Harstad Tidende
Harstad Tidende ble grunnlagt i 1887 av Peter Oluf Klinge under navnet Senjens Tidende. I 1888 ble navnet endret til Tromsø Amtstidende og i 1900 fikk avisen sitt nåværende navn.
Avisen hadde i sine første år dårlig økonomi og var ofte på flyttefot før man i 1900 bygde eget forretningsbygg i Storgata 15. Her holdt avisen til i 65 år før man bygde nytt i Storgata 11. I 1995 bygde avisen Nord-Norges største trykkeri på Stangnes. Her blir det trykt flere aviser, blant annet det nordnorske opplaget til Dagbladet, Verdens Gang og Aftenposten.
Opp gjennom årene har avisen hatt flere konkurrenter. De mest kjente av disse er venstrebladet Haalogaland og arbeiderpartibladet Folkeviljen. Men fra 1956 har Harstad Tidende, med få kortvarige unntak, vært eneste avis i Harstad.
Mange av byens historisk mest kjente menn har opp gjennom årene vært knyttet til Harstad Tidende. Rikard Kaarbø var en av bakspillerne de første årene. Fra 1912 til 1930 spilte Nicolai Bardal en viktig rolle, først som eneeier og senere som styreformann. I denne peroden var han også byens ordfører. Ola Berg var avisens redaktør i over 20 år, og i samme periode var Nils J. Hunstad avisens disponent og ble tre ganger valgt til byens ordfører. Tidligere stortingsmann Kristian Holst var styreformann fra 1933 til 1942 og ble etterfulgt av forretningsmannen Oluf Galschiødt. Fra tidlig på 1950-tallet og i mer enn 40 år fremover var brødrene Johan A. Iversen og Ivar Iversen henholdsvis redaktør og disponent.
I «Iversen-perioden» kom det stadig nye trykkeritekniske løsninger på markedet som Harstad Tidende holdt seg fortløpende à jour med. Konkurrentene klarte ikke holde tritt, og Harstad Tidende ble alene på nærmarkedet fra 1956. Denne posisjonen har avisen med få unntak holdt i over 50 år. Denne markedsfordelen ble utnyttet slik at avisen ble en foregangsbedrift i bransjen, og økonomien ble så god at avisen etter hvert kjøpte opp andre lokalaviser i Nordland og Troms. Det nye mediekonsernet fikk i 2004 navnet Harstad Tidende Gruppen AS (HTG) og ble et bredt mediehus med virksomheter innen avis, Internett, lokal-tv, lokalradio og trykkeri. SchibstedASA ble den største aksjonæren. I 2008 fusjonerte HTG AS med Adresseavisen ASA i et nytt selskap som fikk navnet Polaris Media.
NS-organ under okkupasjonen
Da landet ble okkupert av tyskerne 1940, tok okkupasjonsmakten kontroll over Harstad Tidende og krevde at avisen skulle utgis som vanlig, men undrer streng sensur og redaksjonell overvåkning. Det var okkupasjonsmakten som bestemte alle oppslag som angikk krigens gang. Det ble et krav at redaktør Ola Berg måtte melde seg inn i NS for å kunne fortsette som redaktør, noe han gjorde, mens disponent Nils J. Hunstad og styreformann Kristian Holst gjorde en heltemodig innsats som motstandsfolk og ble arrestert. Avisens redaksjonssekretær Peder Lind-Solstad var ivrig nazist og ble utnevnt til okkupasjonsmaktens presse- og propagandasjef i Nord-Norge. På landsbasis var det i 1942 130 medarbeidere i den nazistiske avdeling for informasjon og propaganda.
Et telegram som kom til Harstad Tidende fra denne propagandaavdelingen så sent som 17. april 1945 kan stå som eksempel på hvordan redaksjonen måtte innordne seg:
«DER FUEHRERS DAGSBEFALING TIL SOLDATERNE PAA ØSTFRONTEN SKAL DANNE DET STORE OPPSLAGET PAA FØRSTESIDERN IDAG STOPP I OVERSKRIFTENE SKAL AVISENE UNDERSTREKE AT DEN SISTE SKJEBNEKAMPEN OM TYSKLAND OG EUROPAS EKSISTENS ER BEGYNT OG DER FURHERS FASTE TILLID TIL AT DET TYSKE FOLK VIL GAA SEIERRIKT UT AV STRIDEN»
Avisoppgjøret etter okkupasjonen
Før krigen hadde det vært en jevnbyrdig konkurranse mellom de tre lokalavisene Haalogaland, Folkeviljen og Harstad Tidende, men da krigen var over, hadde Harstad Tidende styrket seg økonomisk, mens konkurrentene stod på bar bakke og måtte starte virksomheten på nytt etter at de ble stoppet av okkupantene i 1941. Det hjalp lite på dette forholdet at Folkeviljen fikk en statlig erstatning på 65.000 kroner (= ca.1,5mill. 2019-kroner). Både den gang og i lang tid etter krigen har man hørt kritiske røster i Harstad som ville ha det til at Harstad Tidende urettmessig hadde skodd seg på krigssituasjonen, og at de nærmest hadde gått nazistenes ærend på bekostning av sine konkurrenter. Det ble da også reist krav om undersøkelser for å se om det var grunnlag for statlig inndragning av avisens opptjente midler under okkupasjonen. Men en høyesterettsdom angående en osloavis’ forhold til okkupasjonsmakten skapte i 1948 presedens som gjorde at anklagene mot Harstad Tidende ble lagt til side. I ettertid er det ofte blitt hevdet at rettsoppgjøret generelt ikke var rettferdig når det gjaldt det økonomiske oppgjøret med flere aviser. Det faktiske forholdet var at ingen av Harstad Tidendes styremedlemmer var NS-medlemmer, men at både redaktøren og redaksjonssekretæren var det. Redaktør Ola Berg ble da også avskjediget første dagen etter krigens slutt. Han fikk et forelegg, men slapp straff, mens tidligere redaksjonssekretær Peder Lind-Solstad, som hadde vært presse- og propagandasjef for NS-myndighetene, fikk en dom på 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40 000 kroner. (= ca. 900 000 2019-kroner). I praksis ble han satt fri i 1951. På 1950 og -60-tallet var han tilbake i Harstad Tidende, men da som korrekturleser.
Aviser i HTG
Aviser som HTG hadde eierinteresser i:
- 2009: Harstad Tidende (100%), Brønnøysunds Avis, Troms Folkeblad (100%), Bladet Tromsø, Framtid i Nord, Sortlandsavisa (80%), Vesteraalens Avis (100%). HTG eier også 38 prosent av aksjene i Avisa Nordland samt mindre aksjeposter i andre nordnorske aviser.
- 2010: Troms Folkeblad (100%), Nordavis (18,41%), Andøyposten (28,10%), Mediehuset iTromsø (95,60%), Media Nor (50%), Framtid i Nord Avisdrift (58,69%), TV 10 Harstad (100%), Harstad Tidende Multimedia (45,70%), Avisa Nordland (38%), Vesterålen Online (60%) og Harstad Tidende (100%).
Redaktører i Harstad Tidende gjennom tidene
| År | Navn | Anm. |
|---|---|---|
| 1887 | Peter Oluf Klinge | Til 1. august 1896 |
| 1896 | Jac. A. Kind (lærer) | Døde april 1897 |
| 1897 | Peter Oluf Klinge | Vikarierte «anonymt» til 1. august 1897 |
| 1897 | Bjarne Hansen | Også forretningsfører |
| 1899 | Albert Martin Espejord | Ingen navngitt redaktør fra 23. mars 1899 til 4. juli 1901. Espejord var forretningsfører, men fungerte som redaktør. |
| 1901 | Olaf Paulsen | Fra nr. 52 1901 til nr. 30 1902 |
| 1902 | Peter Oluf Klinge | |
| 1902 | Ole R. W. Klem | Fra nr. 39 1902 til nr. 91 1902 |
| 1902 | Peter Oluf Klinge | Fra nr. 92 1902 til nr. 97 1903 |
| 1903 | Gunnar Amundsen | Midlertidig |
| 1904 | Lars Mjelde | |
| 1904 | Martin Moe | Fra nr. 24 1904 |
| 1912 | Nicolai Bardal | Fra nr. 99 1912 |
| 1919 | Edvin Gangsaas | Midlertidig fra nr. 70 til nr. 110 1919 |
| 1919 | S. Engesgaard Christie | Fra nr. 111 1919 |
| 1920 | Birger Jensen | Fra nr. 169 1920 |
| 1922 | Nicolai Bardal og Edv. Gangsaas | I fellesskap fra nr. 101 1922 |
| 1923 | Ola Berg | Fra 22. juli 1923 |
| 1945 | Johan A. Iversen | Fungerende, fra 11. mai til 25. september 1945 |
| 1945 | Haakon Storøy | Fra nr. 50 1945 til nr. 48 1946 |
| 1946 | Leif B. Lillegaard | |
| 1947 | Sigurd Woll | Fra nr. 69 1947 til 1. april 1951 |
| 1951 | Johan A. Iversen | Fra april 1951 til 31. desember 1990 |
| 1991 | Odd Rikard Olsen | Fra 1. januar 1991 til 23. juni 2004 |
| 2004 | Bård Michalsen | Fra 1. juli 2004 til 1. mai 2012 |
| 2012 | Kjell Rune Henriksen | Fra 1. mai 2012 |
Samisk inn i en ny tid
Det faktum at Harstad Tidendes nedslagsfelt alltid har hatt to folk å forholde seg til har ikke alltid vært gjort særlig stor stas på av lokalavisa. Den samiske tilstedeværelse og redaksjonens forhold til dem kan tvert om sies å ha vært negativt ladet, eller i beste fall er samene og det samiske blitt neglisjert. Men vi ser at en ny prosess startet ved inngangen til 1990-åra gjennom overgangen til ny redaksjon. Den nye redaktøren så noe av storheten i innføringen av Sametinget i 1989 og feiringen av Samefolkets dag som ble innført fra 1993. Gjennom flere redaksjonelle innspill etter 2012 ser vi at respekten for det som er "annerledes" og vørnaden for kulturelle og sosiale forskjeller i stadig større grad kommer til uttrykk. På Samefolkets dag 2018 gikk avisa til det skritt å la hele første side preges av at samisk er en del av vår felles arv: All tekst ble satt på nordsamisk. Dagens lederartikkel var om mulig enda sterkere i uttrykksformen idet den ble satt på norsk og nordsamisk; en manifestasjon på likeverdet mellom befolkningsgruppene i avisas nedslagsfelt.
Landsdelens største trykkeri
Polaris Trykk på Stangnes i Harstad er største trykkeri i Nord-Norge. Her trykker både Dagbladet, Verdens Gang, Dagens Næringsliv og Aftenposten sine nordnorske opplag. Trykkeriet ble etablert i 1995 og fikk en sterk vekst helt fra starten av. I 2010 hadde bedriften ca. 35 faste heltidsstillinger og ca. 20 personer som er engasjert som sjåfører etc.
Adm. dir. i Polaris Trykk er Henry Arne Hansen.
Konsernsjef i HTG-gruppen er Rolf Asgeir Erstad.
Adm. dir. i Harstad Tidende AS var Mona Kristine Rosvold inntil sjefsredaktør Kjell Rune Henriksen overtok også denne rollen høsten 2019.
Kilder:
- Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007. ISBN 978-82-303-0952-0
- Harstad Tidende 6. september 2011: Om eierforholdet til HTG.