Aagot Normann

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Aagot Normann som 20-åring
Foto: Herm. Sinck
Aagot Normann i sitt hjem i Oscarsgate i Oslo.
Foto: utlånt fra familien.

Aagot Normann, født 6. oktober 1892 på Skjærstad (daværende Trondenes kommune), død 26. februar 1976 i Oslo, var skaper og leder av Mensendieck-skolen i Oslo fra 1929 til 1964. Hun regnes som en pioner innen mensendieck-gymnastikken (mensendieck-fysioterapi) i Norge og grunnleggeren av en fast, norsk mensendieck-utdannelse. Hun var ugift.

Hun var datter av gårdbruker og kjøpmann Jacob Parelius Martin Simonsen Normann (1853-1925) og Sofie Amalie, f. Thyholdt (1855-1914). De drev stort innen gårdsbruk og handel på Skjærstad, og her vokste Aagot opp sammen med fem søstre.

Moren var fra Tromsø og hadde vært blant de fire første kvinner som hadde avlagt middelskoleeksamen i hjembyen. (Det var i 1883). Hun hadde utdannet seg til lærerinne, og traff sin tilkommende mann mens hun var guvernante på Røkenes gård. Hun ble den første kvinnelige representanten i Trondenes skolestyre. Hun var oppsatt på at også hennes døtre skulle få anledning til utdannelse, og Aagot tok middelskoleeksamen ved Harstad komm. høiere almenskole i 1909.

Siden bød sjansen seg til videre utdanning da hun fikk anledning til å reise til Sveits i 18-årsalderen for å få legebehandling for en dårlig rygg. Her kom hun i forbindelse med den kvinnelige legen Bess Mensendieck. Hun arbeidet med et spesielt gymnastikksystem som etter hvert skulle få hennes navn, og Aagot Normann ble hennes elev. Da krigen kom i 1914, reiste Mensendieck til New York, og Aagot Normann fulgte henne. I New York studerte hun et års tid og ble deretter Mensendiecks medarbeider i fire år. I 1919 kom hun tilbake og bosatte seg i Kristiania (Oslo). De første ti årene hadde hun bare privatelever, men i 1929 ble hun leder av Norsk Mensendieck-skole i Oslo. Denne skolen brukte hun mye krefter på å utvikle slik at den i 1937 oppnådde offentlig godkjennelse av Sosialdepartementet. Da hun sluttet, hadde hun ledet skolen i nesten 40 år.

Utover i 1930-årene kunne Normann fremvise overbevisende resultater i behandling av poliopasienter og skolebarn med fysiske holdningsfeil.

Aagot Normann var språkkyndig og reiste mye i utlandet både som turist og yrkesutøver. I 1952-1953 arbeidet hun en tid i London etter invitasjon fra University College Hospital. Hun var også engasjert ved Det norske institutt i Roma hos professor l’Orange.

I Oslo bodde hun fasjonabelt i Oscarsgate og hadde hytte ved Leangen i Asker. Selv titulerte hun seg helst som mensendieck-lærerinne.

Aagot Normann er gravlagt på familiens gravsted like ved Trondenes kirke.

Æresbevisninger

  • I 1955 ble hun utnevnt til Ridder av første av klasse av St. Olavs Orden for personlig innsats for helsearbeid i Norge.
  • 10. november 1973 ble det i Mensendieck-skolens lokaler avduket et portrett av Aagot Normann. Det var laget av kunstneren Agnes Hiorth (som også er kjent for å ha portrettert kong Olav V).

Fakta om Mensendieck-skolen

  • 1929: Skolen etableres som privat høgskole i fysioterapi under navnet Norsk Mensendieckskole A/S.
  • 1937: Sosialdepartementet godkjenner den som offentlig skole .
  • 1979: Staten overtar skolen og endrer navnet dens til Statens Mensendieckskole, Oslo.
  • 1984: Skolen blir høgskole og skifter navn til Mensendieckskolen i Oslo. Høgskole i fysioterapi.
  • 1992: Den fusjoneres inn i Bislet høgskolesenter.
  • 1994: Skolen fusjoneres inn i Høgskolen i Oslo.

Kilder

  • Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok. Harstad 1956.
  • Aftenposten 10. mars 1976. «Nekrolog».
  • Lofotposten 30.10. 1948. «Intervju med Aagot Normann».
  • Norsk Mensendieck-forbunds medlemsblad nr. 3, 1972 og nr. 1, 1990.
  • Bjørkenes og Jensen: Folk og slekt i gamle Trondenes. Harstad 1997.
  • Wikipedia (om Mensendieckskolen.)
  • Ministerialbok for Trondenes, 1893.
  • Bildene er utlånt fra familien.

Eksterne lenker