Hans Marenius Christian Mikelborg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Hans Marenius Mikelborg
Foto: Ukjent. Utlånt av Historiegruppa i UL Haapet/UL Yggdrasil, Tovik.

Hans Marenius Christian Mikelborg (født 8. april 1851 i Tovik i det som den gang var Trondenes kommune og seinere ble Skånland kommune, død 7. november 1933) var politiker. Han representerte først Venstre, seinere Arbeiderpartiet. Han var sønn av Tarald Andreas Giæver Mikelborg og hustru Maren Maria Eliasdatter, som hadde bygslet seg en husmannsplass. Hans Mikelborg ble gift med Hansine, født 13. april 1951, død 24. desember 1933, som var datter av Simon Christian Kildal Harr Rasmussen, Renså og Johanne Hansdatter fra samme sted. De kjøpte husmannsplassen, og han ble herredsstyremedlem i 41 år. I 1894 ble han innvalgt på Stortinget på Venstres liste i Tromsø amt. Han fikk også tre perioder som ordfører i Trondenes herred. For sitt uegennyttige samfunnsengasjement ble han vist stor heder.

Barndom - oppvekst

Hans Mikelborg fikk ingen utdannelse foruten allmueskolen (eldre betegnelse på grunnskolen, som etter 1889 ble avløst av folkeskolen). Til å begynne med ble det omgangsskole på ham, men de allmennkunnskapene han fikk, kan ikke på noen måte sammenlignes med hva elever i den seinere folkeskole og grunnskole ble til del. Det var ingen feil på læreren, som i dette tilfelle het Christian Olsen. Han var uteksaminert fra Trondenes Seminarium, som på den tiden hadde 36 ukers årlig undervisningsplikt. Undervisningen ble da gitt på gårdene i angjeldende region. I Christian Olsens tilfelle strakk den seg fra Sør-RollnesRolløya i det som seinere ble Ibestad kommune og til Trøssen. Strekningen fra Tovik til Trøssen er ca. 25 kilometer, og i tillegg kom da turen over fjorden fra Rolløya til Tovik. På Tovik-gården var det undervisning i 4 uker, som i det vesentlige gikk ut på å lære Katekismen med Luthers forklaringer i tillegg til bibelhistorien. Lesing ble det mindre av og regning-pensumet var enda snevrere, men klarte han å lære seg å lese, kunne han jo lære mer selv, ved det vi betegner selvstudium. Og det gjorde Hans. Men først kom den mer moderne skoleloven av 1860 og revolusjonerte barnas hverdag. Det ble opprettet fastskole på Sandstrand med 14 ukers årlig undervisningstid for de 91 skolebarna på strekningen Sør-Rollnes - Trøssen. Nå fikk både skriving, regning, historie samt en del annet kunnskapsstoff plass på undervisningsplanen. Den evnerike Hans Mikelborg nyttet både skole og fritid til å ta inn kunnskap. Trondenes Allmuebiblioteks lille, men tross alt gode boksamling, fikk ofte besøk av Mikelborg. For å bedre sine kunnskaper i regning og skrivning, tok han dessuten et kurs hos redaktør Peter Oluf Klinge i Harstad Tidende, men som da nok var politi- og brannbetjent i Harstad.

Yrkeskarrière

Husmannsgutten Hans ble fisker, gårdbruker og stortingsrepresentant samt ordfører. Han måtte tradisjonen tro tidlig ut i båten, hvor han veldig tidlig skal ha utvist usedvanlig gode evner som høvedsmann på fembøringen. I 1876 ble han gift med den jevnaldrige Hansine Simonsen fra Renså. I 1879 kjøpte de husmannsplassen som hans foreldre i sin tid hadde bygslet. I årene 1902 til og med 1904 fungerte Mikelborg som betjent i det da nyopprettede fiskerioppsynet, med stasjon i GryllefjordSenja.

Politikeren

I 1883 ble han første gang valgt inn i Trondenes herredsstyre, et verv han beholdt i samfulle 41 år. i 19 år var han varaordfører, og ved Rikard Kaarbøs død i 1901 fungerte han en tid som ordfører.

Både i egenskap av å være herredsstyrerepresentant, lagretts- og domsmann samt som valgmann under stortingsvalgene kom han i kontakt og ble kjent med „tidens mænd” i Troms amt, noe som er brukt som forklaring på hvorfor akkurat han ble valgt som stortingsmann i 1894 for perioden 1895-1897. I Stortinget var han sekretær for landbrukskomiteen og ble dessuten oppnevnt til medlem av sivilprosesskommisjonen. Det forteller en del om hans skriveferdigheter og den aktelse han nøt. I Stortinget deltok han ikke ofte i ordskiftet. Han hadde fokus på budsjettet, og især når det gjaldt bevilgninger til det han så som nødvendige tiltak i Nord-Norge.

Hans jomfrutale gjaldt bevilgning til oppførelse av landbruksskolen på Løp i Bodø. Mikelborg mente, at det beløp landbrukskomiteen hadde ført opp på budsjettet for 1895, var for lite og han hadde derfor lagt fram et eget forslag sålydende: «Landbruksskole for Tromsø Stift kr 13 650,- derunder kr. 500,- som lønnsforhøyelse til bestyreren».

Forslaget, som var vesentlig høyere enn komiteens begrunnet han imidlertid så godt at et enstemmig Storting oversendte det regjeringen:

Hansine og Hans på Kristianiatur i 1890-åra
Foto: Ukjent. Utlånt av Historiegruppa i UL Haapet/UL Yggdrasil, Tovik i Skånland kommune
Sitat I Betragtning af det økonomiske Tryk, hvorunder Bestyreren for Tromsø Stifts Landbruksskole virker, er, som det vil sees af Indstillingen, Komiteen enig om, at der bør gives i ett Lønstillæg, men Komiteens Flertal finder, at det bør, des af Amtet, hvorimod Komiteens Mindretal, hvortil jeg hører, finder, at det bør gives af Statskassen i Overensstemmelse med de Forudsætninger, hvorunder Bevilgningen til denne skole ble givet i 1891 - de Forudsætninger nemlig at Skolegaarden skulde drives for Amtets Regning hvorimod Bevilgning til Skolens Drift egentlig skulde ydes af Statskassen. Jeg tror at kunne fastslaa, at de Bevilgninger af Statskassen Tromsø Stift nyder godt af, ingenlunde kan ligestilles med de Bevilgninger, der ydes Landets øvrige Stifter, idet de sydligere Amter – i alfald de fleste af dem - har hver sin landbruksskole paa samme Tid som der gives dem Bevilgninger til mange andre Foranstaltninger til Landbrugets Fremkomst. Disse Foranstaltninger er, saavidt jeg har bragt i Erfaring, Tromsø Stift ganske fremmed for. I Henhold til det Anførte og Følelsen af, at denne Lønsforhøielse er fuldt berettiget, vil jeg derfor foreslaa, at denne Lønsforhøielse gives og vil i den Anledning fremlægge Forslag paa Præsidentens Bord. Sitat

Mikelborg var varamann til Stortinget for perioden 1906 - 1909.

Da Haalogaland avdeling av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring ble stiftet i det som seinere ble til Sangens Hus i Harstad vet vi ikke for visst om han deltok, men han ble valgt som varamann til foreningens første styre i 1913.

Han fungerte altså i herredsstyret i 41 år, hvorav 28 år som ordfører og varaordfører. Fra valget i 1914 ble han valgt på ei liste utgått fra Arbeiderpartiet.

Da han fikk ordførervervet i 1914, var det ikke fordi Arbeiderpartiet hadde flest representanter, men fordi han av flertallet ble ansett for å være den beste kandidaten. Denne konstellasjonen kan også uttrykkes slik den lokalkjente skribent og lokalhistoriker Kristoffer Korneliussen uttrykker seg i saken: «(...) representantene fra sør-kommunen sammen med arbeiderpartifraksjonen i den midtre del av bygda dannet flertall».

Han ble gjenvalgt og hadde ordførervervet i to 3-årsperioder. Varaordfører de to første årene var venstremannen Anders Hansen, Gausvik og de fire siste årene Peder Hartvigsen, Skånland. I Mikelborgs ordførertid ble trass uhyre knager kommunal-økonomi gjennomført vegprosjekt som parsellene Tovik-Sandemark, Samasjøen-Harstad, Kjønna til Nipen og Grøtavær til Alvestad. Av skolehus ble disse byggene oppført: Alvestad, Melvik, Boltås, Sandstrand, Sandemark, Tennevik, Sørvikmark og Breistrand.

Mikelborg var sammen med Kristian Tønder en sterk agitator for utbygging av nytt Harstad sykehus da sykehusstriden mellom Harstad og Tromsø toppet seg på et amtsting i 1917. En av deres sterkeste motstandere var stortingsmann Jørgen Pedersen (V) fra Borkenes. Mikelborgs gruppe oppnådde et knappest mulig flertall til fordel for sykehusbygging i Harstad.

Uegennyttig

For Hans M. Mikelborg var et tillitsverv et æresverv. Slike oppdrag skulle derfor utføres uten personlig godtgjørelse. Av den grunn ble det aldri ført opp lønn til ordføreren på kommunebudsjettet. Ved siden av sine mange kommunale gjøremål, var Mikelborg ofte en hjelpsom mann for dem i omegnen som trengte å få et skjøte skrevet, en kontrakt formulert eller andre dokumenter ført i pennen. Til Mikelborg kom de som trengte hjelp, og hjelp fikk de. Korneliussen kan også fortelle at «For sitt omfattende og uegennyttige arbeid i offentlige tillitsverv ble Mikelborg i 1924 tildelt H. M. Kongens fortjenestemedalje».

Genealogi

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Hans Mechlenborg
 
 
 
 
 
 
 
Daniel Mechlenborg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Dorthea Hønnichen
 
 
 
 
 
 
 
Tarald Giæver Mikelborg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Tarald Giæver
 
 
 
 
 
 
 
Anna Rasch Giæver
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Olava Paasche
 
 
 
 
 
 
 
Hans Mikelborg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
?
 
 
 
 
 
 
 
Elias
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
?
 
 
 
 
 
 
 
Maren Eliasdatter
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
?
 
 
 
 
 
 
 
?
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
?
 
 
 
 
 
 

Kilder

Eksterne lenker