Tromsø amt
Tromsø amt var et amt som ble opprettet i 8. januar 1866.[1][2] Det bestod av de tidligere fogderiene Tromsø og Senja, som hadde vært en del av Nordlandenes amt til 1680, av Nordlands amt fra 1680 til 1789 og deretter underlagt Finmarkens amt.[3] Selv om amtet ikke ble opprettet før i 1866 så flyttet amtmannen i Finmarkens amt fra Alta til Tromsø, allerede ved utnevnelsen av Johan Caspar Krogh til amtmann i 1814. Amtmannen bodde i Storgata 84 i Tromsø, fra før folketellingen i 1865 da Mathias Bonsach Krogh Nannestad med familie bodde der.
Amtet ble i 1919 omdefinert til Troms fylke.
Trondheims stiftamt ble delt i to, i 1844, da Tromsø stiftamt ble utskilt[4] da Anton Theodor Harris ble utnevnt til amtmann over Finmarkens amt, som innebar at han også var stiftamtmann for Tromsø stiftamt, med Nordlands amt som underliggende amt.[5][6] og dermed hadde han ansvaret for stiftsdireksjonen i hele Nord-Norge sammen med biskopen.[7][8]
Amtmenn i Finmarkens amt, med sete i Tromsø
- 1814 - 1828 Johan Caspar Krogh
- 1828 - 1829 Christian Ulrik Kastrup
- 1829 - 1833 Ulrik Fredrik Cappelen
- 1833 - 1843 Ole Edvard Buck
- 1839 - 1845 Mons Lie (konstituert for Buck, deretter for Harris)
- 1844 - 1853 Anton Theodor Harris
- 1854 - 1857 Carl Frederik Motzfeldt
- 1858 - 1866 Mathias Bonsach Krogh Nannestad[9]
Amtmenn i Tromsø amt
- 1866 - 1869 Mathias Bonsach Krogh Nannestad
- 1869 - 1889 Chr. Collett Kjerschow
- 1889 - 1889 Peder Kjerschow (konstituert amtmann etter sin far)
- 1889 - 1914 Boye Christian Riis Strøm
- 1914 - 1919 Klaus Nord Hoel
Kilder og litteratur
- Tromsø amt på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Finmarkens amt – Wikipedia
- Bull, Eskeland og Schieldrop. Gyldendals store konversasjons leksikon, annen utgave, S-Å. Gyldendal norske forlag. s.2259.
|
- ↑ Thorsnæs, Geir: Tromsø Amt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. mars 2026 fra https://snl.no/Troms%C3%B8_Amt
- ↑ Bull, Francis (1965). «Troms fylke». Gyldendals store konversasjons Leksikon, Annen utgave. Gyldendals Norske Forlag. s. 2253. «Fra 1787 ble Troms og Senjens fogderier lagt inn under Vardøhus eller Finnmarkens amt. Eget fylke fra 8/1 1866.»
- ↑ Breckan, Eldor Martin (1978). «Troms fylke». Media Cappelens leksikon St/Å. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 216. ISBN 82-02-04631-9. «Fylket ble senere organisert som Senja og Tromsø fogderi under Nordlands amt, fra 1787 lagt under Finnmarkens amt, eget amt fra 1866 (Tromsø amt).»
- ↑ Scott, Ida; Bratberg, Terje: stiftamt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. mars 2026 fra https://snl.no/stiftamt
- ↑ Lindstøl, Tallak (1914). «Harris, Anton Theodor». Stortinget og statsraadet 1814-1914 1ste Del A-K. Kristiania. s.350. «Efter at ha været kst. sorenskriver blev han kst. protokolsekretær i Høyesteret 1832, byraachef i Kirkedepartementet 1836, stiftsoverretsprokurator i Kristiania 1839, stiftamtmand i Tromsø stift og amtmand i Finmarken 1844, amtmand i Stavanger amt 1853»
- ↑ Breckan, Eldor Martin (1978). «Stiftsdireksjonen». Media Cappelens leksikon St/Å. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. ISBN 82-02-04631-9. «Stiftsdireksjonen består av biskopen og fylkesmannen (før 1918 amtmannen) i den by hvor biskopen har sitt sete. S. fører overoppsyn med kirkebygninger, kirkegårder, geistlige embetsgårder, off. hospitaler og veldedige stiftelser.»
- ↑ Bull, Francis (1965). «Stiftamtmann». Gyldendals store konversasjons Leksikon, Annen utgave.. Oslo: Gyldendals Norske Forlag. s. 1264. «fra 1692 til 1918 amtmann som var høyeste embetsmann i et stift og sammen med biskopen dannet stiftsdireksjonen (s.d.)»
- ↑ Breckan, Eldor Marin (1978). «Stiftamtmann». Media Cappelens leksikon St/Å. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. ISBN 82-02-04631-9. «Sammen med biskopen utgjorde s. - stiftsdireksjonen. S. styrte sitt eget amt og førte tilsyn med de andre amtene i stiftet.»
- ↑ Folketelling 1865 for 1902P Tromsø prestegjeld.: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ft20090804610532.jpg
