallige er de stev og viser han har skrevet selv, og i tillegg samlet inn og sørget for å bevare for etterslekten. Gjennom direkte tale, grammofon, radio og TV har vi andre fått del i hans innsats.   Les mer …

Hanna Kvanmo.
Hanna Kristine Kvanmo (født 14. juni 1926 i Harstad, død 23. juni 2005 i Arendal) var politiker for SV (Sosialistisk Valgforbund/Sosialistisk Venstreparti). Hun representerte NordlandStortinget i perioden 1973-1989, fra 1977 var hun også parlamentarisk leder. Kvanmo var dessuten delegat til FNs generalforsamling i 1975 og 1981, og medlem av Den norske Nobelkomité i perioden 1991-2002. Hun var populær også utenfor eget parti, og ifølge en leseravstemning i Dagbladet i 1985 var hun den norske kvinnen flest beundret. I perioden 1962-1973 arbeidet Hanna Kvanmo som lærer ved Rana gymnas og ble valgt inn i formannskapet i Rana kommune fra 1967 til 1975 og som stortingsrepresentant for SV 1973-89. Da kom landssvikdommen opp igjen, og ble av enkelte brukt mot henne og partiet. I 1990 skrev hun boken Dommen, som fortalte om hennes oppvekst i Harstad, grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret.   Les mer …

Hans Egede.
Hans Poulsen Egede (født 31. januar 1686 i Harstad, død 5. november 1758 på Falster i Danmark) går gjerne under hedersbetegnelsen Grønlands apostel.

Han var sønn av Kirsten Jensdatter Hind og sorenskriver Povel Hansen Egede, prestesønn fra Danmark som hadde flyttet til Harstad-gården. Egede fikk sin første opplæring hjemme av sin onkel Peder Hind, kapellan på Sandsøy i Trondenes sogn. Senere kom han til presten Niels Schielderup i Hamarøy, som ga gutten innføring i gresk, hebraisk, latin og teologi. Eksamen tok han ved Universitetet i København i 1705.

Kapellan i Lofoten

Hans første kall var som residerende kapellan i Torsken på Senja. Senere overtok han kallet i Vågan i Lofoten i 1708 og ble der til 1718. Egede forteller selv at tanken om å reise som misjonær til Grønland første gang slo ned i ham etter han var kommet til Vågan. Han visste at før svartedauen var der 280 norrøne gårder på Grønland og 16 kirker. Hvorfor ikke reise som misjonær til den gamle norske kolonien på Grønland?

Men det tok ikke lang tid før problemene tårnet seg opp for den nye Vågan-presten. Han nektet å gifte seg med enken etter sin forgjenger, slik sedvanen var. Og han kom på kant med sin overordnede, sognepresten i Lødingen.   Les mer …

Bernhard Mathisen
Bernhard M. Mathisen (født på Sama i Harstad 30. august 1873, død 30. desember 1933) var overrettsakfører og Harstads ordfører i 1921 og 1922. Han var gift med Johanna M. Mathisen. Hun drev en tid hotellvirksomhet i Harstad.

Mathisen var elev ved en middelskole som ble drevet en tid på Sama med Thomas Eidem (1859-1954), Tromsø som bestyrer. Deretter reiste han til Kristiania (Oslo) og tok middelskoleeksamen og examen artium ved den kjente Aars og Voss skole. Deretter studerte han jus og tok juridisk embetseksamen i 1906.

Etter en tid som kontorist hos politimester Follestad i Harstad, etablerte han sakførerkontor på Sjøvegan. Her var han med å stifte Salangen Sparebank og satt en tid i styret for banken.   Les mer …

Johan A. Iversen, redaktør i Harstad Tidende i nesten 40 år.
Foto: Harstad Tidende.
Johan Angell Iversen (født 23. mars 1921, død 20. februar 2013 i Harstad) var redaktør i Harstad Tidende i 39 år og gjennom hele sitt yrkesaktive liv knyttet til avisen. Han var avisselger, visergutt, journalist, forretningsfører, styremedlem og til sist fast redaktør. Han overtok som bladets forretningsfører (disponent) da Nils J. Hunstad ble arrestert for motstandsarbeid mot de tyske okkupantene i 1942. Iversen var samtidig journalist og innimellom midlertidig redaktør til han fikk redaktørjobben fast i april 1951. Den stillingen beholdt han til han 31. desember 1990 gikk av med pensjon og overlot redaktørjobben til Odd Rikard Olsen. Som redaktør var han også en tid medlem i avisstyret. Han ble også Harstad Tidendes representant i redaksjonen av Fellesavisen som kom ut fra og med 9. mai 1945 til og med 28. juli 1945, som et samarbeidsprosjekt mellom byens tre aviser, Harstad Tidende, Folkeviljen og Haalogaland.   Les mer …

Erling Hall-Hofsø.
Erling Hall-Hofsø (født 11. oktober 1917, død 20. mai 2010 i Harstad) var Ap-politiker, journalist og redaktør i bladet Folkeviljen fra 1947 til bladet inngikk i bladet Nordlys 1956. Deretter satt han som redaktør for Harstad-redaksjonen til Nordlys til han gikk av med pensjon i 1987. Hall-Hofsø var som Ap-mann medlem av blant annet kommunestyrene i Sandtorg og Harstad samt Troms fylkesting. I 1991 ble han tildelt Harstad bys fortjenstmedalje, og i 2003 ble han æresmedlem i Arbeiderpartiet.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Harstad kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler