lokalhistoriewiki.no

Tromsø stiftamt

Tromsø stiftamt var et stiftamt som eksisterte fra 1844[1] til 1919, og omfattet Nordlands og Finmarkens amter, mellom 1844 og 1866, og Nordlands Tromsø og Finmarkens amter, mellom 1866 og 1919. Anton Theodor Harris, ble «stiftamtmand i Tromsø stift og amtmand i Finmarken amt i 1844,» som Tallak Lindstøl formulerer det i boken «Stortinget og statsraadet 1814-1914».[2]

Tromsø stiftamt må ikke forveksles med Tromsø stift (Hålogaland bispedømme) som eksisterte fra 1804 til 1952, eller Tromsø amt som eksisterte fra 8. januar 1866 til 1919.[3][4] En stiftamtmann førte overoppsyn med kirkebygninger, kirkegårder, geistlige embetsgårder, off. hospitaler og veldedige stiftelser. samen med biskopen, ikke bare i sitt eget amt men i hele stiftet (bispedømmet) dette kalles for stiftsdireksjonen.[5][6][7] Fra Mathias Bonsach Krogh ble utnevnt til biskop for «Nordlands og Finmarkens amter» (Hålogaland bispedømme) i 1804, til Harris ble stiftamtmann i 1844, lå stiftsdireksjonen for Tromsø stift under Trondhjems stiftsamt.[1] Ansvaret for stiftsdireksjonen gikk i 1919 over til biskopen og fylkesmannen i den byen hvor biskopen har sitt sete. Stiftsdireksjonen ble avskaffet 1. januar 1997.[7]

Stiftamtmenn i Tromsø stift 1844-1919

  • 1844 - 1853 Anton Theodor Harris, samtidig amtmann i Finmarkens amt.[2]
  • 1854 - 1857 Carl Frederik Motzfeldt, samtidig amtmann i Finmarkens amt.
  • 1858 - 1866 Mathias Bonsach Krogh Nannestad, samtidig amtmann i Finmarkens amt, fra 1866 i Tromsø amt.
  • 1869 - 1889 Chr. Collett Kjerschow, samtidig amtmann i Tromsø amt.[8].
  • 1889 - 1889 Peder Kjerschow (konstituert amtmann etter sin far), samtidig amtmann i Tromsø amt.
  • 1889 - 1914 Boye Christian Riis Strøm, samtidig amtmann i Tromsø amt.
  • 1914 - 1919 Klaus Nord Hoel, samtidig amtmann i Tromsø amt, fylkesmann i Troms fra 1919.

Kommentar

Tromsø stiftamt, blir ofte feiltolket og forvekslet med Tromsø amt, Trondhjem stiftamt blir ofte feiltolket som det samme som Trondhjems amt eller Søndre Trondhjems amt og Bergenhus stiftamt blir ofte feiltolket som det samme som Søndre Bergenhus amt. Som Media Cappelens leksikon (1978) sier: «Sammen med biskopen utgjorde stiftamtmannen stiftsdireksjonen. Stiftamtmannen styrte sitt eget amt og førte tilsyn med de andre amtene i stiftet».[9]

Kilder

  1. ↑ 1,0 1,1 Scott, Ida; Bratberg, Terje: stiftamt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. mars 2026 fra https://snl.no/stiftamt «i 1844 ble Trondhjems stiftamt delt i to da Tromsø stiftamt ble utskilt.»
  2. ↑ 2,0 2,1 Lindstøl, Tallak (1914). «Harris, Anton Theodor». Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 1 D. 1. B. 1 D. 1 : Biografier A-K. side 350.: «Efter at ha været kst. sorenskriver blev han kst. protokolsekretær i Høyesteret 1832, byraachef i Kirkedepartementet 1836, stiftsoverretsprokurator i Kristiania1839, stiftamtmand i Tromsø stift og amtmand i Finmarken1844, amtmand i Stavanger amt 1853».: https://www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016/open
  3. ↑ Bull, Francis (1965). «Troms fylke». Gyldendals store konversasjons Leksikon, Annen utgave. Gyldendals Norske Forlag. s. 2253. «Fra 1787 ble Troms og Senjens fogderier lagt inn under Vardøhus eller Finnmarkens amt. Eget fylke fra 8/1 1866.»
  4. ↑ Bull, Francis (1965). «Troms fylke». Gyldendals store konversasjons Leksikon, Annen utgave. Gyldendals Norske Forlag. s. 2253. «Fra 1787 ble Troms og Senjens fogderier lagt inn under Vardøhus eller Finnmarkens amt. Eget fylke fra 8/1 1866.»
  5. ↑ Breckan, Eldor Martin (1978). «Stiftsdireksjonen». Media Cappelens leksikon St/Å. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. ISBN 82-02-04631-9. «Stiftsdireksjonen består av biskopen og fylkesmannen (før 1918 amtmannen) i den by hvor biskopen har sitt sete. S. fører overoppsyn med kirkebygninger, kirkegårder, geistlige embetsgårder, off. hospitaler og veldedige stiftelser.»
  6. ↑ Bull, Francis (1965). «Stiftamtmann». Gyldendals store konversasjons Leksikon, Annen utgave.. Oslo: Gyldendals Norske Forlag. s.1264. «fra 1692 til 1918 amtmann som var høyeste embetsmann i et stift og sammen med biskopen dannet stiftsdireksjonen (s.d.)»
  7. ↑ 7,0 7,1 stiftsdireksjonen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. mars 2026 fra https://snl.no/stiftsdireksjonen
  8. ↑ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet. Utg. Steen'ske bogtrykkeri. Kristiania. 1914. side 477: Kjerschow, Christian Collet, «stiftamtmand i Tromsø stift og amtmand i Tromsø 1869.» Digital versjon på Nettbiblioteket. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016?page=481
  9. ↑ Breckan, Eldor Marin (1978). «Stiftamtmann». Media Cappelens leksikon St/Å. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. ISBN 82-02-04631-9. «Sammen med biskopen utgjorde s. - stiftsdireksjonen. S. styrte sitt eget amt og førte tilsyn med de andre amtene i stiftet.»
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tromsø_stiftamt&oldid=2815258»